Kategoriarkiv: Helse

Nytt år og nye muligheter

Leave a comment

Godt nytt år

I dag avslutter vi kapittelet 2013. I morgen starter et nytt år med nye muligheter. Du har kanskje satt deg nyttårsforsetter og er klar for å gyve løs på ett nytt og bedre liv i 2014.

Jeg har i år bestemt meg for å senke kravene litt, ta livet litt mer som det faller seg og rett og slett fokusere på å være glad – enkelt og greit. Ikke fokusere så mye på å prestere og please andre, men fylle tiden med det som gjør meg glad og gir mening for meg.

I dagens samfunn er det så mye fokus på det å prestere og være flink på alle områder. Vi skal ha et flott, innbydende hjem, være plettfrie forelder, ha en lysende karriere, perfekt kropp og ha et rikt sosialt liv. Vi streber etter å passe inn, og det er som om vi føler at vi hele tiden må bevise at vi er bra nok.

Jeg har bestemt meg for å hoppe av den karusellen og rett og slett fokusere på det som gjør meg og de rundt meg glad. Gjøre det som føles riktig i forhold til meg og mine verdier, og minne meg på at jeg er bra nok uansett hva jeg presterer. Jeg vet at jeg, som mange andre, har en tendens til å være litt ”flink pike” og det gjør at kroppen blir stresset, og stress har som kjent mange negative effekter på kroppen vår.

I 2014 skal jeg gi litt mer blaffen rett og slett. Jeg vet at det er mange som meg, som kan ha godt av å senke kravene til seg selv litt. Det er bra å ha mål, men det bør ikke bli for mange og for vanskelig å oppnå.

Jeg har satt meg 3 mål for 2014 som jeg vet er oppnåelig og som også er viktig for meg. Jeg går derfor inn i 2014 med stor optimisme 🙂

Jeg håper at vi i 2014 vil bli litt flinkere til å verdsette ulikhetene, at vi blir mindre opptatt av å ligne på – og sammenligne oss med andre. Jeg tror at for å behandle kroppen sin bra så må man starte med å godta den man er. Trening og sunt kosthold skal være noe positivt som man ønsker å gjøre for seg selv. Ikke et press man føler for å passe inn i en bestemt mal. Starter du med den rette motivasjonen så kan det å gjøre små endringer i livsstilen gi deg utrolig mye glede gjennom en sunnere kropp og ikke minst gjennom mestringsfølelse. Bare husk at du må gjøre det for deg selv og ikke for noen andre.

Jeg håper at jeg kan være med på å å inspirere deg til å ta noen grep som gir deg en sunnere, sterkere og gladere kropp i 2014 🙂

IMG_3904 (1)

Godt nytt år!!:-)

Gode relasjoner demper stress og gjør deg glad

Leave a comment

holdehender

I går var jeg på et spennende foredrag som handlet om hvor viktig det er med gode relasjoner. Det var organisasjonspsykolog Miriam Thorsell Næs som holdt et foredrag om hvordan vi kan påvirke oss selv og hverandre til det gode liv, både privat og på arbeidsplassen. Jeg ble virkelig inspirert av dette foredraget. Det fikk meg til å tenke på hvor viktige vi mennesker er for hverandre. Hvor ekstremt viktig det er å støtte hverandre og hjelpe hverandre til å bli gode. Hvordan vi gjennom å gi hverandre ros og støtte kan bidra til bedre livskvalitet, både for oss selv og for de rundt oss.

Det sies at vi mennesker er flokkdyr, og vi har et stort behov for å høre til i et fellesskap. Vi har alle behov for å bety noe for andre, å være viktige og å bli sett og hørt. Skam, konflikter, bekymringer og følelsen av å ikke høre til kan rett og slett gjøre oss syke.

Per Fugelli beskriver viktigheten av fellesskapet så fint med kommentaren: ” Ikke vær et ettall på jorden. Ta deg av flokken din” Vi er rett og slett ikke skapt for å være alene.

Se også: Fugelli og helsehysteriet

Vi mennesker liker ikke å bli avvist. Frykten for å bli avvist kan føre folk til total isolasjon. Man kan unngå å være med i sosiale fellesskap fordi man er redd for å få følelsen av å ikke høre til, å bli holdt utenfor og å bli avvist. Tenk om folk ikke skulle like det vi gjør, eller enda verre; den vi er. Da kan det fort bli en ond sirkel. Man tar rett og slett ikke sjansen på å bli sett og hørt fordi man er redd for at folk ikke skal syns at det er bra nok. Problemet blir da at hvis man lukker øynene i redsel for at det man vil se vil være vondt vil man heller ikke kunne se alt det gode. Man vil ikke kunne se de velmenende blikkene, de gode smilene og man vil ikke kunne kjenne varmen fra alle de menneskene som  vil en vel. Man må gjøre seg sårbar og åpne dører for å kunne slippe noen inn.

Man må være modig for å tørre å ta sjansen på å bli avvist. Det å ta sjansen på at et hei eller et smil ikke blir gjengjeldt krever mot. Man kan gi av seg selv, men det er ingen selvfølge at man får tilbake. Men hvis man tenker litt nøyere etter så har man vel heller egentlig ingenting å tape. Mange har lett for å undergrave sin egen betydning ovenfor andre. Man tenker kanskje at «det jeg sier har da ingen betydning for den personen. Han vet jo at han er bra.» Men det skal du ikke alltid regne med. Vi trenger hele tiden å få fylt opp tanken, og din positive kommentar kan være akkurat det vedkommende trenger for å få en bra dag og få inspirasjon og motivasjon til å fortsette med å gjøre det han er god på.

Thorsell Næs hadde ett artig eksempel her:

Det var et par som hadde vært gift i noen år som gikk til parterapi. Kona klaget på at mannen aldri sa at han elsket henne, hvorpå mannen sa; Jeg sa jo at jeg elsket deg da vi giftet oss, jeg skal si ifra hvis jeg forandrer mening.

Jeg syns det var ett så fint bilde på hvordan vi tar for gitt at andre vet hva vi tenker. De fleste av oss tenker ofte positive ting om andre. Men vi tar det kanskje forgitt at vedkommende vet at han/hun er flink på dette området fordi det jo er så åpenbart for oss. Men det er ikke sikkert at personen selv virkelig ser det. Vi må stadig minne hverandre på hvor bra vi er 🙂

Alt det vi gjør og sier har en effekt på omverdenen vår. Vi kommuniserer hele tiden. Det er viktig at vi er obs på hva vi kommuniserer. En ting er hva vi sier med ord, en annen ting er hvilke følelser som ligger bak ordene og hvilke følelser vi bringer fram hos andre. Det er viktig å ta hensyn til mottaker under kommunikasjon. Ordene vi sier er bare en liten del av det vi kommuniserer. Vi må være obs på at våre holdninger og følelser fort skinner igjennom. Derfor er det også viktig at vi er ærlige i vår kommunikasjon. Blir det sagt noe og ment noe annet så har vi mennesker evnen til raskt å oppfatte denne uoverensstemmelsen, og meningen bak ordene vil da bli mer vektlagt enn selve ordene som blir sagt. Du har kanskje opplevd å få kommentaren ”Jeg er ikke sur” hvor du uten problemer kan gjennomskue at denne kommentaren ikke stemmer overens med vedkommendes følelser.

Vi mennesker er veldig vare for holdninger. Vi merker fort hvordan mennesker som er glade i andre og tenker positivt om andre har lettere for å spre positive vibber til mennesker rundt seg. Vi har lett for å bli glade i positive mennesker. Vi blir glade i mennesker som genuint vil oss vel og som vi føler oss hørt og sett av. Derfor lønner det seg altså å være snill og grei og ekte mot mennesker rundt seg 🙂

Ved å gi ros og gode ord til mennesker du møter på din vei kan altså være med på å gjøre din og andres hverdag bedre. Men husk at det du sier må være sant, relevant og personlig. Så til sist vil jeg gi deg en liten oppfordring: Er det noen du beundrer for noe, om det er lite eller stort, så la dem få høre det 🙂

Ernæring og helse: Søken etter en den perfekte dietten

Leave a comment

Ernæringens viktighet i forhold til helsen vår har i det siste fått stort fokus i samfunnet vårt. Det kommer mer og mer fram hvor viktig rolle kosten faktisk spiller i denne sammenhengen. Ernæring er egentlig ett gammelt fag, men har fått lite oppmerksomhet i helsevesenet vårt her i vesten. Vi har latt mat være mat og har spist oss til sykdom og blitt behandlet med medisiner og kirurgi eller psykologhjelp når skaden allerede er skjedd. Nå vokser det endelig opp en forståelse hos folk om hvor viktig rolle kostholdet faktisk spiller i forhold til helsen vår. At vi faktisk kan både forebygge og behandle sykdom med riktig ernæring. Det er som om fedmeepidemien og oppblomstringen av livsstilssykdommer har fått oss til å våkne opp. Nå er det flere som ønsker å ta tak for å få en sunnere og mer velfungerende kropp på en naturlig måte. Medaljens bakside er at kostholdet faktisk kan få ett for stort fokus for noen. Og dette ekstreme fokuset på å spise sunt kan faktisk være med på å påvirke livskvaliteten negativt.

ekstremt sunt

Det som fort kan bli problemet når man plutselig blir lesset ned med mengder av informasjon om hva man bør spise og ikke bør spise, er at man kan få et veldig svart/hvitt bilde på dette med ernæring. Enten er noe sunt eller så er det ikke det. Og er det noe som inneholder noe som i store mengder kan være giftig så betyr det at det er farlig å spise mat som inneholder dette stoffet. Man mangler nyansene. Det er ofte det som blir konsekvensene når man ikke har kunnskap nok til å se det store bildet og får harde, skremmende artikler servert i media om all giften man får i seg gjennom maten, maten som gjør deg fet og syk, hva du bør holde seg unna osv. Det er fort gjort å sluke det rått når man ikke har noe særlig bakgrunnskunnskap. Spesielt personer med helseproblemer der det finnes lite kunnskap om både sykdommen og behandlingsmetode kan fort bli veldig opptatt av dette.

Har de ekstreme diettene noe for seg eller kan de faktisk gjøre vondt verre?

En venninne av meg, som har fått diagnosen ME, har vært igjennom flere dietter og spist ekstremt sunt med ønske om at det skulle gjøre henne frisk. Hun spør seg nå, etter flere år med dette ekstreme fokuset på å spise sunt, om det faktisk har noe særlig for seg. Jeg tenker også at det å hele tiden ha fokus på hva man kan spise og ikke spise i forhold til sykdommen gjøre at sykdommen får for mye «næring». At sykdommen rett og slett får for mye oppmerksomhet slik at man bygger oppunder sykdom istedenfor helse. Man minner seg stadig på at man er syk og ikke kan leve som normalt.

Mange som har sykdommer og helseproblemer der det finnes lite kunnskap om selve sykdommen, og også behandlingsmetoder, er frustrerte og søkende. Det at kostholdet og dietter er så i vinden gjør da at mange søker i denne retningen for å bli friske. Derfor tar de også, forståelig nok, ofte imot alle tips og råd de kan få. Her kan man fort bli ekstremt opptatt av å spise sunt og saumfarer nett, blader og aviser etter kostholdsråd. Her finner man mange advarsler om hva man bør holde seg unna. Mange matvarer blir advart mot fordi de inneholder ulike «gifter». Dette samsvarer ikke alltid med hva som faktisk kommer fram i seriøs forskning. Ofte er mengden av disse «giftene» så små at de ikke har noen virkning på kroppen i det hele tatt.  Advarsler mot ulike matvarer blir blåst opp gjennom medier som blogger, facebook o.l.  Og de som er spesielt opptatt av dette kan sluke det rått og redselen for å få i seg feil mat kan ekspandere. Ett ekstremt fokus på matinntaket kan gi grobunn for bekymring og usikkerhet og også dårlig samvittighet. Det er hele tiden noe man får i seg som ikke er «bra». Det finnes «gift» i all type mat. Det er ikke til å unngå.

Kanskje kan denne overdrevne troen på matens rolle i forhold til sykdommen gjøre at man også legger skylden på seg selv de dagene kroppen ikke fungerer. Man kan da fort tenke at det er noe man har spist som har gjort at man en dag føler seg dårligere og man kan føle at man ikke gjør det rette. Sannsynligvis har man ikke gjort noe galt i det hele tatt, tror jeg. Det er bare slik kroppen er i dag.

Maten er viktig. Det er viktig å få i seg sunn og variert mat, nok vitaminer og mineraler, fiber og antioksidanter. Det kan også være lurt å holde seg unna for mye bearbeidet mat med mye raffinert sukker, usunt fett, salt og store mengder tilsetningsstoffer. Men fokuset på alle de farlige tilsetningsstoffene og alt det andre som er farlig å få i seg gjør at det er lite man kan spise og matreportoaret blir lite. Det kan til og med hende at man ender opp underernært og nettopp feilernært fordi man unngår mange matvarer som inneholder viktige næringsstoffer. Det kan også gjøre noe med det sosiale livet. Er det lite man kan spise kan det ende opp med at man ikke lenger kan spise ute blant folk. Det tenker jeg må være trist og må gjøre noe med den som rett og slett da får følelsen av at de ikke sklir inn som en naturlig del av samfunnet. Mat er faktisk en viktig sosial plattform i mange kulturer. Vi deler gjerne ett godt måltid sammen med de vi er glad i.

Selv om riktig ernæring er viktig er det ikke sikkert at maten, uansett hvor sunt du spiser, vil gjøre deg helt frisk. Sagt på en annen måte: Du kan ikke spise deg til å bli en toppidrettsutøver. Her er det selvfølgelig andre faktorer som spiller inn, som for eksempel trening;-) Men det går fint an å spise seg fra en toppidrettsutøver til en middels idrettsutøver. Mat er med andre ord viktig for å sette deg i best mulig tilstand, men det er også andre faktorer som spiller inn i helheten. For stort fokus på en ting, som ernæring, kan gjøre at man mister fokuset på andre ting som trengs å ta tak i. Fokuset på ernæring kan kanskje for noen være en flukt fra å jobbe med områder som er vanskelig å ta tak i. Hvis man spiser ett normalt sunt og variert kosthold og man allikevel ikke har en kropp som fungerer som den skal bør man kanskje se på andre faktorer i livet sitt. Noen ganger må man kanskje bare akseptere at kroppen er som den er akkurat nå.

Kanskje vil du altså, uansett hvor lenge du leter, aldri finne superkuren som gjør deg 100% frisk, men med ett normalt sunt og variert kosthold, nok fysisk aktivitet og hvile, og hvis du i tillegg har et positivt fokus på livet, kan du sette kroppen i best mulig tilstand slik at naturen kan virke på den 🙂

Man må våge for å vinne

Leave a comment

IMG_3904 (1)

Mange er redde for ubehaget det gir å gå utenfor sin komfortsone, og unngår derfor dette for enhver pris. Men da er det viktig å tenke på at det som ofte skiller de som seirer og når sine mål og de som bare lever et greit nok liv er at de som seirer stadig pusher seg utenfor sine grenser. De ser på smerten og ubehaget som oppstår når man pusher seg litt ekstra som noe positivt. De vet at det betyr at de er i vekst og beveger seg ett skritt nærmere målene sine.

For min del har jeg lenge holdt meg godt innenfor min komfortsone. Har jeg måttet gjøre noe som fører til det minste ubehag så har jeg gjemt meg bort og hatt en haug med unnskyldninger for å slippe. Jeg liker som mange andre å ha det behagelig. Jeg har stort sett alltid klart å snike meg unna og vært fornøyd med det. Med litt dårlig samvittighet innimellom riktignok. Det jeg ikke har sett er at den jeg virkelig har sviktet ved å unngå de ubehagelige situasjonene er meg selv. Jeg har snytt meg selv for sjansen til å vokse.

Vi har ulike områder vi er trygge og utrygge i. Jeg har vært fysisk aktiv siden jeg var liten så på treningsarenaen har jeg alltid følt meg trygg og hjemme. Jeg er vant til at trening kan være både tungt og smertefullt innimellom. Men jeg vet at det er sånn det skal være og at det er når det er tyngst og mest ubehagelig at jeg trenger det mest. Jeg har også andre arenaer som jeg bare kan slappe av fordi jeg har vært der 100-vis av ganger og vet at jeg mestrer det. Men på noen områder føler jeg meg virkelig på glattisen og det er bl.a. når jeg må ta ledelsen, styre og bestemme over andre. Jeg er alltid den som føyer meg og føler ubehag ved å ytre mine meninger. Derfor blir jeg også sett på som veldig lettvinn og samarbeidsvillig. Jeg lager veldig lite problemer for å si det sånn. Konfliktsky vil kanskje noen kalle det (Dette gjelder for det meste i jobbsammenheng altså ;-)).

På skolesamling denne uka fikk jeg virkelig prøvd meg på dette med å synes i terrenget. Vi fikk ulike øvelser i kommunikasjon der vi ble filmet og evaluert i ulike situasjoner, og da fikk virkelig utfordret en side av meg som jeg har lagt i dvale. Det som var så artig var at det jeg hadde gruet meg til i lange tider slett ikke var noe problem. Jeg opplevde heller, gjennom denne samlingen, en utrolig mestringsfølelse. Det jeg hadde unngått for enhver pris var jo bare gøy 🙂 Da jeg fikk ordet, da jeg kunne stå foran de andre og presentere noe som engasjerte meg følte jeg meg bare glad og gira. De skumle følelsene ble til deilige sommerfugler. Det er sånn jeg tror det er for de fleste. Det man gruer seg mest til er det som sannsynligvis kommer til å gi deg mest glede. Ta det å føde barn for eksempel. Fryktelig vondt, men helt fantastisk!

Å gå igjennom livet og ikke tørre det man egentlig ønsker å gjøre, gjør at du ikke kan leve livet ditt fullt ut. Man må våge for å vinne! For å oppnå livsstilsendringer, for å bli den beste versjonen av deg selv krever det innimellom hardt arbeid og ubehag. Man må kjenne den ubehagelige sultfølelsen innimellom hvis du skal gå ned noen kilo og det er når det dirrer i musklene så du har mest lyst til å skrike, under knebøy på trening, at musklene vokser. Se på det som noe positivt. Smertene vil gå over og det som venter deg i enden er så mye bedre enn hvis du ikke gjør det. Man må rett og slett jobbe hardt for å vokse og nå sine mål.

Ta imot ubehaget med åpne armer og er det noe du tror du ikke tør så gjør det likevel. Just do it, som Nike – reklamen sier!

just do it

Yoga: Start dagen med en hilsen til solen

Leave a comment

Solhilsen

Solhilsen danner basis for det meste av fysisk yogapraksis.  Den brukes ofte som oppvarming under en yogaøkt, eller alene sammen med avslapping. Solhilsen er en gruppe yogastillinger som glir over i hverandre. Gjennom denne serien stillinger varmer du opp kroppen og trener hjerte, samtidig som du forbinder bevegelse og åndedrett, strekker og styrker musklene, utvikler rakrygget holdning, koordinasjon og selvtillit. Denne serien med øvelser stimulerer også hormonsystemet og fordøyelsessystemet og styrker de abdominale organene.

Solhilsen er på en måte meditasjon i bevegelse. Det er viktig å holde fokus innover og ha en rolig pust. La øvelsene gli i takt med pusten. Denne type trening av kroppen øker ditt mentale fokus og din konsentrasjon. Den reduserer også utskillelsen av stresshormonet kortisol og demper dermed stress, angst og depresjon. Det gir også øket utskillelse av velværehormonet seretonin som gjør deg glad og tilfreds 🙂

Denne øvelsen er spesielt bra for å få i gang kroppen om morgenen, etter mange timer uten bevegelse. Det ideelle er 6 repetisjoner på hvert bein. På filmen har jeg bare vist en halv omgang ved å ta fram det høyre beinet først. En hel omgang innebærer altså en serie på hvert bein. Hvil gjerne noen minutter etter fullført økt.

Det finnes flere varianter av solhilsen så jeg presenterer her en av dem.

Slik går du fram steg for steg:

  1. Stå strakt opp og ned med armene ned langs siden. På utpust fører du håndflatene mot hverandre i brysthøyde.
  2. Pust inn og strekk armene mot himmelen. Strekk og forleng kroppen oppover og litt bakover.
  3. Pust ut og bøy deg fremover for å berøre jorden, med hendene ved siden av føttene.
  4. Pust inn mens du tar ett langt steg tilbake med høyre bein mens du fortsatt holder hendene på jorden.
  5. Hold pusten mens du stiger tilbake med det andre beinet slik at du står i en plankestilling med en rett linje fra helene til skuldrene.
  6. Pust ut og sett knærne i bakken og senk så overkroppen til bakken med baken litt opp. Hold armene tett inntil kroppen ved siden av brystet.
  7. Pust inn mens du går inn i det som kalles kobrastilingen ved å presse hendene mot gulvet mens skyver overkroppen opp.
  8. Pust ut og gå inn i stillingen som kalles hunden med ansiktet ned ved å krølle opp tærne og løfter hoftene høyt opp. Strekk ryggen mest mulig og tenk at baken skal oppover og bakover mens du presser hælene ned mot bakken.
  9. Pust inn og trekk høyre fot opp til brystet, mellom hendene.
  10. Pust ut mens du stiger frem med venstre bein og bøyer deg fram over beina med hendene på bakken ved siden av føttene i en intens fremoverstrekk.
  11. Pust inn og spenn lårmusklene og bukmusklene og rett ut ryggen mens du strekker deg med strake armer opp. Strekk armene opp mot himmelen.
  12. Pust ut og senk armene ned til siden av kroppen.

Nå står du i utgangsposisjon og kan starte en ny runde med det venstre beinet først.

Tips til nybegynnere:

  • Gå forsiktig inn i øvelsene og vær litt forsiktig med å strekke for mye i begynnelsen. Du skal kjenne at det strekker, men det skal ikke gjøre vondt.
  • Husk at det ikke kommer an på mykheten i kroppen din hvor effektiv øvelsen er. Strekk så langt kroppen din tillater. Det viktigste er å gjøre øvelsene riktig.
  • Husk å ha rett fokus. Yoga ikke er noen konkurranse. Det er en type trening hvor du skal lytte til kroppen din. Det er ikke om å gjøre å prestere. Hold fokus på pusten og la pusten føre deg dypere inn i øvelsen.
  • Sist men ikke minst: ikke gi opp for fort. Gi det noen ganger før du finner ut av om det er noe for deg. I begynnelsen kan det virke klønete og rart. Du må sannsynligvis gjøre øvelsene noen ganger før du får det til og at det blir gøy. Men gir du det litt tid og kommer dit er det fort å bli hekta 🙂

Lykke til!

Pust dypt: det viktigste helsegrepet du kan ta

Leave a comment

IMG_3944

Det sies at «Sykdom er fravær av liv» En fullstendig pust vil bringe liv til alle kroppens celler.

Jeg har akkurat lest en bok som heter «Pust for livet» av Marianne Magelssen. Hun er utdannet sykepleier med mange års erfaring fra akuttmedisin og akuttkirurgisk avdeling. Hun ble alvorlig syk etter å ha spist blåskjell og fikk da, gjennom sin sykdomsprosess, øyene opp for hvor viktig pusten er for helsen vår. Boken «Pust for livet» er utviklet med bakgrunn i hennes erfaring som sykepleier og pasient.

Mens jeg leste denne boken ble jeg selv bevisst min egen pust og merket hvor overfladisk jeg puster. Jeg har problemer med å trekke pusten dypt ned i magen. Jeg begynte å lure på hvorfor og når jeg har lagt til meg denne måten å puste på. Da kom jeg på en hendelse fra barndommen som nok kan ha noe av skylden for det:

Da jeg var liten var jeg tynn som en strek og jeg hadde veldig komplekser for det. Men det verste var at når jeg spiste så spiste jeg enorme mengder. Jeg kunne gjerne sluke 10 brødskiver i slengen (Jeg må ha hatt en skyhøy forbrenning ;-)). Rett etter at jeg hadde spist fikk jeg alltid en skikkelig kulemage. Jeg kunne sammenlignes med en slange som nettopp har slukt byttet sitt. Jeg så rett og slett ut som jeg hadde svelget en fotball. Det skal sies at det jo ikke er sikkert at det var så ille som jeg husker det, men nok til at folk kunne le litt av det, og det var vel det verste.

Jeg husker at jeg i 12 årsalderen kikket ned på magen min, etter å ha spist en god porsjon middag, og tenkte i mitt stille sinn: Det der ser ikke bra ut. Jeg prøvde meg fram med å trekke magen inn og fant til slutt en mage jeg var fornøyd med (Så mye rart en 12 år gammel jente kan få for seg). Fra den dagen holdt jeg konstant magen inne og konsekvensen ble at jeg begynte å puste bare øverst i brystet istedenfor dypt ned i magen. Slik begynte jeg altså å bruke en ufullstendig pust.

Jeg tror at mange gjennom livet har lagt til seg en overfladisk pust, enten bevisst eller ubevisst. Under stress heiser vi skuldrene og pusten blir kort og overfladisk.

Gjennom «Pust for livet» gikk det opp for meg hvor store fordeler jeg kan få ved å slippe ut magen og begynne å puste dypt og fullstendig igjen (Magen er jo ikke så stor ;-)).

Som det sies i boken så har fokuset på pusten en alt for liten plass i det norske helsevesenet. Vi lærte også lite om det på sykepleieskolen. Mange som blir syke blir nettopp det av stress og disharmoni i kroppen. Derfor er det viktig at vi benytter oss av det fantastiske verktøyet pusten er. Det er helt gratis, tilgjengelig overalt og kan brukes til å helbrede vår egen kropp.

Gjennom bevisst å puste dypt ned i magen kan du sette på kroppens «bremsepedal». Den dype pusten påvirker hjerterytmen, blodtrykk, hjernebølger og følelser. Alle disse responsene er egentlig styrt av det autonome nervesystemet som ikke er viljestyrt, men som vi da allikevel  kan manipulere gjennom pusten vår.

Her og nå-pusten 

Strekk deg så langt du kan. Pust dypt ut,

Gjerne fulgt av et stort gjesp.

Hold oppmerksomheten på magen.

Pust rolig inn gjennom nesen.

Pust så rolig helt ut.

Utpusten skal vare litt lengre enn innpusten.

Pust rolig inn gjennom nesen.

Pust så rolig helt ut.

La din oppmerksomhet være rettet mot

magens bevegelse, den hever seg og senker seg.

Du puster inn og styrker deg, du puster ut og slipper.

Utpust gir hvile.

For meg var det helt unaturlig å begynne å puste med magen igjen. Det var vanskelig å gi slipp på de indre spenningene i magen og det føltes som om pusten ble hakkete og rar, men med litt øvelse går det seg til. Og det er absolutt verdt en innsats med tanke på alle de positive helseeffektene det gir.

Så hvis du er en av de som har mistet den dype magepusten underveis på livets reise så sett deg ned og ta den tilbake. Stopp opp innimellom og kjenn etter om du puster ordentlig. Ta deg noen dype åndedrag flere ganger om dagen. Det kan gjøre underverker for helsen din 🙂

Og herren Gud formet mannen av jord fra marken og blåste livpust

inn i hans nese, så mannen ble til en levende skapning.

1. MOS. 2.7

Kilde: Magelssen, Marianne. Pust for livet, det viktigste helsegrepet du kan ta. Arneberg forlag, 2008.

Helsehysteriet

7 Comments

per fugelli

Foto: BRUN/AGNETE Dagbladet

Professor i samfunnsmedisin Per Fugelli er en mann jeg har stor respekt for. Hans syn på livet og helse appellerer til meg. I dag leste jeg nok en fascinerende artikkel om han som er skrevet for en liten stund siden i gd.no. Denne artikkelen handlet om hans syn på helse og det han kaller helsehysteriet. Denne artikkelen kan du lese her.

Jeg tror at det viktigste når det gjelder god helse er å ikke bli for opptatt av sin egen helse men å bygge et nettverk rundt seg. Vi er flokkdyr og trenger å høre til i samfunnet. Det er viktig å ta vare på seg selv men også på andre rundt seg. Som Fugelli sier: Du er ikke ett 1-tall på jorda.

Noe av det jeg ønsker å få fram i denne bloggen er at helse handler om å ha et balansert forhold til kosthold og trening, sammen med andre ting som gir livet innhold og mening. Trening og et sunt kosthold bør infiltrere livet på en naturlig måte og ikke bare være en plikt og et ork som stjeler energien din.

For mye fokus på å bygge den «perfekte» kroppen kan gjøre deg ensporet og egosentrisk. God helse innebærer riktig kosthold og trening, men også verdighet, handlingsrom, tilhørighet, mening og likevekt, som Fugelli trekker fram. Hvis vi tror at riktig ernæring alene kan gjøre oss 100% friske kan vi bli helt opphengt i kostholdet, og mat kan til slutt bli en helsefiende. Riktig ernæring kan ikke kurrere alle dine plager. Jeg tror at alt handler om balanse. Strenge dietter og hardtrening er ikke bra for helsa di. Og alle bekymringene om hva du burde spise og ikke burde spise og hvordan du bør leve kan til syvende og sist gjøre deg syk.

Jeg tror at riktig kunnskap om ernæring kan gjøre at folk får et mer avslappet forhold til mat. Det er når man blir ensporet at det går på helsa løs. Når man forstår hvordan kroppen fungerer og hva mat er så forstår man at sunn mat er viktig for en velfungerende kropp, men mat kan ikke utrette mirakler. Riktig ernæring er bare en brikke i et større puslespill. Blir man for fokusert på bare denne biten mister man det store bildet. Hva er egentlig viktig her i livet? Er det å konstant jobbe mot det perfekte? Jeg tror tvert imot at det kan være skadelig for helsa vår.

Ta sunne valg i matveien, men også på andre områder i livet. Det viktigste vi kan gjøre for helsa vår er å ta vare på hverandre og bygge hverandre opp:-)

nærhet

Stressmestring

2 Comments

stress

Er jeg bra nok? Strekker jeg til? Klarer jeg å innfri andre menneskers forventninger? Er jeg pen nok, flink nok, smart nok? Er jeg en god nok mor, gjør jeg det bra nok på jobben?

Gjennom media får vi stadig beskjed om hvordan vi burde leve livet vårt. Hvordan vi bør oppdra våre barn, hvordan vi bør se ut, hva vi bør spise og ikke spise osv. Vi ønsker alle å være bra nok og kan jobbe hardt for å oppfylle alle kravene som vi tror skal gjøre oss suksessrike og vellykkede. Vi liker å bli sett og å få positiv tilbakemelding. Når man jobber hardt på flere områder og man føler at jobben en gjør ikke blir sett og verdsatt kan det føre til at man blir sliten og stresset. Mangel på positive tilbakemeldinger på for eksempel jobb og på hjemmebane kan gjøre at man føler at man ikke strekker til. At en ikke er bra nok. Mange av oss legger opp til et liv det er umulig å leve. Idealet vi streber etter er vanskelig hvis ikke umulig å oppnå. Vi lever i et samfunn som setter urealistiske krav til mennesket. Hvordan kan vi unngå å bli stresset i det samfunnet vi lever i i dag? Jeg tror første bud må være å senke kravene til seg selv og finne ut hva man egentlig vil. Vi behøver ikke å være best i alt.

Stress, hormoner og sykdom

Når man er stresset settes kroppen i alarmberedskap. Dette sørger kroppen for blant annet ved å skille ut to viktige stresshormoner fra binyrene: Kortisol og adrenalin. Når disse to hormonene blir aktivert settes kroppen i «fight or flight» modus. Stresshormonene sørger for at kroppens ulike deler blir tilført energi raskt slik at kroppen kan reagere hurtig for å unngå fare. Ved akutt fare er dette nødvendig. Hadde det ikke vært for denne evnen så hadde vi ikke overlevd gjennom tidene. Det er når denne beredskapen står på over tid at det er ødeleggende for kroppen.

I dagens samfunn trigger vi stadig kroppen til å skille ut stresshormoner gjennom innbilte farer og bekymringer. Ved vedvarende stress vil kroppen konstant skille ut stresshormoner.

Kortisol spiller en viktig rolle i forhold til immunforsvaret, blodtrykket, metabolismen og en rekke andre prosesser. Et kortisolnivå i ubalanse kan dermed få negative konsekvenser for allmenntilstanden. Man kan altså bli syk av vedvarende stress (ref. Sand m. fl., Menneskets fysiologi, 2001).

Få kontroll på stresset før stresset får kontroll på deg! Mange «møter veggen» fordi man har presset seg selv for langt og ikke tatt hensyn til signalene kroppen har gitt underveis. Stopp opp og pust. Finn ut hva du kan gjøre for ikke å la stresset ta overhånd over ditt liv.

20 tips for å få kontroll over stress:

IMG_3944

1)      Yoga og meditasjon. Mindfullness, vær tilstede i nuet, la tankene fare. Ligg eller sitt og slappe av i kroppsdel for kroppsdel og konsentrere om pusten. Meditasjon kan gjøres på mange forskjellige måter. Hovedprinsippet er bare å prøve å koble ut tankene for en stund og gi kroppen fullstendig hvile og restitusjon. En velfortjent pause mellom slagene. Jeg har selv lastet ned en applikasjon på i-phonen min som heter mindfullness som jeg bruker innimellom for å roe ned et urolig sinn.

mindfullness app

2)      Trening. For eksempel en joggetur i skogen eller en hard treningsøkt som du virkelig får ut all frustrasjon kan være godt av og til og kan hjelpe deg med å få klarnet hodet. Ved trening utskilles også velvære hormoner som kan demme opp for stresshormonene som herjer i kroppen.

trening

3)      Ut i naturen. Finn roen ved å være i ett med naturen, ta inn fargene, luktene og naturens lyder – vekk fra byens støy og stress.

natur

4)      God søvn. Nok kvalitetssøvn er viktig for å ha overskudd i hverdagen. Den dype søvnen som sikrer deg god helse og restitusjon skjer mellom kl 24.00 til ca. kl. 2-3 om natten. Det anbefales å få 8 timers søvn per natt.

søvn

5)      Sunn mat. Mat som demper stress er for eksempel frukt og grønnsaker, grovt korn eller havre, nøtter, laks og kylling.

IMG_3956

6)      Jevnt blodsukker. Hold blodsukkeret jevnt gjennom å spise regelmessige måltider og å kutte ned på sukker. Matvarer som er rike på sukker gir et ustabilt blodsukker som igjen gjør at du blir tappet for energi og det kan gjøre deg mer stresset.

7)      Kutte ned på alkohol og røyk. Mange stresser ned med alkohol og røyk, men det kan i lengden gi motsatt av ønsket effekt.

8)      Kutte ned på kaffe og svart te særlig på kvelden siden dette er nytelsesmidler som kan gi uro i kroppen. Bytt gjerne til grønn te eller vann isteden.

9)      Lytte til vakker musikk. Hør på musikk du liker. Klassisk musikk kan ha en beroligende effekt på kroppen din.  Musikk kan være fantastisk terapi.

musikk

Se også: Musikkterapi bekjemper stress

10)   Senk kravene til deg selv. Når kravene ikke er så store så er de også oppnåelige. Når kravene faktisk er oppnåelige så gir det en følelse av mestring. Ikke forvent at du skal være best i alt. Vi har forskjellige talenter og utgangspunkt. Sett deg realistiske mål.

11)   Prioritere. Bruk tid på det som er viktig for deg. Luk ut de aktivitetene som tapper deg for krefter. Prioriter det som er med på å gjøre livet ditt godt å leve.

12)   Gi av deg selv og ta vare på menneskene rundt deg. «Den største glede man kan ha er å gjøre andre glad» En klisje, men akk så sant;-) Å kunne gi noe til andre gir en følelse av at man er viktig for andre og er en positiv ressurs for samfunnet. Vi liker jo alle å være viktige. Et smil, en takk og en klem du kan få som betaling kan gjøre underverk for kropp og sjel.

gjøre andre glad

13)   Fysisk nærhet. Nærhet og berøring gjør at du skiller ut velværehormoner som gjør at du stresser ned.

fysisk nærhet

I en sveitsisk undersøkelse har man kommet frem til at sex, kos og nærhet skaper hormoner som demmer opp for de to stresshormonene adrenalin og kortisol.

Undersøkelsen er utført blant 51 par som bor sammen. Forskeren, Dr. Baete Ditzen understreker at det ikke er vilkårlig hvem den fysiske nærheten rettes mot.  Den må rette seg mot personer man er trygge på og kjenner godt (kilde: Aftenposten).

14)   Få oversikt. Skriv opp «to do-liste» og stryk ut etter hvert som ting blir gjennomført. Det gir en følelse av kontroll over din situasjon. En strukturert hverdag gjør også at man kan rekke over mer i løpet av en dag. Er du stresset over økonomien så prøv å sette opp budsjett og regnskap for å få en oversikt over den.

15)   Humor og glede. Glede og latter er viktig for å føle velvære og hjelper deg til å ta litt lettere på livet. Sett av tid til å gjøre ting som gjør deg glad. Ikke ta livet så høytidelig. Det er ikke så farlig om ting går litt skeis og man driter seg ut iblant. Sånt kan det bli en morsom historie ut av;-)

latter2

16)   Ta kontroll over tankene. Ikke spinn videre på negative tanker, men prøv å snu dem til mer positive realistiske tanker. Prøv å avlede tankene ved å gjøre noe helt annet når du merker at tankene begynner å spinne rundt noe som gjør deg anspent og urolig.

Ta kontroll på tankene

«Sjef i eget liv» av Ingvard Wilhelmsen er en bok som handler om det å ta kontroll på tankene gjennom kognitiv terapi slik at man kan komme seg ut av destruktive tankemønstre og katastrofetenkning og lære å se seg selv og livet i et nytt perspektiv.

17)   Gå ut av situasjonen. Stopp opp og få et overblikk over situasjonen. Hvor krise er det egentlig om man ikke gjør denne oppgaven helt perfekt. Jorden går ikke under selv om man for eksempel kommer fem minutter for sent til ett møte. Prøv å la være å «hause deg opp» ved å krisemaksimere. Ting ordner seg som regel.

18)   Vær utilgjengelig. Koble av ved å legge bort telefon og pc innimellom. La verden gå sin gang uten at du er avhengig av å få siste oppdatering på facebook og twitter.

19)   Dyrk en hobby eller eventuelt skaff deg en. Finn noe du interesserer deg for. Kanskje liker du å male eller fotografere, strikke eller fly?😉 Finn noe du liker og bruk tid på det.

hobby

20)   Søk hjelp. Hvis hverdagen blir for uhåndterlig og stresset er på vei til å gjøre deg syk så søk hjelp og ta imot de rådene du kan få. Noen ganger må man slippe kontrollen helt og innrømme at man trenger hjelp.

søk hjelp

Evnen til å takle stress er individuelt. Her spiller personligheten også inn. Noen er bare mer bedagelig anlagt enn andre og klarer å ta ting som det kommer med en beundringsverdig ro. Perfeksjonistiske mennesker kan lettere bli påvirket av stress fordi de setter for høye krav til seg selv. Ting er ikke bra før det er perfekt.

Siden vi er forskjellig satt sammen så kan stress også takles ulikt fra individ til individ. Det kan det være nyttig å finne noen metoder som funker for nettopp deg når stresset tar overhånd. For meg er yoga, musikk og en joggetur i skogen noen av de beste måtene å få bukt med stresset på. Hvilke metoder funker best for deg for å finne roen i en stresset hverdag?

Frisk nok: Er det mulig å oppnå fullkommen helse?

Leave a comment

Frisk nok

«Livet har aldri vært – og vil aldri komme til å bli – smertefritt eller sykdomsfritt. Og de pasientene som lever best med sine problemer er gjerne de som aksepterer dette» (dr. Jørgen Skavlan).

Vi er friskere enn noen gang, men vi klager mer og er også mer sykemeldte enn noen gang.

Da min pappa lå på slutten med kreftsykdom, og vi kunne se at han vrei seg i smerter, spurte vi ham om han hadde vondt. «Den dagen man ikke har vondt noe sted er man død» svarte han tappert. Han klaget aldri gjennom sin tøffe sykdomsperiode, han var bare takknemlig for den hjelpen han fikk og viste stor glede for hver minste lille ting. Han satt også stor pris på de menneskene han hadde rundt seg. Det ga meg en oppvekker: Jeg er utrolig heldig som lever og har det bra:-) Det kan ofte virke som om de som faktisk har noe å klage for er de som ofte klager minst.

God helse handler ikke om å være helt fri fra noe som helst ubehag. Det handler om å akseptere sin situasjon og gjøre det beste ut av den. Bytte fokus fra sykdom til helse. Litt ubehag betyr ikke at man har en alvorlig sykdom, allergier o.l. Man trenger ikke en diagnose og en behandling for alt. Det skjer ting i kroppen hele tiden som vi ikke har mulighet til å ha fullstendig kontroll på. Det er menneskelig å føle ubehag på samme måte som velbehag. Livet går opp og ned. Man må tåle å stå i det, tåle å stå i livet selv om det ikke alltid bare er fryd og gammen. Alt kan ikke kureres. Mange har et for stort krav til helse. Vi skal oppnå fullstendig lykke og helse. WHO definerer helse som «en tilstand av fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velbefinnende og ikke bare fravær av sykdom og svakhet». Er det virkelig oppnåelig? Jeg tror det gjør at folk setter alt for høye forventninger til helse. Det kan til og med virke som mange ikke engang tror at de skal dø.

Per Fugelli (Professor, uio) skrev i artikkelen «Den norske klagemuren» i Aftenbladet for en stund siden, om en TV-debatt om «krisen» i helsetjenesten hvor en av deltakerne hadde brutt ut i frustrasjon «med et stemmebånd som dirret av harme: Folk dør på sykehusene i dette landet! Ja, hvor ellers? For denne debattanten var døden en feilmelding»

Mennesker er ikke fullkomne. Vi er ikke perfekte, og vi skal alle dø!! Vi må lære å leve med en kropp som har feil og mangler og allikevel se at livet ikke er så verst. Vi er mer friske enn syke – det er mye mer som fungerer enn som ikke fungerer. Jeg tror at ved å flytte fokus til det som faktisk fungerer og ikke bruke så mye tid og energi på det som ikke fungerer så vil mange få det så mye bedre. Husk at det alltid er noen som har det verre enn deg 😉

Noen må leve med diabetes, noen med hjerteflimmer, høyt kolesterol eller cøliaki. Da gjelder det å legge opp livet på en slik måte at man kan leve best mulig med sine helseplager. Et godt tilrettelagt kosthold kan her være en av tiltakene som kan være nyttig. Bare det ikke tar alt fokus. For noen kan det nesten bli som en besettelse. Jeg tror at hvis fokuset hele tiden er på hva man kan spise og ikke spise og alt det som er farlig for helsa så er det med på å gjøre helsen og livskvaliteten dårligere. Det gjelder å finne en balanse og infiltrere et sunt kosthold og aktivitet inn i hverdagen uten å tro at maten skal gjøre deg fullstendig kvitt alle dine plager.

Livet er i all hovedsak godt. Fyll det med det som gjør deg og de rundt deg glade og vær takknemlig for det du har 🙂

«Livet er ikke det verste man har, og om litt er kaffen klar…»

Livet er ikke det verste

10 tips for å komme igang med treningen

Leave a comment

DSC_1895

Jeg kjenner energinivået og humøret stiger femten hakk når jeg setter meg på spinningsykkelen etter en alt for lang treningspause. For meg er trening en veldig viktig del av livet. Jeg blir et mareritt å leve med når jeg ikke får trent på en stund. Jeg tror mange har det som meg, men når man har vært borte fra treningen en stund så glemmer man hvor deilig det er. Man glemmer hvor glad og fornøyd man blir når man er i god form. Det kan være et ork å komme i gang, men det er som oftest når det frister minst at man trenger det mest.

Så hvordan kommer man i gang, hvordan kommer man seg over den første kneika?

  1. Det er viktig å ikke gå for hardt ut. Da kan det fort bli sånn at du forbinder treningen med noe negativt og et ork. I tillegg er det fort å få skader hvis man ikke lytter til kroppen sin og tar det i det tempoet som er riktig for din kropp. Man må bygge seg opp sakte men sikkert. Ikke være for utålmodig for da kan man fort gå på en smell.
  2.  Begynn med en treningsform du syns er gøy. Er du glad i å danse så gå på en zumbatime eller dans etter fengende rytmer i stua, Ikke tenk så mye på hva som er den mest effektive treningsformen. Man kan avansere etter hvert 😉 Kanskje kan det være lurt å begynne med en gåtur på 20-30 min. og etter hvert legge inn mer og mer jogging og videre til intervalltrening når formen stiger. Hvis du syns det er kjedelig å gå og løpe så kan sykling være din greie. Det viktigste er at du kommer i gang med noe du syns er gøy. Finn noe som passer deg og din livsstil.
  3. Sett deg mål. Det kan være lurt å sette opp mål og skrive treningsdagbok så man tydelig kan se at formen stiger. Det er en motivasjon i seg selv. En pulsklokke eller skritteller kan være nyttige verktøy å bruke for å måle framgangen. Da kan du også se ca hvor mye du forbrenner og det kan jo være litt moro.
  4. Finn deg en treningskamerat. Det kan være vanskelig å få rumpa opp av sofaen når man strengt tatt ikke må. Da kan det være lurt å ha en treningskamerat så dere kan dra hverandre i gang. Vi er flinkere til å holde avtaler med andre enn vi er med oss selv. Det krever mye selvdisiplin å gjøre det på egenhånd. I hvert fall i starten. Etter hvert kan man nesten bli avhengig så da er det ikke så vanskelig lenger.
  5. Bruk god treningsmusikk. Trener du alene kan treningen bli mer lystbetont med fengende musikk på ørene. Bruk musikk som gjør deg glad og full av kraft og energi. DSC_1924-001
  6. Invester i PT-timer. Styrketrening med vekter er nyttig for å få en sterk og spenstig kropp. Men her er det viktig å gjøre øvelsene riktig for ikke å få skader og for å få full utbytte av treningen. Det kan være vel verd å investere i PT-timer. Da får du et eget treningsprogram som er tilpasset akkurat deg og dine behov. For meg åpnet det seg en helt ny verden da jeg tok noen PT-timer. Ikke bare hadde jeg trent øvelsene ufullstendig og feil gjennom de årene jeg har trent på treningssenter, men jeg hadde også hatt på alt for lite vekter og resultatene lot derfor vente på seg. Før syns jeg styrketrening var forferdelig kjedelig. Det har jeg virkelig endret synet på nå.DSC_1910
  7.  Lag din egen treningskrok hjemme. Hvis du ikke er komfortabel med å trene på treningssenter så vent med det. Å stå forvirret mitt i en trenings-sal med masse speil og veltrente mennesker kan være ganske demotiverende når man fra før av ikke føler seg spesielt vel i sin egen kropp. Da kan du lage deg en egen treningskrok hjemme i stua. Det finnes mange forskjellige treningsvideoer, manualer, matter og mye annet treningsutstyr du kan få kjøpt.
  8. Planlegg treningen uke for uke. For de fleste av oss er ikke ukene like. Da kan det være lurt å ha en fast dag i uka, for eksempel søndag, og putte inn trening der man ser at man har noen smutthull i timeplanen. Det kan også være lurt å ha et par faste dager å trene på. DSC_1920-001
  9. Legg treningstøyet klart. Ha treningstøyet, håndkle og en vannflaske klart i en treningsbag som ligger lett synlig slik blir det lettere å komme i gang istedenfor at du må begynne å lete etter treningstøy rett før trening. Da kan det fort bli ekstra tiltak.DSC_1923-001
  10. Pass på at utstyret er i orden og lett tilgjengelig. Skal du sykle så bør sykkelen være klargjort på forhånd. Hvis du har tenkt å ta deg en sykkeltur så er det stor sjanse for at du ikke gidder hvis du må lappe sykkelen først. Bruk tid på å ordne slikt når du har tid og ork og ikke rett før en treningsøkt.

Så da er det bare å komme i gang Lykke til!!