Kategoriarkiv: Trening

Trim er bra

Hekta på Taekwon-do

2 Comments

Det er aldri for sent å begynne på noe nytt. Jeg elsker å prøve nye ting og hopper ut i det meste før jeg får tenkt meg om. Det gjør at jeg ofte kan bomme og gå på tryne, men plutselig så klaffer det. Noe jeg føler at det har gjort nå.

Taekwon-do er min nye lidenskap. Det er en type kampsport, men her handler det ikke bare om slag og spark. Minst like viktig er trening av mental styrke. Man ruster seg opp mentalt samtidig som man trener fysisk styrke.  Målet er å oppnå fysisk og mental balanse.IMG_1740

Foto: Helene Jacobsen

Hva trener man i Taekwon-do

Taekwon-do er variert og effektiv trening. Treningen inneholder flere forskjellige elementer hvor man utvikler blant annet balanse, styrke, koordinasjon, spenst, fleksibilitet og utholdenhet.

I Taekwon-do trener man mønster der man går teknikker med fullt fokus. Det blir på en måte som meditasjon i bevegelse. Mønstrene og teknikkene blir mer og mer avanserte etterhvert som man kommer opp i gradene. Taekwon-do inneholder også selvforsvar der man lærer teknikker for å forsvare seg mot angrep. Etterhvert begynner man også med sparring hvor man går mot en motstander i trygge omgivelser.

Mål og mestring

Taekwon-do er bygget opp på en slik måte at man lærer litt og litt, der nye teknikker bygger på hverandre. Man går på en måte opp trappetrinn for trappetrinn, der hvert trinn avsluttes med en gradering som premieres med nytt belte. På graderingen skal man vise at man mestrer nivået man er på og er klar for å gå videre og lære nye ting. Dette gjør at det er lett å sette seg konkrete mål. Dette fører også til at man bygger opp mestringsfølelse for hver gradering man går igjennom. Slik bygger man også opp selvtillit, samtidig som man blir sterkere fysisk og psykisk og mestrer flere og flere teknikker.

Fokus

I kampkunst som Taekwon-do er det viktig å holde fokus. Når man går inn i treningssalen er målet å legge alle hverdagens bekymringer utenfor salen. Her skal det kun utøves Taekwon-do. For min del kjenner jeg at dette har blitt mitt fristed. Her kan jeg bare være og fokusere  på det jeg skal gjøre her og nå. Selv om alt stormer rundt meg klarer jeg å kun være der når jeg er på trening.

Gode holdninger

Gjennom Taekwon-do lærer man gode holdninger. Det kan man se ut ifra grunnprinsippene som Taekwon-do bygger på, som er:

  • Høflighet
  • Ærlighet
  • Iherdighet
  • Selvkontroll
  • Ukuelig ånd

Disse prinsippene gjelder ikke bare i treningshallen, men også ellers i livet. Som Taekwon-do-utøver handler det om å være et godt menneske, som ønsker å bygge en fredeligere verden. Når man trener kampkunst så er det viktig at gode holdninger og selvkontroll ligger til grunn slik at man ikke misbruker teknikkene man lærer, for det kan få alvorlige konsekvenser. I Taekwon-do handler det om å være trygg slik at man tør å stille opp for seg selv og andre.

Hvem kan trene Taekwon-do

Det som er så bra med Taekwon-do er at det er for alle uansett alder og fysikk. Man trenger ikke å være i god fysisk form for å begynne å trene Taekwon-do. Man vil kunne bygge seg opp fra der man er uansett utgangspunkt. Øvelsene kan fint tilpasses der man er og man vil etterhvert se fremgang og føle mestring.

20507011_10156138894151002_1294344311796929451_o

Et knippe flotte mennesker fra Skien TKD på sommerleir i Surnadal:-)

Hvorfor trene Taekwon-do

Glede, samhold, ha noen å trene sammen med – en forpliktelse, mål å jobbe mot (graderinger), mestringsfølelse når man mestrer nye teknikker og ser framgang, egentid hvor man kan koble ut hverdagen, en idrett man kan drive med til man blir gammel, arrangemeneter som graderinger, turer, samlinger, mesterskap, en idrett for hele familien.

Kampkunst som Taekwon-do kan gi også gi:

  • Mindre angst
  • Mer energi
  • Økt ansvarsfølelse
  • Mindre villig til å ta sjanser
  • Bedre selvbilde
  • Høyere sosial intelligens

 

 

 

 

Ingen skam å snu

2 Comments

Plutselig fant jeg meg selv i en tilstand av motløshet og treningsvegring. For meg er det ingen kjent følelse. Jeg har alltid vært glad i å trene, men nå kjente jeg stadig på en følelse av alt jeg burde gjøre. Jeg burde terpe teknikk, jeg burde spenne på meg skia og presse runder uansett vær og føre. Det begynte det å haste. Den 12. mars og det skremmende Helterennet nærmet seg faretruende, og jeg kunne enda ikke gå på ski. Jeg fikk etterhvert mer følelsen av at jeg burde enn at jeg ville. Jeg presset meg opp i skiløypene og kavet meg rundt. I bakkene var jeg stiv som en stokk og falt gang på gang og slo meg gul og blå. Når snøen uteble ble jeg stresset. Da jeg fikk ny jobb, noe som i utgangspunktet var en bra ting, ble jeg stresset over at det tok fokuset vekk fra treningen. Jeg klarte ikke å glede meg til våren. Hver treningsøkt hadde noe mørkt over seg. Trening var rett og slett ikke gøy lenger. Da var det noe som protesterte i meg.

Trening har alltid vært lystbetont for meg. Jeg har alltid vært, mer eller mindre, avhengig av godfølelsen treningsøktene gir meg. Nå ble det plutselig noe jeg skulle prestere, og gleden i selve treningen forsvant. Min impulsivitet hadde tatt overhånd og jeg sa ja til noe jeg egentlig ikke ville. Plutselig ble motivasjonen min ytrestyrt og ikke indrestyrt. Det som driver meg, lek og moro, ble borte. For meg ble det for mye terping på teknikk, og jeg fikk hele tiden en følelse av å ikke mestre. Jeg har mine plikter i jobb og familie, og da er jeg opptatt av at fritiden min skal brukes til noe som gir glede. Jeg kan godt trene hver dag jeg, men da må det være noe jeg syns er gøy. Å ha mål er moro og motiverende, men da må det være noe jeg virkelig vil og ikke noe jeg gjør for å bevise noe. Jeg elsker å løpe lange løp, jeg liker å trene styrke og yoga, men på mine egne premisser. Det å kjenne på kroppen at jeg blir sterkere og raskere, og se endringer på kroppen, gir motivasjon nok for meg.

webIMG_5708

Jeg har derfor bestemt meg for å droppe helterennet. Jeg ønsker ikke å stille opp der for enhver pris. Når jeg ikke kjenner noen glede ved det så føles det heller ikke riktig. Langrenn er noe jeg vil fortsette å trene på når jeg har lyst, og kanskje blir jeg med på ett renn i framtiden, men ikke nå. Jeg har fått med meg noen tips og triks som jeg vil ta med meg på veien. Jeg har fått sansen for rulleskitrening som et alternativ til løping, og jeg har blitt kjent med noen hyggelige jenter jeg kan trene sammen med. Hvem vet, kanskje jeg til neste år blir en ivrig skigåer, eller kanskje ikke. Nå har jeg i hvert fall satt meg ett nytt treningsmål som jeg gleder meg til å nå. KK-mila i september er mer min greie. Der kan jeg løpe favorittdistansen min på 10 km, og til og med ha muligheten til å oppnå en grei tid. Jeg har jo vært så heldig å hatt PT-timer og fått treningsopplegg av selveste Ingrid Kristiansen. Nå er jeg supermotivert, og jeg gleder meg til en aktiv vår og sommer.

DSC_0107

Har du satt deg noen treningsmål som får deg til å sprette opp om morgenen og glede deg til neste treningsøkt? Hvis ikke kan det kanskje være lurt å vurdere om det du driver med virkelig gir deg glede, eller om det er noe annet som du kunne fått mer glede av. Jeg har virkelig fått erfart hvor viktig det er at målet er indrestyrt for at det skal virke motiverende. Med en gang det føles som press og stress kan det være lurt å tenke igjennom hvem du egentlig gjør det for. Målet bør gi deg litt positive kilinger i magen. Gir det deg ikke det er det bedre å ikke ha et mål i det hele tatt, tenker jeg. For et mål du forbinder med noe negativt, eller som vekker dårlige følelser i deg, kan rett og slett ha motsatt effekt og ødelegge treningsgleden. Husk at trening alltid, først og fremst skal være GØY!

passion in life 3

Veien til Helterennet – Motivasjon og mestring

Leave a comment

Jeg har som nevnt i forrige blogginnlegg meldt meg på Helterennet som foregår på Rauland i mars. Jeg skal da gå hele 42 km. med ski på beina! Med så å si null skierfaring så kan man trygt si at det er et noe ambisiøst mål, men likevel føler jeg meg motivert og kjenner at jeg gleder meg. Av en eller annen merkelig grunn føler jeg selv at det er noe jeg kommer til å mestre. Jeg har nok litt den pippi-mentaliteten hvor jeg tenker at ”Det har jeg aldri prøvd før, så det klarer jeg helt sikkert”. Jeg har en tro på at jeg kan klare det meste bare jeg vil det nok og jobber hardt og fokusert nok. Kanskje er jeg en smule naiv eller mangler selvinnsikt, men jeg lever godt med det. Jeg tenker som så at jeg gjør det jeg kan for å forberede meg, stiller på startstreken og fullfører – koste hva det koste vil. Og går det galt så er ikke det verdens undergang heller 🙂

Pippimentalitet

Å bygge stein for stein

Det å ha hårete mål å jobbe mot, starte der du er og bygge stein for stein gir livet mening og litt ekstra spenning i hverdagen, syns jeg. Det er ikke nødvendigvis selve måloppnåelsen som er det beste, men bare det å være i selve prosessen, når man merke framgang og ser at man utvikle seg dit man vil. Jeg tror også at det å kjenne mestring på et område fort kan smitte over på andre områder i livet. Man kjenner at man får ting til og det gjør også at man får selvtillit, energi og overskudd i hverdagen.

Hvis man går i de samme gamle sporene dag ut og dag inn, uten å reflektere over hva man bruker tiden sin på kan man fort miste litt gnisten og livet kan rett og slett føles litt meningsløst. Alt blir uoversiktlig, tiden strekker ikke til for alt en mener at en burde ha gjort, og stressnivået øker.

Verdier

Det lønner seg å stoppe opp og ta en liten vurdering av egne verdier og se hva du innerst inne ønsker i livet før du setter deg mål. Det å sette mål som er i samsvar med egne verdier er viktig for at du skal holde ut i tunge perioder. Du bør tenke etter om målet er viktig for deg eller om du gjør du det for noen andre? Hvis det ikke er viktig nok for deg og du ikke har klarlagt helt hvorfor du jobber mot dette målet så er det fort å miste motivasjonen etter hvert. I tillegg er det viktig at målet og det som kreves for å nå målet er tilpasset den livssituasjonen du er i. Det bør ikke gå utover ting som betyr noe for deg. Tenk igjennom hva dette må gå på bekostning av. Har du noe som opptar tiden din som du kan kutte ut for å få tid til å gjøre jobben som kreves for å nå målet ditt? Som for eksempel å ta en løpetur istedenfor tv-titting om kvelden. Målet bør som sagt være så viktig for deg at du mener at jobben er verdt det. Når du tenker på målet ditt bør det vekke en gnist i deg som får deg til å ønske å jobbe hardt mot det.

webIMG_5635

Foto: Helene Jacobsen

Fokus

Det er viktig å holde fokus, bevisst prioritere og sette av tid til å gjøre det somkreves for å kunne nå målene. Jobbe målrettet og rydde av veien alle hindringer som kun stjeler av tiden din. Av og til kan det være lurt å stoppe opp og tenke: bringer dette meg nærmere målet mitt? Jeg leste i Bertrands bok ”Nå” der forfatteren fortalte om at Obama og Steve Jobs bruker de samme klærne hver dag for å minske antall uviktige valg i hverdagen. Obama veksler mellom en blå og en grå dress, mens Steve Jobs alltid går med jeans og en høyhalset svart genser. Da har de mer tid å bruke på de viktige tingene i livet. Det syns jeg var så artig bilde på hvor viktig det er å være bevisst på hva man bruke tiden sin på. Vi tar ekstremt mange valg i løpet av en dag. Ved å forenkle og eliminere de situasjonene som ikke har så mye betydning i den store sammenhengen så har du mer tid på det som virkelig betyr noe. Har du mange tidstyver i din hverdag? Prioriter og fokuser!

Målrettet trening framover

Jeg har nå satt meg et mål som jeg er super gira på å oppnå. Jeg nyter hvert steg mot målet fordi jeg kjenner at dette er noe som jeg gleder meg til å være med på og det er med på å gi meg energi og livsglede i hverdagen. Dette gir mening for meg.

webIMG_5711

Foto: Helene Jacobsen

Har du satt deg noen mål som får deg til å sprette opp av sengen om morgenen for å gripe dagen? Hvis ikke kan jeg anbefale det på det sterkeste.

Mer om hvordan du kan sette deg SMARTE mål har jeg skrevet mer om i dette innlegget.

Fant meg selv med Sportsjentene og Ingrid Kristiansen

Leave a comment

I det siste har jeg vært igjennom en slags ”finne meg selv” periode. Jeg har trengt å stoppe opp for å finne ut hva jeg egentlig vil, hvor jeg vil og ikke minst hva jeg ønsker å formidle ut til andre. Jeg har alltid vært opptatt av mat, fysisk aktivitet, kropp og helse. Jeg er svært fascinert av hvordan vi kan bruke kroppen og hva slags effekt vår livsstil har på kroppen vår. Jeg føler at nå som det har blitt så mye fokus på trening og kosthold i media så blir jeg på en måte en av alle de som prøver å presse på folk det å spise sunt og trene. Som kostveileder (med mangel av ord fordi jeg med en bachelor i ernæringsfysiologi ikke lenger kan kalle meg for ernæringsfysiolog) og personlig trener blir jeg satt i bås med mange, og fordi jeg selv ikke har noe problemer med vekten eller andre fysiske ting så har jeg merket at jeg fort kan provosere noen. Jeg kan for noen virke litt sånn: gjør som meg, spis som meg og bli som meg. Derfor trengte jeg rett og slett å stoppe opp og tenke over hva jeg egentlig formidler ut og om jeg får fram det jeg ønsker. Jeg tror at jeg fort kan bli sett på som en ”helsefreak” og for de som kjenner meg godt så vet de at det er det motsatte av det jeg er. Jeg har et veldig avslappet forhold til mat og trening selv.

IMG_3982

Jeg er mye i aktivitet fordi jeg liker det, jeg spiser ikke godteri i uka, jeg spiser ofte (og ikke alltid så lite), jeg spiser til jeg blir mett – verken mer eller mindre, jeg liker å lage mat og bruker friske naturlige råvarer fordi det er det jeg liker best, jeg har aldri telt kalorier og jeg spiser alt av mat (og da mener jeg absolutt alt) – der har du meg, kort oppsummert. Jeg føler at det som er viktig for meg å få fram er at jeg ønsker å inspirere, ikke imponere. Jeg er selv veldig opptatt av helse fordi jeg har jobbet i helsevesenet i 16 år og som tidligere sagt syns det er spennende hvordan vi selv, på en naturlig måte kan påvirke kroppen vår og på en måte styre helsen vår ganske mye selv. Jeg prøver meg selv mye fram og jeg feiler ofte. Men etter å ha tenkt litt og prøvd meg litt fram føler jeg nå at jeg begynner å finne min greie.

Sportsjentene har gjort meg uredd

I det siste har jeg blitt inspirert til å prøve nye ting gjennom Sportsjentene som drives av Elin Årseth. Der var det akkurat som om jeg fant en missing link, en viktig brikke falt på plass da jeg ble introdusert for dette spennende kurskonseptet. Her kan jeg få lov til å leke, prøve nye ting med kroppen. Det er akkurat det jeg også brenner for. Det er aldri for sent å begynne, det er aldri for sent å finne en ny idrett eller hobby. Her har jeg fått prøvd meg både fysisk og mentalt på mange forskjellige måter.

11910920_10201083812934233_936748690_n

Det som er så spennende med dette konseptet er at man blir så bevisst på hvor viktig det er med hva slags innstilling man har. På alle samlingene så har Elin en bit med mental trening hvor det først og fremst blir satt fokus på det å utfordre seg selv, være tilstede, tørre å være i en læringsprosess og tørre å delta selv om du ikke er best. Det har vært en læringsprosess for meg som jeg føler at jeg har hatt veldig godt av. Jeg har unngått å gjøre mye jeg har hatt lyst til fordi jeg ikke trives med å ikke være av de beste. For eksempel har det å ta opp igjen løpingen bydd på problemer fordi jeg ikke tør å være med på løp der jeg vet at jeg ikke er av de beste. Jeg har hatt lyst til å være med på gateløp, men har ikke stilt opp fordi jeg er redd for å være en av de som kommer heseblesende langt bak i feltet. Da blir det liksom så tydelig hva slags form jeg er i (Som om noen egentlig bryr seg om det). Spesielt er dette ubehagelig når jeg en gang i tiden har vært god til å løpe. Det ligger en stemme langt baki der som sier: ”Nå må du ikke skuffe, Camilla!” Det er dette Elin med Sportsjentene har hjulpet meg til å endre på. Nå har jeg lært meg til ikke å bli sint på meg selv, eller frustrert, om jeg tryner på rulleski eller kommer inn som sistemann. Det er moro bare å være i prosessen. Jeg blir bare mer og mer giret på å lære nye ting. Jeg føler nesten som om ingenting er farlig lenger. Nå har jeg på en måte ”tryna” så mange ganger – bokstavelig talt, at jeg ikke bryr meg lenger. Jeg har det bare gøy. Nå gleder jeg meg til hver trening for å se om jeg har blitt bedre. Jeg følger min egen prosess uten å sammenligne meg med andre, bare lære av dem. Nå syns jeg bare at det er moro at det er med noen som er bedre enn meg for da kan jeg snappe opp nye triks. Sportsjentene har hjulpet meg masse med min mentale innstilling til trening og jeg har lært meg å leke mye mer og at det ikke er noe farlig å ”gå på tryne”. Det er bare å ”gønne på” og la det stå til. Nå går jeg konstant med skrubbsår etter rulleskitrening og jeg bærer dem med stolthet 😉 Jeg anbefaler deg også til å begynne å leke. På kursene til Sportsjentene så har Elin med seg dyktige instruktører til de ulike kursene. Til nå har jeg vært med på to løpekurs, rulleskikurs og jeg har nå meldt meg på oppkjøring til helterennet og gleder meg som en unge!

Elin Aarseth beskriver konseptet sitt slik:

sportsjentene er for alle jenter/damer som ønsker å lære idrett i et trygt og ivaretagende miljø. Alle er likeverdige uansett hvilket sportsutstyr eller tidligere erfaring man har. Jenter har ofte prestasjonsangst og tror at alle de andre er mye bedre, bedre trent eller tryggere enn dem selv. Dette er jo oftes bare tull, vi er ikke så ulike noen av oss ! Det er fokus på god faglig kvalitet i formidling av alle idrettene.

Informasjon om kurs og mer om Sportsjentene kan du finne på Sportsjentene.no

Link: Sportsjentene

PT-time med løpedronninga Ingrid Kristiansen – back to basic

Jeg har også hatt PT time med løpedronninga Ingrid Kristiansen i det siste. Vi hadde en utrolig inspirerende samtale. Der fant jeg også noe av meg selv og det jeg brenner for. Den genuine interessen for hvordan man kan bruke kroppen. Vi snakket om hvordan blader og aviser ødelegger den sunne idrettsgleden. Hvordan trening blir satt inn i faste maler. Som hun sa: Skal du bli god på å løpe så løp. Så enkelt og greit 🙂 Nå er det så mye fancy greier rundt treninga at det blir for avansert. Mange som begynner å trene får rett og slett ikke tid til alle disse dikkedarene, eller det går utover andre områder i livet. Det gjelder å infiltrere trening der det er naturlig. Putte det inn i timeplanen der du er. Kanskje har du ikke tid til å reise på treningssenteret. Kanskje din trening i dag blir å ta sykkelen til og fra jobben istedenfor å ta bilen.

Det viktigste jeg lærte av Ingrid Kristiansen var å holde det enkelt – gå ”back to basic”. I tillegg er det et stort problem for tiden at mange overtrener. Her er det kvaliteten på treninga som er det viktigste hvis du skal bli god på noe. Det å trene smart. Ikke kjøre hver økt til du ligger og spyr i grøfta. Trening skal ikke bare være et slit, men først og fremst gøy!

Starter nå for meg selv på Osebakken

Etter tenkepausen min har jeg nå bestemt meg for å starte for meg selv. Jeg har leid et lokale på Osebakken i Porsgrunn der jeg skal drive kostveiledning og trening. Jeg ønsker at dette skal være et tilbud for alle som ønsker å komme i gang med trening, for de som sliter med motivasjonen, for de som ikke ønsker å være medlem på et treningssenter, men også for de som er medlem av et treningssenter og trenger hjelp til veiledning av øvelser og sette opp en tilpasset treningsplan, for de som trenger hjelp til å organisere hverdagen slik at treningen glir inn som en naturlig del og ikke bare blir enda et stressmoment i hverdagen. I tillegg vil jeg som bachelor i ernæring tilby god kostveiledning tilpasset deg og din hverdag. På Osebakken vil jeg tilby trening både inne og ute – styrke og kondisjon, etter behov.

IMG_5406

Jeg har et brennende ønske om å hjelpe folk opp av sofaen og til å få et sunt og godt forhold til mat og trening. Jeg ønsker å hjelpe folk til å finne sin greie slik at man ikke lenger lar seg lure og forvirre av alle tipsene i blader og aviser som kun er der fordi de vet at det selger. Jo flere som finner sin greie jo mindre makt vil media og reklame ha på folk. Her ønsker jeg å bidra 🙂

Smertene i korsryggen forsvant med styrketrening

Leave a comment

DSC_0077

Jeg har i mange år slitt med vondt i korsryggen. Den utløsende årsaken var et tungt løft på jobb hvor jeg belastet ryggen feil. Jeg hadde lenge kjent at jeg var litt stiv og rar i ryggen og fort fikk vondt ved brå bevegelser og tunge løft. Jeg hadde nok gått med svekket mage- og ryggmuskler lenge. Feil løfteteknikk, ensidig belastning på jobb, og en litt dårlig sitteholdning hadde gjort at det hadde bygget seg opp over tid. Det var bare dette løftet som fikk kroppen min til å rope stopp.

Etter denne episoden var det akkurat som det ballet på seg. Smertene gjorde at jeg ble helt skjev i kroppen fordi det å rette meg opp gjorde for vondt. Jeg la til meg en merkelig gange og slik stivnet jeg i en ugunstig stilling, rett og slett fordi jeg ble redd for smertene. Innimellom kunne det være så vondt at jeg måtte krabbe inn på do på morgenen fordi jeg hadde stivnet i en stilling i løpet av natten. Dette førte til at jeg prøvde ut all verdens behandling uten at jeg ble noe særlig bedre. Blant annet hadde jeg over 30 kiropraktortimer på ett år. Det ville bare ikke gi slipp. Jeg var ikke veldig aktiv den perioden, men jeg har nok alltid vært litt over gjennomsnittet aktiv så noen treningsøkter i uka ble det. Problemet tror jeg var at jeg trente på feil måte. Jeg trente styrke innimellom, men jeg hadde ikke lært ordentlig teknikk og brukte ikke nok vekter slik at effekten uteble. Kanskje gjorde faktisk denne styrketreningen vondt verre. Siden jeg ikke var spesielt stødig i teknikk turte jeg heller ikke å begi meg ut på øvelser som var litt mer teknisk krevende. Jeg holdt meg mest til apparatene hvor jeg satt trygt i en stilling.

Det som ble vendepunktet for meg var da jeg begynte å lære bedre styrketeknikk. Jeg tok noen timer med personlig trener fordi han kom bort til meg og påpekte en del feil jeg gjorde som han mente kunne være skadelig. Det var da jeg fikk øynene opp for effekten av styrketrening. Ikke bare var det effektivt, men også utrolig moro jo mer jeg mestret de ulike øvelsene. Etter hvert turte jeg også å legge på mer vekter. Denne aha-opplevelsen hvor jeg merket hva styrketrening kunne gjøre for kroppen min gjorde at jeg ville lære enda mer. Det førte til at jeg begynte på personlig trener-studie på Active Education. Under studiene tok jeg timer med personlig trener Mariann Deila fra Porsgrunn. Hun lærte meg først og fremst å ikke være redd for å ta i. Jeg har på grunn av mine svakheter i ryggen vegret meg for å gjøre øvelser som markløft og andre øvelser som skal trene ryggen. Med en gang jeg har kjent at det er litt ubehag i ryggen så har jeg stoppet. Men med riktig teknikk lærte jeg hvordan sunt vondt i ryggen kjennes ut. Jeg må jo kjenne at musklene har jobbet i ryggen også, på samme måte som de andre musklene, uten å være redd for at det er skadelig. Jeg snakket med Mariann om hvordan jeg hadde kommet inn i et dårlig mønster hvor jeg rett og slett har blitt redd for å bøye meg og har lagt til meg en stiv holdning. Bare når jeg skulle ta ut av oppvaskmaskinen satt jeg meg ned med stiv rygg som om jeg skulle løfte 100 kg. Redselen for å få vondt og det at jeg hele tiden kjente etter smerter gjorde at smertene i korsryggen ble opprettholdt.

Nå har jeg lært meg god teknikk i blant annet markløft og jeg er ikke lenger redd for å ta i. Det har vært utrolig gøy å se hvor sterk rygg jeg egentlig har når jeg først har turt å begynne å bruke den. Nå som kroppen min har blitt sterkere er jeg heller ikke lenger redd for småvondter. Jeg har vant til at musklene sier ifra når de har blitt brukt, men jeg bare registrerer det og vet at det går over. Jeg har dermed blitt bedre kjent med min egen kropp gjennom styrketreningen og det har gjort at jeg har blitt mer bevegelig i hverdagen og de vedvarende smertene har blitt borte. Jeg er ikke lenger redd for å stupe kråke sammen med ungene fordi jeg nå vet at ryggen kan bøyes. Styrketreningen har dermed gitt meg en større frihetsfølelse og gjort meg mer bevegelig, med mindre smerter. Jeg anbefaler derfor styrketrening for alle, også om du har ryggproblemer.

Her er en kjekk liten filmsnutt som godt forklarer smerter på 5 min.

Forstå smerte på 5 min.

 

 

Fra kropp til helse – fra perfeksjon til glede

Leave a comment

funksjoner

Jo mer jeg har jobbet med og studert emnet kropp og helse, jo mer oppmerksom har jeg blitt på viktigheten av det å ha et sunt perspektiv på dette området. Det er fort gjort å la seg rive med av medienes endeløse mas om hvordan man burde se ut, hva man burde spise, hvordan man skal te seg og kle seg. Det er fort gjort å bli fanget av dette og jobbe mot det som idealiseres i mediene, der det estetiske, vakre blir hyllet og beundret. Jeg tror at mange kunne fått det bedre med seg selv ved å snu dette perspektivet og konsentrere seg mer om å bygge en sunn og glad kropp for sin egen del og for å oppnå best mulig livskvalitet.

Jeg ser mange som starter fulle av treningsglede, og som er sunne forbilder i forhold til trening, der utseendefokuset dessverre tar mer og mer overhånd. Man blir mer og mer opptatt av å vise fram kroppen sin framfor å fremme og inspirere til en sunn livsstil. Det er ok å være stolt av seg selv, men jeg tror ikke man har det bra selv når fokuset kun er på kroppens utseende og man mister synet av hva som skjer på innsiden av den vakre kroppen. Det er nemlig ikke sånn at de kroppene som ser mest veltrent ut nødvendigvis er de som har den beste helsen.

Vi lever i et samfunn hvor selvrealisering står i høysete. Vi vil bli sterkere, flinkere, penere. Vi vil oppnå suksess, bli applaudert og beundret. Mange går over lik for å komme seg opp og fram. Vi sluker selvhjelpsbøker som skal gi oss superkroppen på kortest mulig tid og oppnå suksess på alle områder i livet. Vi pumper jern på treningssenteret for å få en stram muskuløs kropp vi kan vise fram, og roper: se hvor vellykket jeg er!

Alt dette jaget etter lykke, gjør det oss egentlig lykkeligere, og er det bra for helsen vår? Kanskje kan det at du tenker at du fortjener det beste og søker etter egen lykke, gjøre at du bare blir mer ulykkelig? Kanskje kan det at du forsvinner inn i din egen boble gjøre at du etter hvert kjenner en tomhet? Mange ungdommer sliter med psykiske problemer. De er i en slags apatisk tilstand. ”Hva er meningen med livet?” De har jo alt. Nå er det om og gjøre å bygge høyest mulig tårn og stille seg på toppen og vinke ned til de andre der nede. Hvem vinner? Hvem er best? Hvem får flest ”likes” og følgere på instagram og facebook? Kanskje ser vi verden i et så snevert perspektiv at livet blir meningsløst. Jeg tror at det å endre fokuset her kan være uhyre viktig.

Jeg tror vi alle har et behov for å bety noe for andre. Vi har et behov for et samfunn som bygger på kjærlighet og omsorg. Jeg tror at det er det alle ønsker innerst inne. Men mediene minner oss på at vi ikke lever et vellykket liv før vi har fått en smal midje og sprettrumpe sammen med en flott innredet villa med velstelt hage og pene, små veloppdragne barn som kan sitte pent på restaurant.

Som kostveileder møter jeg stadig triste mennesker som har et utrolig negativt syn på seg selv. Fokuset er på hvordan de ser ut i forhold til idealkroppen. De har ofte et veldig lavt selvbilde på grunn av samfunnets kroppsidealer. Disse kroppsidealene som er uoppnåelig for de fleste rett og slett fordi vi er skapt forskjellig. Vi skal ikke se like ut. Hva er da vitsen med å sammenlikne seg med andre? Hva med å bytte fokus fra å oppnå den perfekte kroppen til det å ta vare på kroppen sin for å forebygge sykdom, leve lenge og kunne ha overskudd og energi til å jobbe og kunne følge opp barn og barnebarn. Og ikke minst være takknemlig for alt det vi klarer å utføre med kroppene våre.

Positive-tanker

Lev livet nå og vær stolt av den kroppen du har!

Trening er den beste medisin

Leave a comment

IMG_3940

Nå har jeg nettopp hatt avsluttende eksamener på Active Education og er utdannet personlig trener og fitnessinstruktør. Det har vært så utrolig lærerikt og morsomt å være med på dette studieprogrammet. Selv om det var deilig å bli ferdig så var det nesten litt trist at det var slutt også. Jeg hadde bare lyst til å lære mer. Samlingene var også helt topp. Bra opplegg med mange hyggelige mennesker og flinke lærere. Jeg ble virkelig inspirert til å jobbe med dette og spre treningsgleden videre til andre. Jeg ser bare mer og mer  hvor viktig trening er i forhold til god helse og god livskvalitet. Trening gir ikke bare overskudd og glede, men er også viktig for å forebygge og behandle en rekke ulike helseproblemer og sykdommer. Som sykepleier er det dette helseperspektivet som spesielt opptar meg. Etter å ha fått undervisning og fått prøve meg på en rekke ulike treningstyper ser jeg at det finnes noe for alle og enhver, og det er aldri for sent å begynne.

I etterkant av studie har jeg mange tanker rundt fysisk aktivitet og helse. Det forundrer meg litt hvor lite brukt trening er ute i helsevesenet i forhold til hvor viktig og helsefremmende det er, også for eldre. Jeg føler at jeg har fått et nytt syn på hvordan kroppen henger sammen og hvordan livsstilen vår påvirker sykdom og helse etter at jeg har gått ”bachelor i ernæringsfysiologi” og nå PT-studiet. Så mye vi kan gjøre på en naturlig måte framfor å reparere med medisiner og kirurgi på mange sykdommer som i utgangspunktet kunne ha vært unngått. Ikke bare er trening bra mot fysiske sykdommer som for eksempel diabetes, hjerte- karsykdommer, kreft, muskel- og skjelettplager, men er også viktig i forhold til psykisk problemer som angst og depresjon. Trening fungerer godt både som smertestillende og lykkepille i mange situasjoner. Selvfølgelig forutsatt at det er tilpasset den enkeltes situasjon og tilstand.

Samfunnet vårt er lagt opp for en stillesittende livsstil, med mye tilgang på usunn mat. Ikke rart at mange får problemer med overvekt og livsstilssykdommer. Vi vet alle hvor lett det er å bli liggende i sofaen når man først legger seg til. Hvor tung dørstokkmila kan være når det er lenge siden man har trent. Kroppen venner seg fort til en stillesittende livsstil og den glemmer fort hvor godt det er å være i god form. Mange kvier seg også for å trene fordi de er redde for å gjøre ting som vil gi kroppen ubehag og smerter. Vi er vanedyr og trives i komfortsonen. Hva er vitsen med å presse seg når man har det greit som man har det? Poenget er bare at man kunne hatt det så mye, mye bedre hvis man begynte å gjøre en innsats for å ta vare på kroppen sin.

Folk som trener mye kan fort bli oppfattet som strebere og selvopptatte av de som ikke trener. De kan syns at det virker meningsløst å melde seg på Birken, maraton og lignenede og trene beinhardt mot dette. Men det å trene mot et mål kan gi ekstra livsglede og en mestringsfølelse som sprer seg på andre områder i livet. Føler man seg på topp så vil det også gagne menneskene rundt en. Det er absolutt ikke noe hysterisk over det. La deg inspirere og ikke irritere av sprekingene der ute.

Framover tenkte jeg å legge ut forslag til ulike treningsmetoder slik at du kanskje kan bli inspirert til å prøve litt forskjellig. Kanskje finner du din favoritt.

just do it

Hva er din lidenskap?

Leave a comment

passion in life 4

Da jeg var liten elsket jeg å løpe. Jeg gikk på friidrett fra jeg var 10 til jeg var 18 og min passion var å løpe langt. Jeg fikk høre at jeg er en typisk løpetype og løping lå naturlig for meg. Jeg var avhengig av å løpe. I perioder jeg ikke fikk løpe ble jeg rett og slett litt sur og grinete. Var jeg tung til sinns var min resept å løpe meg en tur. Da jeg drev friiidrett var det stort sett sprint og mellomdistanse å velge mellom på stevnene, men det var i gateløpene jeg gjorde det best. Når jeg bare kunne la beina rulle bortover gater og i terreng var jeg happy. Det er en nydelig følelse når kroppen er i form og man har følelsen av at man svever bortover. Den følelsen hadde jeg ofte den gang.

løping

Lenge har jeg glemt at jeg er en løper. Etter hvert som jeg ble voksen kom det flere og flere andre ting inn i livet. Alle pliktene. Alt som følger med voksenlivet. Selv om jeg ikke nødvendigvis hadde mer å gjøre ble livet mer alvorlig. Jeg glemte å leke, jeg glemte hva som ga meg glede. Ikke det at jeg helt sluttet å være glad, men opp i alle forandringene som skjer i prosessen med å bli voksen glemte jeg min virkelig ”passion in life”.

passion in life 3

I det siste har jeg gang på gang blitt minnet om at jeg er en løper. Kroppen min roper til meg at jeg må ut å løpe så fort jeg hører noen snakke om løping, jeg ser en overskrift som omhandler løping eller ser bilder av noen som løper. I det siste har jeg slukt alle bøker som omhandler løping samtidig som jeg mer og mer har identifisert meg med løperne. Nå er jeg i gang med løpingen igjen samtidig som lykkefølelsen øker. Jeg har funnet tilbake til min lidenskap.

passion in life 2

Jeg tror mange har det som meg at vi som voksne har helt glemt å leke. Vi har glemt hva vi virkelig elsker å gjøre. Hva var din lidenskap da du var barn? Var du glad i å synge, spille teater, spille fotball, turne, danse eller gå på ski? Finn tilbake til din lidenskap og gjør deg selv den tjenesten å sette av tid til den. Det vil gjøre livet så mye mer meningsfylt og gi bedre livskvalitet og mer energi i hvardagen, tror jeg. Husk at du gjør ikke bare deg selv, men også de rundt deg en tjeneste ved å sette av litt egentid til å gjøre det du virkelig elsker. Det vil garantert gjøre deg til en mye triveligere person å være sammen med 🙂

God påske!

 

Lag ditt eget treningssenter hjemme

Leave a comment

Noen ganger kan det være tungvindt å komme seg til et treningssenter. Enten fordi man har barn og ikke kan komme fra eller man rett og slett ikke liker seg på treningssenter. Da kan det være kjekt å ha sitt helt eget treningssenter hjemme i stua eller på verandaen i fint vær.

Det er ikke så mye som trengs. Noen manualer og en treningsmatte. En rokkering og hoppetau er også effektive  treningsverktøy. Også trenger man selvfølgelig et par joggesko og en vannflaske.

DSC_6528

Treningsutstyr kan du finne på sportsbutikker og på nett. Class Ohlson og Jula har også treningsverktøy som for eksempel manualer og hoppetau som du ser på bildet.

DSC_6549

DSC_6567

Da er det bare å sette igang med treningsøkten. Har du ok joggeterreng i området kan du jo varme opp med en liten joggetur 🙂

Man må våge for å vinne

Leave a comment

IMG_3904 (1)

Mange er redde for ubehaget det gir å gå utenfor sin komfortsone, og unngår derfor dette for enhver pris. Men da er det viktig å tenke på at det som ofte skiller de som seirer og når sine mål og de som bare lever et greit nok liv er at de som seirer stadig pusher seg utenfor sine grenser. De ser på smerten og ubehaget som oppstår når man pusher seg litt ekstra som noe positivt. De vet at det betyr at de er i vekst og beveger seg ett skritt nærmere målene sine.

For min del har jeg lenge holdt meg godt innenfor min komfortsone. Har jeg måttet gjøre noe som fører til det minste ubehag så har jeg gjemt meg bort og hatt en haug med unnskyldninger for å slippe. Jeg liker som mange andre å ha det behagelig. Jeg har stort sett alltid klart å snike meg unna og vært fornøyd med det. Med litt dårlig samvittighet innimellom riktignok. Det jeg ikke har sett er at den jeg virkelig har sviktet ved å unngå de ubehagelige situasjonene er meg selv. Jeg har snytt meg selv for sjansen til å vokse.

Vi har ulike områder vi er trygge og utrygge i. Jeg har vært fysisk aktiv siden jeg var liten så på treningsarenaen har jeg alltid følt meg trygg og hjemme. Jeg er vant til at trening kan være både tungt og smertefullt innimellom. Men jeg vet at det er sånn det skal være og at det er når det er tyngst og mest ubehagelig at jeg trenger det mest. Jeg har også andre arenaer som jeg bare kan slappe av fordi jeg har vært der 100-vis av ganger og vet at jeg mestrer det. Men på noen områder føler jeg meg virkelig på glattisen og det er bl.a. når jeg må ta ledelsen, styre og bestemme over andre. Jeg er alltid den som føyer meg og føler ubehag ved å ytre mine meninger. Derfor blir jeg også sett på som veldig lettvinn og samarbeidsvillig. Jeg lager veldig lite problemer for å si det sånn. Konfliktsky vil kanskje noen kalle det (Dette gjelder for det meste i jobbsammenheng altså ;-)).

På skolesamling denne uka fikk jeg virkelig prøvd meg på dette med å synes i terrenget. Vi fikk ulike øvelser i kommunikasjon der vi ble filmet og evaluert i ulike situasjoner, og da fikk virkelig utfordret en side av meg som jeg har lagt i dvale. Det som var så artig var at det jeg hadde gruet meg til i lange tider slett ikke var noe problem. Jeg opplevde heller, gjennom denne samlingen, en utrolig mestringsfølelse. Det jeg hadde unngått for enhver pris var jo bare gøy 🙂 Da jeg fikk ordet, da jeg kunne stå foran de andre og presentere noe som engasjerte meg følte jeg meg bare glad og gira. De skumle følelsene ble til deilige sommerfugler. Det er sånn jeg tror det er for de fleste. Det man gruer seg mest til er det som sannsynligvis kommer til å gi deg mest glede. Ta det å føde barn for eksempel. Fryktelig vondt, men helt fantastisk!

Å gå igjennom livet og ikke tørre det man egentlig ønsker å gjøre, gjør at du ikke kan leve livet ditt fullt ut. Man må våge for å vinne! For å oppnå livsstilsendringer, for å bli den beste versjonen av deg selv krever det innimellom hardt arbeid og ubehag. Man må kjenne den ubehagelige sultfølelsen innimellom hvis du skal gå ned noen kilo og det er når det dirrer i musklene så du har mest lyst til å skrike, under knebøy på trening, at musklene vokser. Se på det som noe positivt. Smertene vil gå over og det som venter deg i enden er så mye bedre enn hvis du ikke gjør det. Man må rett og slett jobbe hardt for å vokse og nå sine mål.

Ta imot ubehaget med åpne armer og er det noe du tror du ikke tør så gjør det likevel. Just do it, som Nike – reklamen sier!

just do it