Kategoriarkiv: Helse

Ingen skam å snu

2 Comments

Plutselig fant jeg meg selv i en tilstand av motløshet og treningsvegring. For meg er det ingen kjent følelse. Jeg har alltid vært glad i å trene, men nå kjente jeg stadig på en følelse av alt jeg burde gjøre. Jeg burde terpe teknikk, jeg burde spenne på meg skia og presse runder uansett vær og føre. Det begynte det å haste. Den 12. mars og det skremmende Helterennet nærmet seg faretruende, og jeg kunne enda ikke gå på ski. Jeg fikk etterhvert mer følelsen av at jeg burde enn at jeg ville. Jeg presset meg opp i skiløypene og kavet meg rundt. I bakkene var jeg stiv som en stokk og falt gang på gang og slo meg gul og blå. Når snøen uteble ble jeg stresset. Da jeg fikk ny jobb, noe som i utgangspunktet var en bra ting, ble jeg stresset over at det tok fokuset vekk fra treningen. Jeg klarte ikke å glede meg til våren. Hver treningsøkt hadde noe mørkt over seg. Trening var rett og slett ikke gøy lenger. Da var det noe som protesterte i meg.

Trening har alltid vært lystbetont for meg. Jeg har alltid vært, mer eller mindre, avhengig av godfølelsen treningsøktene gir meg. Nå ble det plutselig noe jeg skulle prestere, og gleden i selve treningen forsvant. Min impulsivitet hadde tatt overhånd og jeg sa ja til noe jeg egentlig ikke ville. Plutselig ble motivasjonen min ytrestyrt og ikke indrestyrt. Det som driver meg, lek og moro, ble borte. For meg ble det for mye terping på teknikk, og jeg fikk hele tiden en følelse av å ikke mestre. Jeg har mine plikter i jobb og familie, og da er jeg opptatt av at fritiden min skal brukes til noe som gir glede. Jeg kan godt trene hver dag jeg, men da må det være noe jeg syns er gøy. Å ha mål er moro og motiverende, men da må det være noe jeg virkelig vil og ikke noe jeg gjør for å bevise noe. Jeg elsker å løpe lange løp, jeg liker å trene styrke og yoga, men på mine egne premisser. Det å kjenne på kroppen at jeg blir sterkere og raskere, og se endringer på kroppen, gir motivasjon nok for meg.

webIMG_5708

Jeg har derfor bestemt meg for å droppe helterennet. Jeg ønsker ikke å stille opp der for enhver pris. Når jeg ikke kjenner noen glede ved det så føles det heller ikke riktig. Langrenn er noe jeg vil fortsette å trene på når jeg har lyst, og kanskje blir jeg med på ett renn i framtiden, men ikke nå. Jeg har fått med meg noen tips og triks som jeg vil ta med meg på veien. Jeg har fått sansen for rulleskitrening som et alternativ til løping, og jeg har blitt kjent med noen hyggelige jenter jeg kan trene sammen med. Hvem vet, kanskje jeg til neste år blir en ivrig skigåer, eller kanskje ikke. Nå har jeg i hvert fall satt meg ett nytt treningsmål som jeg gleder meg til å nå. KK-mila i september er mer min greie. Der kan jeg løpe favorittdistansen min på 10 km, og til og med ha muligheten til å oppnå en grei tid. Jeg har jo vært så heldig å hatt PT-timer og fått treningsopplegg av selveste Ingrid Kristiansen. Nå er jeg supermotivert, og jeg gleder meg til en aktiv vår og sommer.

DSC_0107

Har du satt deg noen treningsmål som får deg til å sprette opp om morgenen og glede deg til neste treningsøkt? Hvis ikke kan det kanskje være lurt å vurdere om det du driver med virkelig gir deg glede, eller om det er noe annet som du kunne fått mer glede av. Jeg har virkelig fått erfart hvor viktig det er at målet er indrestyrt for at det skal virke motiverende. Med en gang det føles som press og stress kan det være lurt å tenke igjennom hvem du egentlig gjør det for. Målet bør gi deg litt positive kilinger i magen. Gir det deg ikke det er det bedre å ikke ha et mål i det hele tatt, tenker jeg. For et mål du forbinder med noe negativt, eller som vekker dårlige følelser i deg, kan rett og slett ha motsatt effekt og ødelegge treningsgleden. Husk at trening alltid, først og fremst skal være GØY!

passion in life 3

Når motivasjonen svikter

Leave a comment

webIMG_5775

Det er ikke alltid det er like lett å holde motivasjonen oppe. Når man nok en gang går på en smell under slankekuren, når man ikke lenger ser meningen i det man driver med, når de positive tilbakemeldingene lar vente på seg, når folk ikke legger merke til hvor hardt du jobber, da kan det virkelig være vanskelig å holde motivasjonen oppe.

Selv må jeg innrømme å flere ganger ha spurt meg selv om det egentlig er noe vits i å studere, skrive og jobbe med helse, kosthold og trening. Jeg har virkelig lagt mye tid, arbeid, energi og ikke minst penger i dette. Selv om dette er noe jeg virkelig brenner for, kan frykten melde seg. Har jeg egentlig noe framtidig jobb i dette, eller kaster jeg bort tiden min? Jeg har lyst til å satse, men mister stadig motet. Motivasjonen min kan i perioder vingle noe voldsomt. Noen ganger blir jeg provosert og lei av helsehysteriet og skulle egentlig ønske at jeg jobbet med noe helt annet, men innerst inne vet jeg at detter er et slags kall i livet mitt.

Jeg blir stadig konfrontert med sterke meninger, spesielt når det gjelder kosthold. Mange har en mening om dette og liker å diskutere. Av og til kan jeg bli lei av å måtte snakke om trening og kosthold i tide og utide. For meg er det mitt fagfelt og ikke den jeg er. Mange tror at siden jeg jobber med dette liker jeg å snakke om det hele tiden. Som om en tannlege liker å snakke om tenner hele tiden liksom. Jeg kan fort bli satt i bås som en av disse kostholds- og treningsfolka. Et sted jeg ikke helt føler at jeg hører hjemme. Jeg er helsepersonell og ønsker å hjelpe folk til bedre helse, på en måte jeg har troa på.

Når du blir motarbeidet, kanskje ikke direkte, men du føler at folk rundt deg ikke har troa, når du begynner å sette spørsmålstegn ved det du driver med, når folk latterliggjør det du driver med, da kreves det virkelig styrke for å stå imot. Det er lett å gi opp i en sånn situasjon, å gå tilbake til det trygge og behagelige. Flere som har lagt om kostholdet for å gå ned i vekt kan få kommentarer som: «Har du blitt sånn nå, at du ikke kan ta et kakestykke på kafe engang.» etterfulgt av et oppgitt sukk. Det enkleste er å bare fortsette i gamle spor, så du slipper å få kommentarer. Folk lar deg være i fred. Å stå imot presset, å stå på når du blir motarbeidet, det krever en enorm styrke.

Hva gjør man når man ikke kan kontrollere den ytre påvirkningen? Kanskje er det bare noe man må lære seg å leve med? Kanskje må man rett og slett bare stålsette seg og gjøre det man ønsker uansett. Jeg tenker som så: Det vil alltid være noen som liker deg og noen som ikke liker deg, noen som hyller ditt arbeid og noen som ikke liker det du gjør. Ta imot hyllesten og la kritikken prelle av som vann på gåsa, hvis den ikke er konstruktiv da. Tenk to sekunder på om det var sagt for å hjelpe deg, eller om det var sagt i affekt, av en som sliter med sitt. Gjør noe med det, eller legg det vekk. Ikke la det gjøre så du mister troa på deg selv og din innsats.

Mange har fått opp øynene for trening og sunt kosthold om dagen, men samtidig har det i den andre enden vokst opp en motstand. Helse, kosthold og trening har blitt et vanskelig tema å jobbe med, syns jeg. Man har lett for å støte noen. Det er et sårbart tema for mange. Jeg har så lenge jeg kan huske vært opptatt av helse og hvordan man på best mulig måte kan tilstrebe, eller opprettholde en god helse. Jeg syns kroppen og hvordan den fungerer er utrolig spennende. Trening og sunt kosthold har vært en naturlig del av livet mitt. Hvorfor begynner jeg nå å sette spørsmålstegn om det er dette jeg egentlig vil? Jo, fordi jeg blir preget av samfunnet. Det er derfor jeg stadig spør meg selv om det er verdt det. Jeg spør meg selv: Har jeg egentlig noe nytt å tilføre, er min kunnskap egentlig nødvendig, er det verdt å kjempe for?

Svaret er ja. Det er verdt å kjempe for, og jeg har noe å gi. Jeg hadde en drøm i natt, der jeg var gravid. En liten baby lå og kravlet helt vilt inni magen min. Jeg tror det er akkurat det jeg går og bærer på. En liten baby i form av en nyoppstartet bedrift. Frykten og spenningen for fødselen begynner å melde seg. Jeg er redd, redd for å ikke lykkes, redd for at jeg ikke skal være bra nok, redd for at det skal bli en fiasko. Det sies jo at det er rett før det løsner at man føler den største smerte og motstanden. Som fødselsriene før en fødsel. Jeg kan ikke gi opp nå. Jeg må føde denne «babybedriften». Så lar jeg frykt og negative stemmer ryke og reise. Jeg må tro på meg selv og hoppe i det. Man må våge for å vinne!

motivasjon

Ved å dele dette ønsker jeg å sette lys på hvor viktig det er å ikke la seg knekke når man jobber mot noe. Ikke la ytre påvirkninger ødelegge motivasjonen din. Stå på for det du tror på!

 

Veien til Helterennet – Motivasjon og mestring

Leave a comment

Jeg har som nevnt i forrige blogginnlegg meldt meg på Helterennet som foregår på Rauland i mars. Jeg skal da gå hele 42 km. med ski på beina! Med så å si null skierfaring så kan man trygt si at det er et noe ambisiøst mål, men likevel føler jeg meg motivert og kjenner at jeg gleder meg. Av en eller annen merkelig grunn føler jeg selv at det er noe jeg kommer til å mestre. Jeg har nok litt den pippi-mentaliteten hvor jeg tenker at ”Det har jeg aldri prøvd før, så det klarer jeg helt sikkert”. Jeg har en tro på at jeg kan klare det meste bare jeg vil det nok og jobber hardt og fokusert nok. Kanskje er jeg en smule naiv eller mangler selvinnsikt, men jeg lever godt med det. Jeg tenker som så at jeg gjør det jeg kan for å forberede meg, stiller på startstreken og fullfører – koste hva det koste vil. Og går det galt så er ikke det verdens undergang heller 🙂

Pippimentalitet

Å bygge stein for stein

Det å ha hårete mål å jobbe mot, starte der du er og bygge stein for stein gir livet mening og litt ekstra spenning i hverdagen, syns jeg. Det er ikke nødvendigvis selve måloppnåelsen som er det beste, men bare det å være i selve prosessen, når man merke framgang og ser at man utvikle seg dit man vil. Jeg tror også at det å kjenne mestring på et område fort kan smitte over på andre områder i livet. Man kjenner at man får ting til og det gjør også at man får selvtillit, energi og overskudd i hverdagen.

Hvis man går i de samme gamle sporene dag ut og dag inn, uten å reflektere over hva man bruker tiden sin på kan man fort miste litt gnisten og livet kan rett og slett føles litt meningsløst. Alt blir uoversiktlig, tiden strekker ikke til for alt en mener at en burde ha gjort, og stressnivået øker.

Verdier

Det lønner seg å stoppe opp og ta en liten vurdering av egne verdier og se hva du innerst inne ønsker i livet før du setter deg mål. Det å sette mål som er i samsvar med egne verdier er viktig for at du skal holde ut i tunge perioder. Du bør tenke etter om målet er viktig for deg eller om du gjør du det for noen andre? Hvis det ikke er viktig nok for deg og du ikke har klarlagt helt hvorfor du jobber mot dette målet så er det fort å miste motivasjonen etter hvert. I tillegg er det viktig at målet og det som kreves for å nå målet er tilpasset den livssituasjonen du er i. Det bør ikke gå utover ting som betyr noe for deg. Tenk igjennom hva dette må gå på bekostning av. Har du noe som opptar tiden din som du kan kutte ut for å få tid til å gjøre jobben som kreves for å nå målet ditt? Som for eksempel å ta en løpetur istedenfor tv-titting om kvelden. Målet bør som sagt være så viktig for deg at du mener at jobben er verdt det. Når du tenker på målet ditt bør det vekke en gnist i deg som får deg til å ønske å jobbe hardt mot det.

webIMG_5635

Foto: Helene Jacobsen

Fokus

Det er viktig å holde fokus, bevisst prioritere og sette av tid til å gjøre det somkreves for å kunne nå målene. Jobbe målrettet og rydde av veien alle hindringer som kun stjeler av tiden din. Av og til kan det være lurt å stoppe opp og tenke: bringer dette meg nærmere målet mitt? Jeg leste i Bertrands bok ”Nå” der forfatteren fortalte om at Obama og Steve Jobs bruker de samme klærne hver dag for å minske antall uviktige valg i hverdagen. Obama veksler mellom en blå og en grå dress, mens Steve Jobs alltid går med jeans og en høyhalset svart genser. Da har de mer tid å bruke på de viktige tingene i livet. Det syns jeg var så artig bilde på hvor viktig det er å være bevisst på hva man bruke tiden sin på. Vi tar ekstremt mange valg i løpet av en dag. Ved å forenkle og eliminere de situasjonene som ikke har så mye betydning i den store sammenhengen så har du mer tid på det som virkelig betyr noe. Har du mange tidstyver i din hverdag? Prioriter og fokuser!

Målrettet trening framover

Jeg har nå satt meg et mål som jeg er super gira på å oppnå. Jeg nyter hvert steg mot målet fordi jeg kjenner at dette er noe som jeg gleder meg til å være med på og det er med på å gi meg energi og livsglede i hverdagen. Dette gir mening for meg.

webIMG_5711

Foto: Helene Jacobsen

Har du satt deg noen mål som får deg til å sprette opp av sengen om morgenen for å gripe dagen? Hvis ikke kan jeg anbefale det på det sterkeste.

Mer om hvordan du kan sette deg SMARTE mål har jeg skrevet mer om i dette innlegget.

Fant meg selv med Sportsjentene og Ingrid Kristiansen

Leave a comment

I det siste har jeg vært igjennom en slags ”finne meg selv” periode. Jeg har trengt å stoppe opp for å finne ut hva jeg egentlig vil, hvor jeg vil og ikke minst hva jeg ønsker å formidle ut til andre. Jeg har alltid vært opptatt av mat, fysisk aktivitet, kropp og helse. Jeg er svært fascinert av hvordan vi kan bruke kroppen og hva slags effekt vår livsstil har på kroppen vår. Jeg føler at nå som det har blitt så mye fokus på trening og kosthold i media så blir jeg på en måte en av alle de som prøver å presse på folk det å spise sunt og trene. Som kostveileder (med mangel av ord fordi jeg med en bachelor i ernæringsfysiologi ikke lenger kan kalle meg for ernæringsfysiolog) og personlig trener blir jeg satt i bås med mange, og fordi jeg selv ikke har noe problemer med vekten eller andre fysiske ting så har jeg merket at jeg fort kan provosere noen. Jeg kan for noen virke litt sånn: gjør som meg, spis som meg og bli som meg. Derfor trengte jeg rett og slett å stoppe opp og tenke over hva jeg egentlig formidler ut og om jeg får fram det jeg ønsker. Jeg tror at jeg fort kan bli sett på som en ”helsefreak” og for de som kjenner meg godt så vet de at det er det motsatte av det jeg er. Jeg har et veldig avslappet forhold til mat og trening selv.

IMG_3982

Jeg er mye i aktivitet fordi jeg liker det, jeg spiser ikke godteri i uka, jeg spiser ofte (og ikke alltid så lite), jeg spiser til jeg blir mett – verken mer eller mindre, jeg liker å lage mat og bruker friske naturlige råvarer fordi det er det jeg liker best, jeg har aldri telt kalorier og jeg spiser alt av mat (og da mener jeg absolutt alt) – der har du meg, kort oppsummert. Jeg føler at det som er viktig for meg å få fram er at jeg ønsker å inspirere, ikke imponere. Jeg er selv veldig opptatt av helse fordi jeg har jobbet i helsevesenet i 16 år og som tidligere sagt syns det er spennende hvordan vi selv, på en naturlig måte kan påvirke kroppen vår og på en måte styre helsen vår ganske mye selv. Jeg prøver meg selv mye fram og jeg feiler ofte. Men etter å ha tenkt litt og prøvd meg litt fram føler jeg nå at jeg begynner å finne min greie.

Sportsjentene har gjort meg uredd

I det siste har jeg blitt inspirert til å prøve nye ting gjennom Sportsjentene som drives av Elin Årseth. Der var det akkurat som om jeg fant en missing link, en viktig brikke falt på plass da jeg ble introdusert for dette spennende kurskonseptet. Her kan jeg få lov til å leke, prøve nye ting med kroppen. Det er akkurat det jeg også brenner for. Det er aldri for sent å begynne, det er aldri for sent å finne en ny idrett eller hobby. Her har jeg fått prøvd meg både fysisk og mentalt på mange forskjellige måter.

11910920_10201083812934233_936748690_n

Det som er så spennende med dette konseptet er at man blir så bevisst på hvor viktig det er med hva slags innstilling man har. På alle samlingene så har Elin en bit med mental trening hvor det først og fremst blir satt fokus på det å utfordre seg selv, være tilstede, tørre å være i en læringsprosess og tørre å delta selv om du ikke er best. Det har vært en læringsprosess for meg som jeg føler at jeg har hatt veldig godt av. Jeg har unngått å gjøre mye jeg har hatt lyst til fordi jeg ikke trives med å ikke være av de beste. For eksempel har det å ta opp igjen løpingen bydd på problemer fordi jeg ikke tør å være med på løp der jeg vet at jeg ikke er av de beste. Jeg har hatt lyst til å være med på gateløp, men har ikke stilt opp fordi jeg er redd for å være en av de som kommer heseblesende langt bak i feltet. Da blir det liksom så tydelig hva slags form jeg er i (Som om noen egentlig bryr seg om det). Spesielt er dette ubehagelig når jeg en gang i tiden har vært god til å løpe. Det ligger en stemme langt baki der som sier: ”Nå må du ikke skuffe, Camilla!” Det er dette Elin med Sportsjentene har hjulpet meg til å endre på. Nå har jeg lært meg til ikke å bli sint på meg selv, eller frustrert, om jeg tryner på rulleski eller kommer inn som sistemann. Det er moro bare å være i prosessen. Jeg blir bare mer og mer giret på å lære nye ting. Jeg føler nesten som om ingenting er farlig lenger. Nå har jeg på en måte ”tryna” så mange ganger – bokstavelig talt, at jeg ikke bryr meg lenger. Jeg har det bare gøy. Nå gleder jeg meg til hver trening for å se om jeg har blitt bedre. Jeg følger min egen prosess uten å sammenligne meg med andre, bare lære av dem. Nå syns jeg bare at det er moro at det er med noen som er bedre enn meg for da kan jeg snappe opp nye triks. Sportsjentene har hjulpet meg masse med min mentale innstilling til trening og jeg har lært meg å leke mye mer og at det ikke er noe farlig å ”gå på tryne”. Det er bare å ”gønne på” og la det stå til. Nå går jeg konstant med skrubbsår etter rulleskitrening og jeg bærer dem med stolthet 😉 Jeg anbefaler deg også til å begynne å leke. På kursene til Sportsjentene så har Elin med seg dyktige instruktører til de ulike kursene. Til nå har jeg vært med på to løpekurs, rulleskikurs og jeg har nå meldt meg på oppkjøring til helterennet og gleder meg som en unge!

Elin Aarseth beskriver konseptet sitt slik:

sportsjentene er for alle jenter/damer som ønsker å lære idrett i et trygt og ivaretagende miljø. Alle er likeverdige uansett hvilket sportsutstyr eller tidligere erfaring man har. Jenter har ofte prestasjonsangst og tror at alle de andre er mye bedre, bedre trent eller tryggere enn dem selv. Dette er jo oftes bare tull, vi er ikke så ulike noen av oss ! Det er fokus på god faglig kvalitet i formidling av alle idrettene.

Informasjon om kurs og mer om Sportsjentene kan du finne på Sportsjentene.no

Link: Sportsjentene

PT-time med løpedronninga Ingrid Kristiansen – back to basic

Jeg har også hatt PT time med løpedronninga Ingrid Kristiansen i det siste. Vi hadde en utrolig inspirerende samtale. Der fant jeg også noe av meg selv og det jeg brenner for. Den genuine interessen for hvordan man kan bruke kroppen. Vi snakket om hvordan blader og aviser ødelegger den sunne idrettsgleden. Hvordan trening blir satt inn i faste maler. Som hun sa: Skal du bli god på å løpe så løp. Så enkelt og greit 🙂 Nå er det så mye fancy greier rundt treninga at det blir for avansert. Mange som begynner å trene får rett og slett ikke tid til alle disse dikkedarene, eller det går utover andre områder i livet. Det gjelder å infiltrere trening der det er naturlig. Putte det inn i timeplanen der du er. Kanskje har du ikke tid til å reise på treningssenteret. Kanskje din trening i dag blir å ta sykkelen til og fra jobben istedenfor å ta bilen.

Det viktigste jeg lærte av Ingrid Kristiansen var å holde det enkelt – gå ”back to basic”. I tillegg er det et stort problem for tiden at mange overtrener. Her er det kvaliteten på treninga som er det viktigste hvis du skal bli god på noe. Det å trene smart. Ikke kjøre hver økt til du ligger og spyr i grøfta. Trening skal ikke bare være et slit, men først og fremst gøy!

Starter nå for meg selv på Osebakken

Etter tenkepausen min har jeg nå bestemt meg for å starte for meg selv. Jeg har leid et lokale på Osebakken i Porsgrunn der jeg skal drive kostveiledning og trening. Jeg ønsker at dette skal være et tilbud for alle som ønsker å komme i gang med trening, for de som sliter med motivasjonen, for de som ikke ønsker å være medlem på et treningssenter, men også for de som er medlem av et treningssenter og trenger hjelp til veiledning av øvelser og sette opp en tilpasset treningsplan, for de som trenger hjelp til å organisere hverdagen slik at treningen glir inn som en naturlig del og ikke bare blir enda et stressmoment i hverdagen. I tillegg vil jeg som bachelor i ernæring tilby god kostveiledning tilpasset deg og din hverdag. På Osebakken vil jeg tilby trening både inne og ute – styrke og kondisjon, etter behov.

IMG_5406

Jeg har et brennende ønske om å hjelpe folk opp av sofaen og til å få et sunt og godt forhold til mat og trening. Jeg ønsker å hjelpe folk til å finne sin greie slik at man ikke lenger lar seg lure og forvirre av alle tipsene i blader og aviser som kun er der fordi de vet at det selger. Jo flere som finner sin greie jo mindre makt vil media og reklame ha på folk. Her ønsker jeg å bidra 🙂

Fra kropp til helse – fra perfeksjon til glede

Leave a comment

funksjoner

Jo mer jeg har jobbet med og studert emnet kropp og helse, jo mer oppmerksom har jeg blitt på viktigheten av det å ha et sunt perspektiv på dette området. Det er fort gjort å la seg rive med av medienes endeløse mas om hvordan man burde se ut, hva man burde spise, hvordan man skal te seg og kle seg. Det er fort gjort å bli fanget av dette og jobbe mot det som idealiseres i mediene, der det estetiske, vakre blir hyllet og beundret. Jeg tror at mange kunne fått det bedre med seg selv ved å snu dette perspektivet og konsentrere seg mer om å bygge en sunn og glad kropp for sin egen del og for å oppnå best mulig livskvalitet.

Jeg ser mange som starter fulle av treningsglede, og som er sunne forbilder i forhold til trening, der utseendefokuset dessverre tar mer og mer overhånd. Man blir mer og mer opptatt av å vise fram kroppen sin framfor å fremme og inspirere til en sunn livsstil. Det er ok å være stolt av seg selv, men jeg tror ikke man har det bra selv når fokuset kun er på kroppens utseende og man mister synet av hva som skjer på innsiden av den vakre kroppen. Det er nemlig ikke sånn at de kroppene som ser mest veltrent ut nødvendigvis er de som har den beste helsen.

Vi lever i et samfunn hvor selvrealisering står i høysete. Vi vil bli sterkere, flinkere, penere. Vi vil oppnå suksess, bli applaudert og beundret. Mange går over lik for å komme seg opp og fram. Vi sluker selvhjelpsbøker som skal gi oss superkroppen på kortest mulig tid og oppnå suksess på alle områder i livet. Vi pumper jern på treningssenteret for å få en stram muskuløs kropp vi kan vise fram, og roper: se hvor vellykket jeg er!

Alt dette jaget etter lykke, gjør det oss egentlig lykkeligere, og er det bra for helsen vår? Kanskje kan det at du tenker at du fortjener det beste og søker etter egen lykke, gjøre at du bare blir mer ulykkelig? Kanskje kan det at du forsvinner inn i din egen boble gjøre at du etter hvert kjenner en tomhet? Mange ungdommer sliter med psykiske problemer. De er i en slags apatisk tilstand. ”Hva er meningen med livet?” De har jo alt. Nå er det om og gjøre å bygge høyest mulig tårn og stille seg på toppen og vinke ned til de andre der nede. Hvem vinner? Hvem er best? Hvem får flest ”likes” og følgere på instagram og facebook? Kanskje ser vi verden i et så snevert perspektiv at livet blir meningsløst. Jeg tror at det å endre fokuset her kan være uhyre viktig.

Jeg tror vi alle har et behov for å bety noe for andre. Vi har et behov for et samfunn som bygger på kjærlighet og omsorg. Jeg tror at det er det alle ønsker innerst inne. Men mediene minner oss på at vi ikke lever et vellykket liv før vi har fått en smal midje og sprettrumpe sammen med en flott innredet villa med velstelt hage og pene, små veloppdragne barn som kan sitte pent på restaurant.

Som kostveileder møter jeg stadig triste mennesker som har et utrolig negativt syn på seg selv. Fokuset er på hvordan de ser ut i forhold til idealkroppen. De har ofte et veldig lavt selvbilde på grunn av samfunnets kroppsidealer. Disse kroppsidealene som er uoppnåelig for de fleste rett og slett fordi vi er skapt forskjellig. Vi skal ikke se like ut. Hva er da vitsen med å sammenlikne seg med andre? Hva med å bytte fokus fra å oppnå den perfekte kroppen til det å ta vare på kroppen sin for å forebygge sykdom, leve lenge og kunne ha overskudd og energi til å jobbe og kunne følge opp barn og barnebarn. Og ikke minst være takknemlig for alt det vi klarer å utføre med kroppene våre.

Positive-tanker

Lev livet nå og vær stolt av den kroppen du har!

Trening er den beste medisin

Leave a comment

IMG_3940

Nå har jeg nettopp hatt avsluttende eksamener på Active Education og er utdannet personlig trener og fitnessinstruktør. Det har vært så utrolig lærerikt og morsomt å være med på dette studieprogrammet. Selv om det var deilig å bli ferdig så var det nesten litt trist at det var slutt også. Jeg hadde bare lyst til å lære mer. Samlingene var også helt topp. Bra opplegg med mange hyggelige mennesker og flinke lærere. Jeg ble virkelig inspirert til å jobbe med dette og spre treningsgleden videre til andre. Jeg ser bare mer og mer  hvor viktig trening er i forhold til god helse og god livskvalitet. Trening gir ikke bare overskudd og glede, men er også viktig for å forebygge og behandle en rekke ulike helseproblemer og sykdommer. Som sykepleier er det dette helseperspektivet som spesielt opptar meg. Etter å ha fått undervisning og fått prøve meg på en rekke ulike treningstyper ser jeg at det finnes noe for alle og enhver, og det er aldri for sent å begynne.

I etterkant av studie har jeg mange tanker rundt fysisk aktivitet og helse. Det forundrer meg litt hvor lite brukt trening er ute i helsevesenet i forhold til hvor viktig og helsefremmende det er, også for eldre. Jeg føler at jeg har fått et nytt syn på hvordan kroppen henger sammen og hvordan livsstilen vår påvirker sykdom og helse etter at jeg har gått ”bachelor i ernæringsfysiologi” og nå PT-studiet. Så mye vi kan gjøre på en naturlig måte framfor å reparere med medisiner og kirurgi på mange sykdommer som i utgangspunktet kunne ha vært unngått. Ikke bare er trening bra mot fysiske sykdommer som for eksempel diabetes, hjerte- karsykdommer, kreft, muskel- og skjelettplager, men er også viktig i forhold til psykisk problemer som angst og depresjon. Trening fungerer godt både som smertestillende og lykkepille i mange situasjoner. Selvfølgelig forutsatt at det er tilpasset den enkeltes situasjon og tilstand.

Samfunnet vårt er lagt opp for en stillesittende livsstil, med mye tilgang på usunn mat. Ikke rart at mange får problemer med overvekt og livsstilssykdommer. Vi vet alle hvor lett det er å bli liggende i sofaen når man først legger seg til. Hvor tung dørstokkmila kan være når det er lenge siden man har trent. Kroppen venner seg fort til en stillesittende livsstil og den glemmer fort hvor godt det er å være i god form. Mange kvier seg også for å trene fordi de er redde for å gjøre ting som vil gi kroppen ubehag og smerter. Vi er vanedyr og trives i komfortsonen. Hva er vitsen med å presse seg når man har det greit som man har det? Poenget er bare at man kunne hatt det så mye, mye bedre hvis man begynte å gjøre en innsats for å ta vare på kroppen sin.

Folk som trener mye kan fort bli oppfattet som strebere og selvopptatte av de som ikke trener. De kan syns at det virker meningsløst å melde seg på Birken, maraton og lignenede og trene beinhardt mot dette. Men det å trene mot et mål kan gi ekstra livsglede og en mestringsfølelse som sprer seg på andre områder i livet. Føler man seg på topp så vil det også gagne menneskene rundt en. Det er absolutt ikke noe hysterisk over det. La deg inspirere og ikke irritere av sprekingene der ute.

Framover tenkte jeg å legge ut forslag til ulike treningsmetoder slik at du kanskje kan bli inspirert til å prøve litt forskjellig. Kanskje finner du din favoritt.

just do it

Hva er din lidenskap?

Leave a comment

passion in life 4

Da jeg var liten elsket jeg å løpe. Jeg gikk på friidrett fra jeg var 10 til jeg var 18 og min passion var å løpe langt. Jeg fikk høre at jeg er en typisk løpetype og løping lå naturlig for meg. Jeg var avhengig av å løpe. I perioder jeg ikke fikk løpe ble jeg rett og slett litt sur og grinete. Var jeg tung til sinns var min resept å løpe meg en tur. Da jeg drev friiidrett var det stort sett sprint og mellomdistanse å velge mellom på stevnene, men det var i gateløpene jeg gjorde det best. Når jeg bare kunne la beina rulle bortover gater og i terreng var jeg happy. Det er en nydelig følelse når kroppen er i form og man har følelsen av at man svever bortover. Den følelsen hadde jeg ofte den gang.

løping

Lenge har jeg glemt at jeg er en løper. Etter hvert som jeg ble voksen kom det flere og flere andre ting inn i livet. Alle pliktene. Alt som følger med voksenlivet. Selv om jeg ikke nødvendigvis hadde mer å gjøre ble livet mer alvorlig. Jeg glemte å leke, jeg glemte hva som ga meg glede. Ikke det at jeg helt sluttet å være glad, men opp i alle forandringene som skjer i prosessen med å bli voksen glemte jeg min virkelig ”passion in life”.

passion in life 3

I det siste har jeg gang på gang blitt minnet om at jeg er en løper. Kroppen min roper til meg at jeg må ut å løpe så fort jeg hører noen snakke om løping, jeg ser en overskrift som omhandler løping eller ser bilder av noen som løper. I det siste har jeg slukt alle bøker som omhandler løping samtidig som jeg mer og mer har identifisert meg med løperne. Nå er jeg i gang med løpingen igjen samtidig som lykkefølelsen øker. Jeg har funnet tilbake til min lidenskap.

passion in life 2

Jeg tror mange har det som meg at vi som voksne har helt glemt å leke. Vi har glemt hva vi virkelig elsker å gjøre. Hva var din lidenskap da du var barn? Var du glad i å synge, spille teater, spille fotball, turne, danse eller gå på ski? Finn tilbake til din lidenskap og gjør deg selv den tjenesten å sette av tid til den. Det vil gjøre livet så mye mer meningsfylt og gi bedre livskvalitet og mer energi i hvardagen, tror jeg. Husk at du gjør ikke bare deg selv, men også de rundt deg en tjeneste ved å sette av litt egentid til å gjøre det du virkelig elsker. Det vil garantert gjøre deg til en mye triveligere person å være sammen med 🙂

God påske!

 

Få bedre helse med kognitiv terapi

Leave a comment

mindfulness_image

I går var jeg på et spennende foredrag, i regi av sykepleieforbundet, som handlet om kognitiv terapi. ”Det er ikke hvordan du har det, men hvordan du tar det” var overskriften på foredraget til den dyktige psykiatriske sykepleieren.

Jeg har alltid vært fascinert av hvor mye vi kan styre ved å være bevisst våre egne tanker. Tankens kraft, som det heter. Jeg har tidligere lest boken ”Sjef i eget liv” av Ingvald Willhelmsen som handler om dette. Jeg kan virkelig anbefale den boken for deg som vil lese mer om dette emnet.

images

Det er nettopp sjef i eget liv man blir når man setter seg i førersetet og begynner å bli mer bevisst sine tanker, følelser og handlinger og hvordan disse henger sammen. Ikke bare flyter bevisstløst med i sitt eget liv. Mange ganger handler vi automatisk på innkjørte tankemønstre som gjør at vi kommer inn i uheldige spor og lever halvveis tilstede. Dette kan gi grobunn for blant annet depresjoner, dårlig selvfølelse og angst.

Overført til min praksis tror at jeg som sykepleier/kostveileder og mine pasienter/klienter kan få det bedre, gjøre en bedre jobb og få en bedre helse ved å benytte det som kalles kognitiv terapi. Kognitiv terapi er utrolig effektivt når man ønsker å endre på innkjørte uvaner.

 

Hva er kognitiv terapi

Kognitiv terapi handler, som sagt, om å endre på tankemønstre for videre å kunne endre på følelser og hvordan man takler ulike situasjoner.

Vi ser alle verden på ulike måter. Vi kan si at vi har på oss ulike briller med ulikt filter. Vi filtrerer ut det som er viktig for oss. Veldig ofte er det ting som vekker følelser i oss og da spesielt det som vekker ubehag.

images-3

 

Våre tankefiltere avhenger av:

  • Genetikk (personliget)
  • Miljø – Hva du er foret med i oppveksten
  • Leveregler – Ideer, antagelser

 

For eksempel kan en hendelse som at en du kjenner ikke hilser på deg i butikken vekke ulike tanker og følelser avhengig av hva slags filter du ser igjennom. Har du dårlige tanker om deg selv kan du fort tenke ”Hun hilser ikke, hun er sikkert sur på meg for noe”. Dette er en antagelse. Har du en bedre selvfølelse kan det hende at du tenker ”Hun er sikkert stresset så hun så meg ikke”. Det er også en antagelse. Man kan aldri vite hva som skjer i andres hode før man spør. Man kan kun styre det som skjer i ens eget hode. Heldigvis får en si, ellers hadde det vært utrolig mye å holde styr på.

images-1

Negative automatiske tanker

En hendelse fører til at følelser vekkes i oss. Bak disse følelsene ligger det tanker. Men fordi vi tenker ekstremt mange tanker i løpet av en dag er vi laget slik at noen tanker skjer av seg selv uten at man er dem bevisst. Man handler på autopilot. Slik vil en hendelse automatisk vekke en reaksjon i oss som igjen får oss til å handle på en bestemt måte.

Negative automatiske tanker eller ”pop up” tanker er spontane tanker som ikke er et resultat av logisk tenkning. Disse tankene kan likevel virke troverdig for den som tenker dem. Og jo oftere og mer man tenker dem, jo mer troverdig virker de. For eksempel ”Nei, jeg klarer ikke det” er en slik tanke. Det ligger ikke noe logikk bak den, men allikevel tror man på den. Disse tankene er negative og urimelige og ofte dannet på bakgrunn av opplevelser i løpet av oppveksten. Kanskje kan det ha vært en enkel kommentar fra en venninne som har utløst denne tanken, eller at vi sammenligner oss med andre. For eksempel forbilder vi har fra mediene. I ungdomstiden er vi svært påvirkelig og formelig og det er lite som skal til for å plante slike negative tanker. Det er viktig å få røsket dem opp med roten og plante nye positive, mer realistiske tanker.

positiv tankegang

Dysfunksjonelle tanker

Ved dysfunsksjonelle tanker sammenblander man ideer. For eksempel ”Hvis jeg ikke klarer dette er jeg udugelig» (Svart/hvitt-tenkning). Man blander her tanken om at man ikke klarer en bestemt ting med den man er. En bestemt hendelse får urimelig stort omfang. Ved dysfunksjonelle tanker kan følelser oppleves som et bevis. For eksempel ”Jeg er så nervørs, det blir galt uansett hva jeg sier”. Dysfunksjonelle tanker kan føre til vonde følelser og gjøre at man kan bli urimelig sint. Det kan også føre til skyldfølelse ”Jeg burde gjøre sånn og sånn” – man tar på seg skyld. Dysfunksjonelle tanker kan også være katastrofetanker som : ”Hva om jeg mister kontrollen”, ”Jeg kommer til å miste pusten” eller ”Jeg kommer til å dumme meg ut”. Dette kan føre til at man unngår visse situasjoner og det kan virke begrensende for personen som kanskje unngår å gjøre ting han egentlig vil.

ABC-modellen

ABC-modellen er en modell som viser hvordan uheldige tanker blir til uheldige følelser og handlinger.

Der:

  • A er situasjonen (Activated events)
  • B er tankene (Belifs)
  • C er følelsene (Consequences)
  • D er alternative tanker

 

  1. A) En situasjon/hendelse kan her være en mislykket slankekur.
  2. B) Dette kan utløse tanker som: ”Jeg er og blir misslykket”, ”Jeg eier ikke disiplin”
  3. C) Følelser som vekkes utifra disse tankene kan være: Skyldfølelse, tristhet, oppgitthet, apati
  4. D) Erstatte de negative tankene med positive, realistiske tanker

En hendelse kan etterhvert føre til at pasienten går rett over i følelsene og hopper over tankene. En mislykket slankekur kan direkte føre til skyldfølelse, apati, tristhet og oppgitthet. Her er det derfor viktig å få frem hvilke tanker som ligger bak. Mange går direkte på følelsene og prøver å døyve disse, men da vil man bare dekke over et problem som vil komme igjen helt til man gjør noe med tankene som ligger bak. For eksempel er det mange som prøver å døyve vonde følelser med nytelsesmidler som sjokolade, røyk, alkohol og annet som i lengden ikke er bra for dem, men kan være med på å grave dem dypere ned i gjørma.

 

Ved å ta tak i tankene og endre dem til mer positive tanker vil det igjen påvirke følelsene som oppstår i disse situasjonene.For eksempel ved å tak i en tanke som «Jeg er nervøs, folk syns jeg er rar» til «Jeg er nervøs og det er helt greit. Det gjør meg bare mer skjerpet og tilstede». Da vil sommerfuglene i magen kanskje etterhvert bare bli spennende og vonde følelser kan bli til gode.

Følelser vil komme og gå. Det er viktig å lære seg å ikke henge seg for mye opp i dem, men prøve å tåle å stå i dem. Det er ikke følelsene som er det viktigste, men hvordan vi tenker. «Det er kun tankene som begrenser deg» leste jeg et sted, og det er så sant. Tenk hvor du vil være uten alle de begrensende tankene. Ved å forandre dem en etter en er sjansen stor for at du vil nå så langt du vil 🙂

Positive-tanker

 

Gi deg selv og maten verdigheten tilbake

Leave a comment

 epler-001

Dagens samfunn er preget av mye stress. Vi løper fra det ene til det andre. Denne stressende livsstilen gjør at mange av oss bærer på en indre uro. Vi tar oss ikke tid til å stoppe opp og puste i hverdagen. Vi tar oss ikke tid til å lytte på kroppen og dens behov, og den indre uroen vokser seg større og større.

Denne måten å leve livet på kan også gå utover vårt forholdet til maten. Kroppen gir klare signaler på hva den trenger og ikke trenger. Problemet er at alle impulsene og forstyrrelsene i hverdagen overdøver disse signalene.

Mat og matlaging har nå fått en nedprioritert rolle manges liv. Man spiser fordi man er sulten og tenker ikke stort på hvor maten kommer fra, hvordan den er prossesert og bearbeidet. Før i tiden sto man over grytene i timesvis. Alt ble laget fra bunnen av med friske, naturlige næringsrike matvarer. Maten ble laget med kjærlighet og måltidet var et hyggelig samlingspunkt.

Nå spiser mange på farten. En brødskive i handa, i bilen, på vei til jobb. Mat fra kantina på jobb. Man handler noe lettvint til middag på vei hjem fra jobb – gjerne noe som bare kan varmes opp. Kanskje blir det også en sjokolade i butikken fordi det er så lenge siden lunsj og man er skrubbsulten. Maten blir på den måten en kilde til frustrasjon og dårlig samvittighet. Man vet at man ikke spiser sunt, men livsstilen gjør det vanskelig å føre et sunt kosthold. Denne typen kosthold fører ikke bare til overvekt, men også feilernæring. Er man feilernært kan dette føre til at man blir slapp og i dårlig humør i tillegg til at det går utover konsentrasjonen. Alle kroppens celler er avhengig av ulike næringsstoffer for å fungere normalt. Næringsrik mat i riktige mengder har derfor mye å si for livskvaliteten i tillegg til at det holder kroppen frisk og ved god helse. Kanskje er tiden nå inne til å stoppe opp og revurderer dine valg i hverdagen og begynne å lytte etter hva du og kroppen din egentlig trenger. Kanskje er det på tide å gi deg selv og maten verdigheten tilbake?

th

Noen tips for å få et bedre forhold til maten:

  1. Spis, sittende ved bordet. Ikke spis på vei til eller fra noe.
  2. La maten få all din oppmerksomhet. Spis uten andre forstyrrelser som for eksempel tv, bok eller blader/aviser. Forstyrrelser kan gjøre at du ikke fanger opp kroppens metthetssignaler og spiser på autopilot.
  3. Tygg maten godt. Nyt hver bit og kjenn på smakene.
  4. Legg ned kniv og gaffel innimellom slik at du får små pauser og kroppen får tid til å fordøye maten.
  5. Lag en måltidsrytme og prøv å holde den. Ikke vent for lenge mellom hvert måltid. Slik unngår du å bli skrubbsulten til måltidene. Vi har mekanismer i kroppen som gjør at matvarevalgene våre blir endret slik at vi velger mer kaloririke matvarer med mye fett og sukker når det har gått lenge siden et måltid. Det er også større sjanse for at du hiver innpå maten og ikke tar deg tid til å lytte til metthetssignalene når sulten blir for sterk.
  6. Gjør måltidet til en hyggelig stund. Tenn gjerne lys og dekk et delikat og innbydende bord.
  7. Bruk naturlige råvarer og sett sammen ulike smaker. Bruk gjerne ulike krydder, urter og oljer og smak deg fram. Mye ferdigmat er tilsatt så mye salt at det overdøver alle smakene fra de ulike ingrediensene.
  8. Planlegg måltidene.
  9. Lytt til kroppen – hva trenger du nå? På vei til kjøleskapet kan du stoppe opp et øyeblikk, puste dypt og la kroppen fortelle deg hva den egentlig trenger. Er du sulten eller bare litt hol. Kanskje er det ikke mat du trenger i det hele tatt, men bare et glass vann eller en klem. En følelse av tomhet behøver ikke å bety det samme som at man er sulten.
  10. Legg inn faste mellommåltider i måltidsrytmen din så er det lettere å unngå den ukontrollerte småspisingen. For mange kan det gå lang tid mellom lunsj og middag. Kanskje det kan være en ide å ha et sunt mellommåltid tilgjengelig f.eks. rett før du reiser fra jobb og skal til butikken og handle. Da vil det også være lettere å motstå fristelser under handlerunden.

Helhetlig helse

Leave a comment

Ville bare dele noen tanker som kom opp, midt i eksamens-stresset. Når jeg først leser om kostholdets påvirkning på ulike sykdommer så dukket det opp noen tanker rundt dette, og hvordan psyken også kan spille en rolle her.

Fysisk_aktivitet_og_mental_helse

Jeg har akkurat vært syk. Riktignok bare litt forkjølet ett par dager, men for meg så er det nok til å slå meg helt ut;-) Typisk at dette kommer midt i eksamens-lesingen, så jeg ligger i vannrett stilling og leser til eksamen og synes ekstremt synd på meg selv. Når jeg er syk så har jeg en tendens til å stelle veldig godt med meg selv. Jeg får ett sterkt behov for å spise super sunn mat, bare drikke vann og grønn te og spise grønnsaksuppe. Det virker som at det er noe oppe i hjernen min som sier at her må det renses opp. Det er utrolig hvor finurlig vi er satt sammen. Jeg formelig kjenner hvordan immuncellene jobber fortere når jeg spiser grønnsakssuppa mi og hvordan alle avfallsstoffer kommer ut med detox-teen min. På slutten av sykdomsperioden så må jeg renses utvendig for da føler jeg at alle avfallsstoffene har kommet ut av kroppen min og ligger som ett tykt lag utenpå. Da tar jeg et langt varmt bad og renser meg grundig fra topp til tå, bruker masker både på hud og hår og smører meg inn med kremer. Når jeg så er frisk igjen får jeg et sterkt behov for å ut i frisk luft og bevege på kroppen min.

Dette føler jeg at er et godt eksempel på hvordan  det fysiske og psykiske henger sammen i forhold til helsen vår. Vi føler oss ofte bedre med en gang vi gjør en innsats for å ha det bedre.  Det samme skjer når jeg tar en skje tran til frokosten. Jeg føler meg frisk som en fisk i det jeg svelger tranen, selv om jeg vet at den ikke har rukket å gi noen effekt enda. Jeg bare vet at det er sunt og det er nok for meg 🙂

Jeg tror ofte det helhetlige ved å føre en sunn livsstil gir velvære i tillegg til den effekten den sunne maten gjør på kroppen. Det er jo også en grunn til at når man begynner å trene så ønsker man ofte å spise sunnere, fordi det henger sammen oppi hodet. Sammen gir trening og sunn mat en frisk og glad kropp og man kan rett og slett bli avhengig, for kroppen din elsker å bli stelt godt med.

Jeg tror også, når det gjelder helseprodukter, at hvis noen sier at noe funker for dem, så tror jeg på dem. Uansett om det er noen forskningsresultater som kan bekrefte det eller ikke. Det er ikke dermed sagt at jeg tror at det vil virke på meg. Det handler mye om hva man tror på. Jeg merker jo selv hvordan en dusj kan få meg fra syk til frisk på få minutter. Jeg vet jo at det ikke er vanndråpene som har noen magiske stråler som gjør meg frisk. Men det skjer noe oppe i hodet mitt, jeg føler velvære og det i seg selv er med på å gjøre kroppen min frisk. Så hvis noen sier til meg at; «det er ikke noen forskning som viser at man blir friskere av å ta seg en dusj», så vil jeg allikevel ta den dusjen og føle meg friskere 🙂

Kroppen er en helhet med både kropp og sinn. Det er fort å glemme hvor viktig psyken er i forhold til utvikling og helbredelse av sykdom, og også motsatt; hvordan smerter og somatiske sykdommer kan påvirke psyken vår. Det gjelder altså å tenke helhetlig helse for å holde seg sunn og frisk. Og husk at noe som virker for deg behøver ikke å virke for andre, og det som virker for andre behøver ikke å være feil fordi det ikke virker for deg 😉

Se også: Du skal ikke kimse av placeboeffekten