I det siste har jeg vært igjennom en slags ”finne meg selv” periode. Jeg har trengt å stoppe opp for å finne ut hva jeg egentlig vil, hvor jeg vil og ikke minst hva jeg ønsker å formidle ut til andre. Jeg har alltid vært opptatt av mat, fysisk aktivitet, kropp og helse. Jeg er svært fascinert av hvordan vi kan bruke kroppen og hva slags effekt vår livsstil har på kroppen vår. Jeg føler at nå som det har blitt så mye fokus på trening og kosthold i media så blir jeg på en måte en av alle de som prøver å presse på folk det å spise sunt og trene. Som kostveileder (med mangel av ord fordi jeg med en bachelor i ernæringsfysiologi ikke lenger kan kalle meg for ernæringsfysiolog) og personlig trener blir jeg satt i bås med mange, og fordi jeg selv ikke har noe problemer med vekten eller andre fysiske ting så har jeg merket at jeg fort kan provosere noen. Jeg kan for noen virke litt sånn: gjør som meg, spis som meg og bli som meg. Derfor trengte jeg rett og slett å stoppe opp og tenke over hva jeg egentlig formidler ut og om jeg får fram det jeg ønsker. Jeg tror at jeg fort kan bli sett på som en ”helsefreak” og for de som kjenner meg godt så vet de at det er det motsatte av det jeg er. Jeg har et veldig avslappet forhold til mat og trening selv.

Jeg er mye i aktivitet fordi jeg liker det, jeg spiser ikke godteri i uka, jeg spiser ofte (og ikke alltid så lite), jeg spiser til jeg blir mett – verken mer eller mindre, jeg liker å lage mat og bruker friske naturlige råvarer fordi det er det jeg liker best, jeg har aldri telt kalorier og jeg spiser alt av mat (og da mener jeg absolutt alt) – der har du meg, kort oppsummert. Jeg føler at det som er viktig for meg å få fram er at jeg ønsker å inspirere, ikke imponere. Jeg er selv veldig opptatt av helse fordi jeg har jobbet i helsevesenet i 16 år og som tidligere sagt syns det er spennende hvordan vi selv, på en naturlig måte kan påvirke kroppen vår og på en måte styre helsen vår ganske mye selv. Jeg prøver meg selv mye fram og jeg feiler ofte. Men etter å ha tenkt litt og prøvd meg litt fram føler jeg nå at jeg begynner å finne min greie.

Sportsjentene har gjort meg uredd

I det siste har jeg blitt inspirert til å prøve nye ting gjennom Sportsjentene som drives av Elin Årseth. Der var det akkurat som om jeg fant en missing link, en viktig brikke falt på plass da jeg ble introdusert for dette spennende kurskonseptet. Her kan jeg få lov til å leke, prøve nye ting med kroppen. Det er akkurat det jeg også brenner for. Det er aldri for sent å begynne, det er aldri for sent å finne en ny idrett eller hobby. Her har jeg fått prøvd meg både fysisk og mentalt på mange forskjellige måter.

Det som er så spennende med dette konseptet er at man blir så bevisst på hvor viktig det er med hva slags innstilling man har. På alle samlingene så har Elin en bit med mental trening hvor det først og fremst blir satt fokus på det å utfordre seg selv, være tilstede, tørre å være i en læringsprosess og tørre å delta selv om du ikke er best. Det har vært en læringsprosess for meg som jeg føler at jeg har hatt veldig godt av. Jeg har unngått å gjøre mye jeg har hatt lyst til fordi jeg ikke trives med å ikke være av de beste. For eksempel har det å ta opp igjen løpingen bydd på problemer fordi jeg ikke tør å være med på løp der jeg vet at jeg ikke er av de beste. Jeg har hatt lyst til å være med på gateløp, men har ikke stilt opp fordi jeg er redd for å være en av de som kommer heseblesende langt bak i feltet. Da blir det liksom så tydelig hva slags form jeg er i (Som om noen egentlig bryr seg om det). Spesielt er dette ubehagelig når jeg en gang i tiden har vært god til å løpe. Det ligger en stemme langt baki der som sier: ”Nå må du ikke skuffe, Camilla!” Det er dette Elin med Sportsjentene har hjulpet meg til å endre på. Nå har jeg lært meg til ikke å bli sint på meg selv, eller frustrert, om jeg tryner på rulleski eller kommer inn som sistemann. Det er moro bare å være i prosessen. Jeg blir bare mer og mer giret på å lære nye ting. Jeg føler nesten som om ingenting er farlig lenger. Nå har jeg på en måte ”tryna” så mange ganger – bokstavelig talt, at jeg ikke bryr meg lenger. Jeg har det bare gøy. Nå gleder jeg meg til hver trening for å se om jeg har blitt bedre. Jeg følger min egen prosess uten å sammenligne meg med andre, bare lære av dem. Nå syns jeg bare at det er moro at det er med noen som er bedre enn meg for da kan jeg snappe opp nye triks. Sportsjentene har hjulpet meg masse med min mentale innstilling til trening og jeg har lært meg å leke mye mer og at det ikke er noe farlig å ”gå på tryne”. Det er bare å ”gønne på” og la det stå til. Nå går jeg konstant med skrubbsår etter rulleskitrening og jeg bærer dem med stolthet 😉 Jeg anbefaler deg også til å begynne å leke. På kursene til Sportsjentene så har Elin med seg dyktige instruktører til de ulike kursene. Til nå har jeg vært med på to løpekurs, rulleskikurs og jeg har nå meldt meg på oppkjøring til helterennet og gleder meg som en unge!

Elin Aarseth beskriver konseptet sitt slik:

sportsjentene er for alle jenter/damer som ønsker å lære idrett i et trygt og ivaretagende miljø. Alle er likeverdige uansett hvilket sportsutstyr eller tidligere erfaring man har. Jenter har ofte prestasjonsangst og tror at alle de andre er mye bedre, bedre trent eller tryggere enn dem selv. Dette er jo oftes bare tull, vi er ikke så ulike noen av oss ! Det er fokus på god faglig kvalitet i formidling av alle idrettene.

Informasjon om kurs og mer om Sportsjentene kan du finne på Sportsjentene.no

Link: Sportsjentene

PT-time med løpedronninga Ingrid Kristiansen – back to basic

Jeg har også hatt PT time med løpedronninga Ingrid Kristiansen i det siste. Vi hadde en utrolig inspirerende samtale. Der fant jeg også noe av meg selv og det jeg brenner for. Den genuine interessen for hvordan man kan bruke kroppen. Vi snakket om hvordan blader og aviser ødelegger den sunne idrettsgleden. Hvordan trening blir satt inn i faste maler. Som hun sa: Skal du bli god på å løpe så løp. Så enkelt og greit 🙂 Nå er det så mye fancy greier rundt treninga at det blir for avansert. Mange som begynner å trene får rett og slett ikke tid til alle disse dikkedarene, eller det går utover andre områder i livet. Det gjelder å infiltrere trening der det er naturlig. Putte det inn i timeplanen der du er. Kanskje har du ikke tid til å reise på treningssenteret. Kanskje din trening i dag blir å ta sykkelen til og fra jobben istedenfor å ta bilen.

Det viktigste jeg lærte av Ingrid Kristiansen var å holde det enkelt – gå ”back to basic”. I tillegg er det et stort problem for tiden at mange overtrener. Her er det kvaliteten på treninga som er det viktigste hvis du skal bli god på noe. Det å trene smart. Ikke kjøre hver økt til du ligger og spyr i grøfta. Trening skal ikke bare være et slit, men først og fremst gøy!

Starter nå for meg selv på Osebakken

Etter tenkepausen min har jeg nå bestemt meg for å starte for meg selv. Jeg har leid et lokale på Osebakken i Porsgrunn der jeg skal drive kostveiledning og trening. Jeg ønsker at dette skal være et tilbud for alle som ønsker å komme i gang med trening, for de som sliter med motivasjonen, for de som ikke ønsker å være medlem på et treningssenter, men også for de som er medlem av et treningssenter og trenger hjelp til veiledning av øvelser og sette opp en tilpasset treningsplan, for de som trenger hjelp til å organisere hverdagen slik at treningen glir inn som en naturlig del og ikke bare blir enda et stressmoment i hverdagen. I tillegg vil jeg som bachelor i ernæring tilby god kostveiledning tilpasset deg og din hverdag. På Osebakken vil jeg tilby trening både inne og ute – styrke og kondisjon, etter behov.

Jeg har et brennende ønske om å hjelpe folk opp av sofaen og til å få et sunt og godt forhold til mat og trening. Jeg ønsker å hjelpe folk til å finne sin greie slik at man ikke lenger lar seg lure og forvirre av alle tipsene i blader og aviser som kun er der fordi de vet at det selger. Jo flere som finner sin greie jo mindre makt vil media og reklame ha på folk. Her ønsker jeg å bidra 🙂