Hekta på Taekwon-do

2 Comments

Det er aldri for sent å begynne på noe nytt. Jeg elsker å prøve nye ting og hopper ut i det meste før jeg får tenkt meg om. Det gjør at jeg ofte kan bomme og gå på tryne, men plutselig så klaffer det. Noe jeg føler at det har gjort nå.

Taekwon-do er min nye lidenskap. Det er en type kampsport, men her handler det ikke bare om slag og spark. Minst like viktig er trening av mental styrke. Man ruster seg opp mentalt samtidig som man trener fysisk styrke.  Målet er å oppnå fysisk og mental balanse.IMG_1740

Foto: Helene Jacobsen

Hva trener man i Taekwon-do

Taekwon-do er variert og effektiv trening. Treningen inneholder flere forskjellige elementer hvor man utvikler blant annet balanse, styrke, koordinasjon, spenst, fleksibilitet og utholdenhet.

I Taekwon-do trener man mønster der man går teknikker med fullt fokus. Det blir på en måte som meditasjon i bevegelse. Mønstrene og teknikkene blir mer og mer avanserte etterhvert som man kommer opp i gradene. Taekwon-do inneholder også selvforsvar der man lærer teknikker for å forsvare seg mot angrep. Etterhvert begynner man også med sparring hvor man går mot en motstander i trygge omgivelser.

Mål og mestring

Taekwon-do er bygget opp på en slik måte at man lærer litt og litt, der nye teknikker bygger på hverandre. Man går på en måte opp trappetrinn for trappetrinn, der hvert trinn avsluttes med en gradering som premieres med nytt belte. På graderingen skal man vise at man mestrer nivået man er på og er klar for å gå videre og lære nye ting. Dette gjør at det er lett å sette seg konkrete mål. Dette fører også til at man bygger opp mestringsfølelse for hver gradering man går igjennom. Slik bygger man også opp selvtillit, samtidig som man blir sterkere fysisk og psykisk og mestrer flere og flere teknikker.

Fokus

I kampkunst som Taekwon-do er det viktig å holde fokus. Når man går inn i treningssalen er målet å legge alle hverdagens bekymringer utenfor salen. Her skal det kun utøves Taekwon-do. For min del kjenner jeg at dette har blitt mitt fristed. Her kan jeg bare være og fokusere  på det jeg skal gjøre her og nå. Selv om alt stormer rundt meg klarer jeg å kun være der når jeg er på trening.

Gode holdninger

Gjennom Taekwon-do lærer man gode holdninger. Det kan man se ut ifra grunnprinsippene som Taekwon-do bygger på, som er:

  • Høflighet
  • Ærlighet
  • Iherdighet
  • Selvkontroll
  • Ukuelig ånd

Disse prinsippene gjelder ikke bare i treningshallen, men også ellers i livet. Som Taekwon-do-utøver handler det om å være et godt menneske, som ønsker å bygge en fredeligere verden. Når man trener kampkunst så er det viktig at gode holdninger og selvkontroll ligger til grunn slik at man ikke misbruker teknikkene man lærer, for det kan få alvorlige konsekvenser. I Taekwon-do handler det om å være trygg slik at man tør å stille opp for seg selv og andre.

Hvem kan trene Taekwon-do

Det som er så bra med Taekwon-do er at det er for alle uansett alder og fysikk. Man trenger ikke å være i god fysisk form for å begynne å trene Taekwon-do. Man vil kunne bygge seg opp fra der man er uansett utgangspunkt. Øvelsene kan fint tilpasses der man er og man vil etterhvert se fremgang og føle mestring.

20507011_10156138894151002_1294344311796929451_o

Et knippe flotte mennesker fra Skien TKD på sommerleir i Surnadal:-)

Hvorfor trene Taekwon-do

Glede, samhold, ha noen å trene sammen med – en forpliktelse, mål å jobbe mot (graderinger), mestringsfølelse når man mestrer nye teknikker og ser framgang, egentid hvor man kan koble ut hverdagen, en idrett man kan drive med til man blir gammel, arrangemeneter som graderinger, turer, samlinger, mesterskap, en idrett for hele familien.

Kampkunst som Taekwon-do kan gi også gi:

  • Mindre angst
  • Mer energi
  • Økt ansvarsfølelse
  • Mindre villig til å ta sjanser
  • Bedre selvbilde
  • Høyere sosial intelligens

 

 

 

 

Reklamer

Livet tar stadig nye vendinger

2 Comments

Noen ganger tar livet uante vendinger. Ting blir ikke helt som man har forestilt seg. Men kanskje trenger man å få noen oppvekkere og gå på noen smeller for å se ting i nytt perspektiv.

img_3970

I fjor gjorde jeg om enkeltmannsforetaket til AS, leide meg nytt lokale og var skikkelig klar for å satse. Nå skulle jeg følge drømmen, virkelig gå for det! Da alt var klart og kundene hadde begynt å komme, begynte også tvilen å komme snikende. Var det virkelig dette jeg ville? Jeg var så utrolig ivrig og optimistisk da jeg skulle starte opp. Jeg tror nesten det ble som en fødselsdepresjon da jeg først kom i gang. Det var jo ikke sånn jeg så for meg at det skulle bli. Det endte da med, at kort tid etter at jeg hadde pakket ut og fått meg et koselig lite kontor på Osebakken, så satt jeg en dag og tenkte: Hmm.. nei, jeg tror kanskje ikke dette er helt meg likevel, kanskje jeg rett og slett bare skal pakke sammen og gjøre noe helt annet? Det finnes jo så mange kostveiledere og personlige trenere der ute, verden trenger ikke en til. Så da ble det sånn. Jeg solgte alt treningsutstyret jeg hadde kjøpt inn og bar alt ned de bratte trappene igjen. Jeg fikk meg jo noen gode treningsøkter da, om ikke annet. Jeg bestemte meg for å begynne som ansatt igjen og la prosjektet mitt ligge. Tryggest det. Jeg begynte i ny jobb som sykepleier i rusomsorgen. Jeg har ikke angret et sekund for at jeg begynte der, for det er en utrolig spennende og givende jobb, men ernæringsfaget roper etter meg hele tiden.

IMG_3852

Noe av det som gjorde at jeg i utgangspunktet mistet gnisten var at det ble for mye hysteri rundt kosthold og trening. Jeg ville ikke være med på denne trenden. Jeg var lei av å diskutere alle nymotens dietter og forestillinger om hva man bør og ikke bør spise. Denne frustrasjonen delte jeg med Helene Jacobsen, som også er sykepleier og ser trening og kosthold som en viktig del av helsearbeidet. Vi var begge lei av at vi stadig blir eksponert for treningstips og kostveiledning, dietter og kroppshysteri. Mange av de som uttalte seg var selvutnevnte trenings- kostholdseksperter. Vi ble da enige om at istedenfor å resignere i forhold til dette temaet var det viktig komme med en motvekt. Som sykepleiere har vi en helt annen vinkling i forhold til ernæring og trening. Nå har vi startet et interessant samarbeid og det har også gjort at gnisten min har kommet tilbake. Helene jobber som sykepleier, men har også jobbet med interiørdesign og fotografering. Hennes kreative bakgrunn blir nyttig i våre planer framover.

img_3578

Fokuset mitt framover vil bli på å holde foredrag og kurs innen ernæring, fysisk aktivitet og forebyggende helsearbeid. Jeg ser ikke bort fra at jeg etterhvert også vil tilby enkeltveiledning igjen 🙂

Ingen skam å snu

2 Comments

Plutselig fant jeg meg selv i en tilstand av motløshet og treningsvegring. For meg er det ingen kjent følelse. Jeg har alltid vært glad i å trene, men nå kjente jeg stadig på en følelse av alt jeg burde gjøre. Jeg burde terpe teknikk, jeg burde spenne på meg skia og presse runder uansett vær og føre. Det begynte det å haste. Den 12. mars og det skremmende Helterennet nærmet seg faretruende, og jeg kunne enda ikke gå på ski. Jeg fikk etterhvert mer følelsen av at jeg burde enn at jeg ville. Jeg presset meg opp i skiløypene og kavet meg rundt. I bakkene var jeg stiv som en stokk og falt gang på gang og slo meg gul og blå. Når snøen uteble ble jeg stresset. Da jeg fikk ny jobb, noe som i utgangspunktet var en bra ting, ble jeg stresset over at det tok fokuset vekk fra treningen. Jeg klarte ikke å glede meg til våren. Hver treningsøkt hadde noe mørkt over seg. Trening var rett og slett ikke gøy lenger. Da var det noe som protesterte i meg.

Trening har alltid vært lystbetont for meg. Jeg har alltid vært, mer eller mindre, avhengig av godfølelsen treningsøktene gir meg. Nå ble det plutselig noe jeg skulle prestere, og gleden i selve treningen forsvant. Min impulsivitet hadde tatt overhånd og jeg sa ja til noe jeg egentlig ikke ville. Plutselig ble motivasjonen min ytrestyrt og ikke indrestyrt. Det som driver meg, lek og moro, ble borte. For meg ble det for mye terping på teknikk, og jeg fikk hele tiden en følelse av å ikke mestre. Jeg har mine plikter i jobb og familie, og da er jeg opptatt av at fritiden min skal brukes til noe som gir glede. Jeg kan godt trene hver dag jeg, men da må det være noe jeg syns er gøy. Å ha mål er moro og motiverende, men da må det være noe jeg virkelig vil og ikke noe jeg gjør for å bevise noe. Jeg elsker å løpe lange løp, jeg liker å trene styrke og yoga, men på mine egne premisser. Det å kjenne på kroppen at jeg blir sterkere og raskere, og se endringer på kroppen, gir motivasjon nok for meg.

webIMG_5708

Jeg har derfor bestemt meg for å droppe helterennet. Jeg ønsker ikke å stille opp der for enhver pris. Når jeg ikke kjenner noen glede ved det så føles det heller ikke riktig. Langrenn er noe jeg vil fortsette å trene på når jeg har lyst, og kanskje blir jeg med på ett renn i framtiden, men ikke nå. Jeg har fått med meg noen tips og triks som jeg vil ta med meg på veien. Jeg har fått sansen for rulleskitrening som et alternativ til løping, og jeg har blitt kjent med noen hyggelige jenter jeg kan trene sammen med. Hvem vet, kanskje jeg til neste år blir en ivrig skigåer, eller kanskje ikke. Nå har jeg i hvert fall satt meg ett nytt treningsmål som jeg gleder meg til å nå. KK-mila i september er mer min greie. Der kan jeg løpe favorittdistansen min på 10 km, og til og med ha muligheten til å oppnå en grei tid. Jeg har jo vært så heldig å hatt PT-timer og fått treningsopplegg av selveste Ingrid Kristiansen. Nå er jeg supermotivert, og jeg gleder meg til en aktiv vår og sommer.

DSC_0107

Har du satt deg noen treningsmål som får deg til å sprette opp om morgenen og glede deg til neste treningsøkt? Hvis ikke kan det kanskje være lurt å vurdere om det du driver med virkelig gir deg glede, eller om det er noe annet som du kunne fått mer glede av. Jeg har virkelig fått erfart hvor viktig det er at målet er indrestyrt for at det skal virke motiverende. Med en gang det føles som press og stress kan det være lurt å tenke igjennom hvem du egentlig gjør det for. Målet bør gi deg litt positive kilinger i magen. Gir det deg ikke det er det bedre å ikke ha et mål i det hele tatt, tenker jeg. For et mål du forbinder med noe negativt, eller som vekker dårlige følelser i deg, kan rett og slett ha motsatt effekt og ødelegge treningsgleden. Husk at trening alltid, først og fremst skal være GØY!

passion in life 3

Skikurs og mentaltrening med Sportsjentene

Leave a comment

I helgen har jeg vært så heldig å få være med på en fantastisk ski-weekend i Rauland med Sportsjentene. Der fikk vi fikk kursing i både skiteknikk og også mentaltrening.

Et utrolig bra opplegg med en blid og inspirerende leder, 20 blide og hyggelige damer og en utrolig dyktig skiinstruktør gjorde dette til en uforglemmelig opplevelse.

12571390_10201481546277318_1664204714_n (1)

Sportsjentene er, som jeg har fortalt om i tidligere innlegg, et konsept startet av Elin Årseth, som er psykomotorisk fysioterapeut. Dette konseptet går ut på å utvikle fysiske ferdigheter innen ulike idretter, kombinert med mentaltrening. Dette er utrolig spennende for dem som ønsker å føle mestring og også bli bevisst på egne begrensninger og utfordringer både fysisk og psykisk. For meg ble denne turen først og fremst en bevisstgjøring av hvor mye det mentale spiller inn i hvor vidt en lykkes innen trening og konkurranser og også ellers i livet. En viktig ting jeg har lært er at man kan virkelig stå i veien for seg selv og sin egen suksess.

Skiundervisning

12540107_10201481545957310_1030385250_n

Skiundervisningen ble ledet av en utrolig dyktig og motiverende instruktør som fikk oss alle til å føle mestring. Også jeg, til tross for mitt elendige utgangspunkt. Han la vekt på de små framgangene og det gjorde at jeg, til tross for at jeg helt klart var den med minst skierfaring der, ikke bare følte meg dum og klønete men også følte at jeg hadde potensiale til å lære meg til å bli ok på ski.

12540452_10201481545717304_459777728_n

Skiundervisningen startet med instruksjon av teknikk ute i løypa, med filming av hver enkelt. Etterpå gikk vi igjennom filmene av hver enkelt, i plenum, og fikk konstruktiv tilbakemelding på hva som var bra og hva vi kan forbedre. Det var utrolig nyttig og lærerikt. Nå vet jeg konkret hva jeg må jobbe med videre for å forbedre min skiteknikk.

12575871_10201481545117289_1304197327_n

Mental trening før og under konkurranse/trening

Elin hadde undervisning i mentaltrening med viktigheten av å holde fokus og være bevisst våre tanker i forbindelse med trening og konkurranse. Våre holdninger og tanker spiller inn på våre prestasjoner og hvordan vi takler ulike utfordringer før og under trening/konkurranse.

Vi har alle ulike mønstre vi reagerer og handler på. Disse går mer eller mindre på automatikk. Når man vil lære nye ferdigheter rokker man ved disse vante mønstrene. Dette kan føles veldig slitsomt og ubehagelig i starten fordi det krever full konsentrasjon og man må ofte kjenne på at man ikke får det helt til. Hvis man tåler å stå i dette ubehaget en stund og ikke gir opp vil de nye ferdighetene etterhvert gå mer og mer av seg selv og man vil oppleve en følelse av kontroll og mestring. Det er det å komme over den berømte kneiken de fleste har et problem med, meg selv inkludert. Vi ønsker suksess, men få er villig til å betale prisen det koster. Det å gjøre endringer på innkjørte vaner kan være utrolig slitsomt i starten og det krever konsentrasjon og tilstedeværelse. Med en gang man blir sliten er det lett å miste fokus og falle tilbake i gamle vaner. Mange har da lett for å falle tilbake i det gamle behagelige og ta til takke med ”greit nok” og gir opp kampen med å bli god.

Det er kan være nyttig å legge merke til hvor man har oppmerksomheten under trening. Med en gang du begynner å tenke negativt og blir for opptatt av indre og ytre stimuli som ubehagelige følelser i kroppen, været, løypeforhold, bakglatte ski og konkurrenter er det lett å miste fokus på teknikk og fremdrift. Det fikk jeg smertelig erfare under søndagens skitur på Rauland. Jeg fikk da kjenne på det å være skikkelig dårlig i noe. Alle var bedre enn meg. Jeg gikk gjennom hele løypa og syntes forferdelig synd på meg selv. Jeg tenkte på hvor forferdelig kaldt det var, at det egentlig var umenneskelig å være ute i denne kulda, jeg tenkte på at jeg hadde fått gnagesår som bare ble vondere og vondere jo lenger jeg gikk, jeg tenkte på at jeg aldri i verden skal være med på helterennet, jeg tenkte på hvor mye jeg hatet å gå på ski og at dette skulle bli min siste skitur noen sinne. Lite fokus på teknikk der altså.

Der ble jeg virkelig kjente med mine negative tankemønstre og jeg ble bevisst hvor lite jeg tåler motgang og ubehag. Gjennom denne skituren ble jeg ikke bare oppmerksom på hvordan jeg takler det å stå i det ubehagelige i trening og konkurransesammenheng, men det gikk også opp for meg at dette er et gjennomgående mønster i omtrent alt jeg foretar meg i hverdagen. Jeg liker å ha det behagelig og velger å bruke tid på det som går lett for meg. Med en gang jeg må begynne å kjempe så sniker jeg meg unna ut bakveien og sier at dette nok ikke var noe for meg. Jeg tar da heller til takke med godt nok. Men innerst inne vil jeg jo ha det best mulig. Vil vi ikke alle egentlig det?

Konklusjon

Denne skiweekenden ble altså vel så mye en mental oppvekker som trening på skiteknikk. Jeg har blitt bevisst på at jeg står i veien for min egen suksess. Dette gjelder ikke bare i idrettssammenhenger, men også i arbeidslivet. Dette ga meg ett puff i ryggen til å tørre å oppsøke og stå i det ubehagelige. Jeg skal bruke dette skiopplegget til å lære meg å stå i ubehaget. Bli en fullfører og ikke en som gir opp. Jeg er nå sikker på at jeg bare må over en kneik før jeg kan kjenne på gleden ved å gå på ski. Jeg vil slutte å hele tiden ta den enkleste utveien. Man må tåle ubehag for å oppnå suksess. Ingenting kommer av seg selv. Derfor har jeg nå bestemt meg for at jeg skal trene hardt mot dette helterennet, og ta det som en seier å bare stille opp på startstreken. Jeg skal presse meg igjennom bakglatte ski og gnagesår. Jeg skal bekjempe indre demoner, lære å stå i det ubehagelige og stå hele løpet ut.

12583723_10201481545357295_1155913811_n 

Jeg KAN og jeg VIL bli god på ski!

Når motivasjonen svikter

Leave a comment

webIMG_5775

Det er ikke alltid det er like lett å holde motivasjonen oppe. Når man nok en gang går på en smell under slankekuren, når man ikke lenger ser meningen i det man driver med, når de positive tilbakemeldingene lar vente på seg, når folk ikke legger merke til hvor hardt du jobber, da kan det virkelig være vanskelig å holde motivasjonen oppe.

Selv må jeg innrømme å flere ganger ha spurt meg selv om det egentlig er noe vits i å studere, skrive og jobbe med helse, kosthold og trening. Jeg har virkelig lagt mye tid, arbeid, energi og ikke minst penger i dette. Selv om dette er noe jeg virkelig brenner for, kan frykten melde seg. Har jeg egentlig noe framtidig jobb i dette, eller kaster jeg bort tiden min? Jeg har lyst til å satse, men mister stadig motet. Motivasjonen min kan i perioder vingle noe voldsomt. Noen ganger blir jeg provosert og lei av helsehysteriet og skulle egentlig ønske at jeg jobbet med noe helt annet, men innerst inne vet jeg at detter er et slags kall i livet mitt.

Jeg blir stadig konfrontert med sterke meninger, spesielt når det gjelder kosthold. Mange har en mening om dette og liker å diskutere. Av og til kan jeg bli lei av å måtte snakke om trening og kosthold i tide og utide. For meg er det mitt fagfelt og ikke den jeg er. Mange tror at siden jeg jobber med dette liker jeg å snakke om det hele tiden. Som om en tannlege liker å snakke om tenner hele tiden liksom. Jeg kan fort bli satt i bås som en av disse kostholds- og treningsfolka. Et sted jeg ikke helt føler at jeg hører hjemme. Jeg er helsepersonell og ønsker å hjelpe folk til bedre helse, på en måte jeg har troa på.

Når du blir motarbeidet, kanskje ikke direkte, men du føler at folk rundt deg ikke har troa, når du begynner å sette spørsmålstegn ved det du driver med, når folk latterliggjør det du driver med, da kreves det virkelig styrke for å stå imot. Det er lett å gi opp i en sånn situasjon, å gå tilbake til det trygge og behagelige. Flere som har lagt om kostholdet for å gå ned i vekt kan få kommentarer som: «Har du blitt sånn nå, at du ikke kan ta et kakestykke på kafe engang.» etterfulgt av et oppgitt sukk. Det enkleste er å bare fortsette i gamle spor, så du slipper å få kommentarer. Folk lar deg være i fred. Å stå imot presset, å stå på når du blir motarbeidet, det krever en enorm styrke.

Hva gjør man når man ikke kan kontrollere den ytre påvirkningen? Kanskje er det bare noe man må lære seg å leve med? Kanskje må man rett og slett bare stålsette seg og gjøre det man ønsker uansett. Jeg tenker som så: Det vil alltid være noen som liker deg og noen som ikke liker deg, noen som hyller ditt arbeid og noen som ikke liker det du gjør. Ta imot hyllesten og la kritikken prelle av som vann på gåsa, hvis den ikke er konstruktiv da. Tenk to sekunder på om det var sagt for å hjelpe deg, eller om det var sagt i affekt, av en som sliter med sitt. Gjør noe med det, eller legg det vekk. Ikke la det gjøre så du mister troa på deg selv og din innsats.

Mange har fått opp øynene for trening og sunt kosthold om dagen, men samtidig har det i den andre enden vokst opp en motstand. Helse, kosthold og trening har blitt et vanskelig tema å jobbe med, syns jeg. Man har lett for å støte noen. Det er et sårbart tema for mange. Jeg har så lenge jeg kan huske vært opptatt av helse og hvordan man på best mulig måte kan tilstrebe, eller opprettholde en god helse. Jeg syns kroppen og hvordan den fungerer er utrolig spennende. Trening og sunt kosthold har vært en naturlig del av livet mitt. Hvorfor begynner jeg nå å sette spørsmålstegn om det er dette jeg egentlig vil? Jo, fordi jeg blir preget av samfunnet. Det er derfor jeg stadig spør meg selv om det er verdt det. Jeg spør meg selv: Har jeg egentlig noe nytt å tilføre, er min kunnskap egentlig nødvendig, er det verdt å kjempe for?

Svaret er ja. Det er verdt å kjempe for, og jeg har noe å gi. Jeg hadde en drøm i natt, der jeg var gravid. En liten baby lå og kravlet helt vilt inni magen min. Jeg tror det er akkurat det jeg går og bærer på. En liten baby i form av en nyoppstartet bedrift. Frykten og spenningen for fødselen begynner å melde seg. Jeg er redd, redd for å ikke lykkes, redd for at jeg ikke skal være bra nok, redd for at det skal bli en fiasko. Det sies jo at det er rett før det løsner at man føler den største smerte og motstanden. Som fødselsriene før en fødsel. Jeg kan ikke gi opp nå. Jeg må føde denne «babybedriften». Så lar jeg frykt og negative stemmer ryke og reise. Jeg må tro på meg selv og hoppe i det. Man må våge for å vinne!

motivasjon

Ved å dele dette ønsker jeg å sette lys på hvor viktig det er å ikke la seg knekke når man jobber mot noe. Ikke la ytre påvirkninger ødelegge motivasjonen din. Stå på for det du tror på!

 

Veien til Helterennet – Motivasjon og mestring

Leave a comment

Jeg har som nevnt i forrige blogginnlegg meldt meg på Helterennet som foregår på Rauland i mars. Jeg skal da gå hele 42 km. med ski på beina! Med så å si null skierfaring så kan man trygt si at det er et noe ambisiøst mål, men likevel føler jeg meg motivert og kjenner at jeg gleder meg. Av en eller annen merkelig grunn føler jeg selv at det er noe jeg kommer til å mestre. Jeg har nok litt den pippi-mentaliteten hvor jeg tenker at ”Det har jeg aldri prøvd før, så det klarer jeg helt sikkert”. Jeg har en tro på at jeg kan klare det meste bare jeg vil det nok og jobber hardt og fokusert nok. Kanskje er jeg en smule naiv eller mangler selvinnsikt, men jeg lever godt med det. Jeg tenker som så at jeg gjør det jeg kan for å forberede meg, stiller på startstreken og fullfører – koste hva det koste vil. Og går det galt så er ikke det verdens undergang heller 🙂

Pippimentalitet

Å bygge stein for stein

Det å ha hårete mål å jobbe mot, starte der du er og bygge stein for stein gir livet mening og litt ekstra spenning i hverdagen, syns jeg. Det er ikke nødvendigvis selve måloppnåelsen som er det beste, men bare det å være i selve prosessen, når man merke framgang og ser at man utvikle seg dit man vil. Jeg tror også at det å kjenne mestring på et område fort kan smitte over på andre områder i livet. Man kjenner at man får ting til og det gjør også at man får selvtillit, energi og overskudd i hverdagen.

Hvis man går i de samme gamle sporene dag ut og dag inn, uten å reflektere over hva man bruker tiden sin på kan man fort miste litt gnisten og livet kan rett og slett føles litt meningsløst. Alt blir uoversiktlig, tiden strekker ikke til for alt en mener at en burde ha gjort, og stressnivået øker.

Verdier

Det lønner seg å stoppe opp og ta en liten vurdering av egne verdier og se hva du innerst inne ønsker i livet før du setter deg mål. Det å sette mål som er i samsvar med egne verdier er viktig for at du skal holde ut i tunge perioder. Du bør tenke etter om målet er viktig for deg eller om du gjør du det for noen andre? Hvis det ikke er viktig nok for deg og du ikke har klarlagt helt hvorfor du jobber mot dette målet så er det fort å miste motivasjonen etter hvert. I tillegg er det viktig at målet og det som kreves for å nå målet er tilpasset den livssituasjonen du er i. Det bør ikke gå utover ting som betyr noe for deg. Tenk igjennom hva dette må gå på bekostning av. Har du noe som opptar tiden din som du kan kutte ut for å få tid til å gjøre jobben som kreves for å nå målet ditt? Som for eksempel å ta en løpetur istedenfor tv-titting om kvelden. Målet bør som sagt være så viktig for deg at du mener at jobben er verdt det. Når du tenker på målet ditt bør det vekke en gnist i deg som får deg til å ønske å jobbe hardt mot det.

webIMG_5635

Foto: Helene Jacobsen

Fokus

Det er viktig å holde fokus, bevisst prioritere og sette av tid til å gjøre det somkreves for å kunne nå målene. Jobbe målrettet og rydde av veien alle hindringer som kun stjeler av tiden din. Av og til kan det være lurt å stoppe opp og tenke: bringer dette meg nærmere målet mitt? Jeg leste i Bertrands bok ”Nå” der forfatteren fortalte om at Obama og Steve Jobs bruker de samme klærne hver dag for å minske antall uviktige valg i hverdagen. Obama veksler mellom en blå og en grå dress, mens Steve Jobs alltid går med jeans og en høyhalset svart genser. Da har de mer tid å bruke på de viktige tingene i livet. Det syns jeg var så artig bilde på hvor viktig det er å være bevisst på hva man bruke tiden sin på. Vi tar ekstremt mange valg i løpet av en dag. Ved å forenkle og eliminere de situasjonene som ikke har så mye betydning i den store sammenhengen så har du mer tid på det som virkelig betyr noe. Har du mange tidstyver i din hverdag? Prioriter og fokuser!

Målrettet trening framover

Jeg har nå satt meg et mål som jeg er super gira på å oppnå. Jeg nyter hvert steg mot målet fordi jeg kjenner at dette er noe som jeg gleder meg til å være med på og det er med på å gi meg energi og livsglede i hverdagen. Dette gir mening for meg.

webIMG_5711

Foto: Helene Jacobsen

Har du satt deg noen mål som får deg til å sprette opp av sengen om morgenen for å gripe dagen? Hvis ikke kan jeg anbefale det på det sterkeste.

Mer om hvordan du kan sette deg SMARTE mål har jeg skrevet mer om i dette innlegget.

Fant meg selv med Sportsjentene og Ingrid Kristiansen

Leave a comment

I det siste har jeg vært igjennom en slags ”finne meg selv” periode. Jeg har trengt å stoppe opp for å finne ut hva jeg egentlig vil, hvor jeg vil og ikke minst hva jeg ønsker å formidle ut til andre. Jeg har alltid vært opptatt av mat, fysisk aktivitet, kropp og helse. Jeg er svært fascinert av hvordan vi kan bruke kroppen og hva slags effekt vår livsstil har på kroppen vår. Jeg føler at nå som det har blitt så mye fokus på trening og kosthold i media så blir jeg på en måte en av alle de som prøver å presse på folk det å spise sunt og trene. Som kostveileder (med mangel av ord fordi jeg med en bachelor i ernæringsfysiologi ikke lenger kan kalle meg for ernæringsfysiolog) og personlig trener blir jeg satt i bås med mange, og fordi jeg selv ikke har noe problemer med vekten eller andre fysiske ting så har jeg merket at jeg fort kan provosere noen. Jeg kan for noen virke litt sånn: gjør som meg, spis som meg og bli som meg. Derfor trengte jeg rett og slett å stoppe opp og tenke over hva jeg egentlig formidler ut og om jeg får fram det jeg ønsker. Jeg tror at jeg fort kan bli sett på som en ”helsefreak” og for de som kjenner meg godt så vet de at det er det motsatte av det jeg er. Jeg har et veldig avslappet forhold til mat og trening selv.

IMG_3982

Jeg er mye i aktivitet fordi jeg liker det, jeg spiser ikke godteri i uka, jeg spiser ofte (og ikke alltid så lite), jeg spiser til jeg blir mett – verken mer eller mindre, jeg liker å lage mat og bruker friske naturlige råvarer fordi det er det jeg liker best, jeg har aldri telt kalorier og jeg spiser alt av mat (og da mener jeg absolutt alt) – der har du meg, kort oppsummert. Jeg føler at det som er viktig for meg å få fram er at jeg ønsker å inspirere, ikke imponere. Jeg er selv veldig opptatt av helse fordi jeg har jobbet i helsevesenet i 16 år og som tidligere sagt syns det er spennende hvordan vi selv, på en naturlig måte kan påvirke kroppen vår og på en måte styre helsen vår ganske mye selv. Jeg prøver meg selv mye fram og jeg feiler ofte. Men etter å ha tenkt litt og prøvd meg litt fram føler jeg nå at jeg begynner å finne min greie.

Sportsjentene har gjort meg uredd

I det siste har jeg blitt inspirert til å prøve nye ting gjennom Sportsjentene som drives av Elin Årseth. Der var det akkurat som om jeg fant en missing link, en viktig brikke falt på plass da jeg ble introdusert for dette spennende kurskonseptet. Her kan jeg få lov til å leke, prøve nye ting med kroppen. Det er akkurat det jeg også brenner for. Det er aldri for sent å begynne, det er aldri for sent å finne en ny idrett eller hobby. Her har jeg fått prøvd meg både fysisk og mentalt på mange forskjellige måter.

11910920_10201083812934233_936748690_n

Det som er så spennende med dette konseptet er at man blir så bevisst på hvor viktig det er med hva slags innstilling man har. På alle samlingene så har Elin en bit med mental trening hvor det først og fremst blir satt fokus på det å utfordre seg selv, være tilstede, tørre å være i en læringsprosess og tørre å delta selv om du ikke er best. Det har vært en læringsprosess for meg som jeg føler at jeg har hatt veldig godt av. Jeg har unngått å gjøre mye jeg har hatt lyst til fordi jeg ikke trives med å ikke være av de beste. For eksempel har det å ta opp igjen løpingen bydd på problemer fordi jeg ikke tør å være med på løp der jeg vet at jeg ikke er av de beste. Jeg har hatt lyst til å være med på gateløp, men har ikke stilt opp fordi jeg er redd for å være en av de som kommer heseblesende langt bak i feltet. Da blir det liksom så tydelig hva slags form jeg er i (Som om noen egentlig bryr seg om det). Spesielt er dette ubehagelig når jeg en gang i tiden har vært god til å løpe. Det ligger en stemme langt baki der som sier: ”Nå må du ikke skuffe, Camilla!” Det er dette Elin med Sportsjentene har hjulpet meg til å endre på. Nå har jeg lært meg til ikke å bli sint på meg selv, eller frustrert, om jeg tryner på rulleski eller kommer inn som sistemann. Det er moro bare å være i prosessen. Jeg blir bare mer og mer giret på å lære nye ting. Jeg føler nesten som om ingenting er farlig lenger. Nå har jeg på en måte ”tryna” så mange ganger – bokstavelig talt, at jeg ikke bryr meg lenger. Jeg har det bare gøy. Nå gleder jeg meg til hver trening for å se om jeg har blitt bedre. Jeg følger min egen prosess uten å sammenligne meg med andre, bare lære av dem. Nå syns jeg bare at det er moro at det er med noen som er bedre enn meg for da kan jeg snappe opp nye triks. Sportsjentene har hjulpet meg masse med min mentale innstilling til trening og jeg har lært meg å leke mye mer og at det ikke er noe farlig å ”gå på tryne”. Det er bare å ”gønne på” og la det stå til. Nå går jeg konstant med skrubbsår etter rulleskitrening og jeg bærer dem med stolthet 😉 Jeg anbefaler deg også til å begynne å leke. På kursene til Sportsjentene så har Elin med seg dyktige instruktører til de ulike kursene. Til nå har jeg vært med på to løpekurs, rulleskikurs og jeg har nå meldt meg på oppkjøring til helterennet og gleder meg som en unge!

Elin Aarseth beskriver konseptet sitt slik:

sportsjentene er for alle jenter/damer som ønsker å lære idrett i et trygt og ivaretagende miljø. Alle er likeverdige uansett hvilket sportsutstyr eller tidligere erfaring man har. Jenter har ofte prestasjonsangst og tror at alle de andre er mye bedre, bedre trent eller tryggere enn dem selv. Dette er jo oftes bare tull, vi er ikke så ulike noen av oss ! Det er fokus på god faglig kvalitet i formidling av alle idrettene.

Informasjon om kurs og mer om Sportsjentene kan du finne på Sportsjentene.no

Link: Sportsjentene

PT-time med løpedronninga Ingrid Kristiansen – back to basic

Jeg har også hatt PT time med løpedronninga Ingrid Kristiansen i det siste. Vi hadde en utrolig inspirerende samtale. Der fant jeg også noe av meg selv og det jeg brenner for. Den genuine interessen for hvordan man kan bruke kroppen. Vi snakket om hvordan blader og aviser ødelegger den sunne idrettsgleden. Hvordan trening blir satt inn i faste maler. Som hun sa: Skal du bli god på å løpe så løp. Så enkelt og greit 🙂 Nå er det så mye fancy greier rundt treninga at det blir for avansert. Mange som begynner å trene får rett og slett ikke tid til alle disse dikkedarene, eller det går utover andre områder i livet. Det gjelder å infiltrere trening der det er naturlig. Putte det inn i timeplanen der du er. Kanskje har du ikke tid til å reise på treningssenteret. Kanskje din trening i dag blir å ta sykkelen til og fra jobben istedenfor å ta bilen.

Det viktigste jeg lærte av Ingrid Kristiansen var å holde det enkelt – gå ”back to basic”. I tillegg er det et stort problem for tiden at mange overtrener. Her er det kvaliteten på treninga som er det viktigste hvis du skal bli god på noe. Det å trene smart. Ikke kjøre hver økt til du ligger og spyr i grøfta. Trening skal ikke bare være et slit, men først og fremst gøy!

Starter nå for meg selv på Osebakken

Etter tenkepausen min har jeg nå bestemt meg for å starte for meg selv. Jeg har leid et lokale på Osebakken i Porsgrunn der jeg skal drive kostveiledning og trening. Jeg ønsker at dette skal være et tilbud for alle som ønsker å komme i gang med trening, for de som sliter med motivasjonen, for de som ikke ønsker å være medlem på et treningssenter, men også for de som er medlem av et treningssenter og trenger hjelp til veiledning av øvelser og sette opp en tilpasset treningsplan, for de som trenger hjelp til å organisere hverdagen slik at treningen glir inn som en naturlig del og ikke bare blir enda et stressmoment i hverdagen. I tillegg vil jeg som bachelor i ernæring tilby god kostveiledning tilpasset deg og din hverdag. På Osebakken vil jeg tilby trening både inne og ute – styrke og kondisjon, etter behov.

IMG_5406

Jeg har et brennende ønske om å hjelpe folk opp av sofaen og til å få et sunt og godt forhold til mat og trening. Jeg ønsker å hjelpe folk til å finne sin greie slik at man ikke lenger lar seg lure og forvirre av alle tipsene i blader og aviser som kun er der fordi de vet at det selger. Jo flere som finner sin greie jo mindre makt vil media og reklame ha på folk. Her ønsker jeg å bidra 🙂