Gi deg selv og maten verdigheten tilbake

Leave a comment

 epler-001

Dagens samfunn er preget av mye stress. Vi løper fra det ene til det andre. Denne stressende livsstilen gjør at mange av oss bærer på en indre uro. Vi tar oss ikke tid til å stoppe opp og puste i hverdagen. Vi tar oss ikke tid til å lytte på kroppen og dens behov, og den indre uroen vokser seg større og større.

Denne måten å leve livet på kan også gå utover vårt forholdet til maten. Kroppen gir klare signaler på hva den trenger og ikke trenger. Problemet er at alle impulsene og forstyrrelsene i hverdagen overdøver disse signalene.

Mat og matlaging har nå fått en nedprioritert rolle manges liv. Man spiser fordi man er sulten og tenker ikke stort på hvor maten kommer fra, hvordan den er prossesert og bearbeidet. Før i tiden sto man over grytene i timesvis. Alt ble laget fra bunnen av med friske, naturlige næringsrike matvarer. Maten ble laget med kjærlighet og måltidet var et hyggelig samlingspunkt.

Nå spiser mange på farten. En brødskive i handa, i bilen, på vei til jobb. Mat fra kantina på jobb. Man handler noe lettvint til middag på vei hjem fra jobb – gjerne noe som bare kan varmes opp. Kanskje blir det også en sjokolade i butikken fordi det er så lenge siden lunsj og man er skrubbsulten. Maten blir på den måten en kilde til frustrasjon og dårlig samvittighet. Man vet at man ikke spiser sunt, men livsstilen gjør det vanskelig å føre et sunt kosthold. Denne typen kosthold fører ikke bare til overvekt, men også feilernæring. Er man feilernært kan dette føre til at man blir slapp og i dårlig humør i tillegg til at det går utover konsentrasjonen. Alle kroppens celler er avhengig av ulike næringsstoffer for å fungere normalt. Næringsrik mat i riktige mengder har derfor mye å si for livskvaliteten i tillegg til at det holder kroppen frisk og ved god helse. Kanskje er tiden nå inne til å stoppe opp og revurderer dine valg i hverdagen og begynne å lytte etter hva du og kroppen din egentlig trenger. Kanskje er det på tide å gi deg selv og maten verdigheten tilbake?

th

Noen tips for å få et bedre forhold til maten:

  1. Spis, sittende ved bordet. Ikke spis på vei til eller fra noe.
  2. La maten få all din oppmerksomhet. Spis uten andre forstyrrelser som for eksempel tv, bok eller blader/aviser. Forstyrrelser kan gjøre at du ikke fanger opp kroppens metthetssignaler og spiser på autopilot.
  3. Tygg maten godt. Nyt hver bit og kjenn på smakene.
  4. Legg ned kniv og gaffel innimellom slik at du får små pauser og kroppen får tid til å fordøye maten.
  5. Lag en måltidsrytme og prøv å holde den. Ikke vent for lenge mellom hvert måltid. Slik unngår du å bli skrubbsulten til måltidene. Vi har mekanismer i kroppen som gjør at matvarevalgene våre blir endret slik at vi velger mer kaloririke matvarer med mye fett og sukker når det har gått lenge siden et måltid. Det er også større sjanse for at du hiver innpå maten og ikke tar deg tid til å lytte til metthetssignalene når sulten blir for sterk.
  6. Gjør måltidet til en hyggelig stund. Tenn gjerne lys og dekk et delikat og innbydende bord.
  7. Bruk naturlige råvarer og sett sammen ulike smaker. Bruk gjerne ulike krydder, urter og oljer og smak deg fram. Mye ferdigmat er tilsatt så mye salt at det overdøver alle smakene fra de ulike ingrediensene.
  8. Planlegg måltidene.
  9. Lytt til kroppen – hva trenger du nå? På vei til kjøleskapet kan du stoppe opp et øyeblikk, puste dypt og la kroppen fortelle deg hva den egentlig trenger. Er du sulten eller bare litt hol. Kanskje er det ikke mat du trenger i det hele tatt, men bare et glass vann eller en klem. En følelse av tomhet behøver ikke å bety det samme som at man er sulten.
  10. Legg inn faste mellommåltider i måltidsrytmen din så er det lettere å unngå den ukontrollerte småspisingen. For mange kan det gå lang tid mellom lunsj og middag. Kanskje det kan være en ide å ha et sunt mellommåltid tilgjengelig f.eks. rett før du reiser fra jobb og skal til butikken og handle. Da vil det også være lettere å motstå fristelser under handlerunden.

Varig vektreduksjon

Leave a comment

Ved mange slankedietter går man veldig ofte ganske raskt ned i vekt. Det er også det som virker mest forlokkende for mange. Jo raskere jo bedre ikke sant? Det er bare det at ved rask vektreduksjon er det også veldig stor sannsynlighet for at du vil fyke raskt opp igjen etter endt slankekur, siden kroppen ønsker å ha et brukbart energinivå. Dette ligger dypt i i oss siden det gjennom evolusjonen har lønt seg å ha et godt lager med energi til perioder med sult. I tillegg vil rask vektnedgang gjøre at man også mister mer muskelproteiner og vann. En for rask vektnedgang vil også sette kroppen på sparebluss, der basalmetabolismen; forbrenning ved hvile, vil gå ned og vi trenger da mindre energi totalt sett.  Det viser seg at en vektnedgang på ikke mer enn 0,5 til 1 kg. i uka er det optimale ved en slankekur. Det vil si kalorirestriksjon på ca. 500 kcal per dag. Det som kjennetegner en varig vektreduksjon er altså at man går sakte ned i vekt.

Ved avsluttet diett venter hverdagen. En diett er et kosthold som er annerledes enn ditt vanlige kosthold, så hvis du ikke endrer vanene dine vil du gå raskt opp i vekt når du begynner å spise normalt igjen. Trikset er egentlig å gjøre små endringer i hverdagen som kan gi store utfall.

Hva kjennetegner kostholdet som gir varig vektreduksjon: 

Man reduserer energien man inntar, men tenker ikke på å telle kalorier. Man tenker heller helhetlig på kostholdet med tanke på å få et sunt kosthold med sunne, gode vaner. Man tenker altså matvare og matvaregrupper mer enn man tenker energi. Ser hvilke matvarer man spiser som inneholder mye energi og bytte ut disse med magrere/sunnere alternativer. For eksempel bytte fra H-melk til skummet melk.

Frukt og grønnsaker bør også ha en viktig plass i kostholdet. 5 om dagen er en god leveregel – ca 750 g. Der 3 porsjoner er salat og grønnsaker og 2 porsjoner fra frukt.

Det som styrer valgene våre er tilgjengelighet og pris. Husk å kjøpe inn mye frukt og grønt hver gang du handler. Frukt og grønnsaker er ferskvarer som stadig må fylles opp. Ha som vane å alltid gå innom grønnsaksavdelingen på handlerunden.

Måltidsmønster

Det aller viktigste for varig vektreduksjon er måltidsmønsteret. Det er viktig at det ikke går for lenge mellom hvert måltid for da har man en tendens til å velge energirike matvarer som inneholder mye fett og sukker. Jeg har tidligere skrevet om ghrelin som er et hormon som skilles ut i magesekken og som øker apetitten og sulten. Jo lenger det går før du har spist, jo mer vil det skilles ut av dette hormonet og har det gått veldig lang tid siden sist måltid vil du nærmest kaste i deg maten uten å engang smake den, siden du er så sulten. Når du spiser raskt får du heller ikke tid til å kjenne metthetssignalene før det er for sent og det kan også ende opp med at du blir kvalm og uvel.

4-5 måltider per dag med 3 hovedmåltider og 1-2 mellommåltider er nøkkelen til veldig mye. Hvis man begynner å spise frokost så blir man også sulten om morgenen og du får igang forbrenningen, og kroppen fungerer på en helt annen måte med jevnt matinntak. Hvis man hopper over frokosten vil matvarevalgene til lunsj bli noe helt annet enn om man spiser frokost. Man blir da svært sulten og spiser da som tidligere nevnt kaloririke matvarer, og energiinntaket generelt sett blir antakelig større.

Vi får altså mer lyst på den sunne maten ved et jevnt måltidsmønster. Det beste rådet for å gå ned i vekt er altså å spise.

Tallerkenmodellen:

For noen som vil gå ned i vekt bør halvparten av tallerkenen fylles med grønnsaker, ¼ med poteter/ris/pasta/brød og ¼ med kjøtt/fisk. Dette gjelder ikke bare middag, men også frokost og kveldsmat.

Ta utgangspunkt i den du er

Det viktigste for å oppnå vektreduksjon er å ta utgangspunktet i den du er, det kostholdet du allerede har og velge matvarer som ikke bare er sunne, men som man også liker. For hvis man ikke liker det er det heller ikke noe du orker å leve med resten av livet. Prøv deg fram med matvarer du ikke har smakt før. Vi kjøper ofte de samme matvarene når vi er ute og handler. Prøv nye typer frukt og grønnsaker. Det er mye spennende mat der ute som også er sunn. Forskjellen mellom dietter og varig vektreduksjon er altså at du tar utgangspunkt i ditt eget kosthold og gjør små endringer for eksempel å kutte ut smør og majones på brødskiva, bytte til karbonadedeig istedenfor kjøttdeig, spise rent kjøtt framfor farsedeig, velge lette meieriprodukter, bare spise godteri på lørdagene osv. Ta det gradvis og gjør det levelig.

Positive effekter:

Ved å legge om kostholdet på denne måten kan du forvente, i tillegg til vektreduksjon, en hel del andre positive effekter som blant annet forbedret blodlipidnivå, mer antoksidanter, forebygging av kreft, lavere blodtrykk og bedre fertilitet.

Husk i tillegg også fysisk aktivitet! Er du ikke noe særlig glad i trening er 20-30 min gange hver dag en god start.

Lykke til!;-)