Jo mer jeg har jobbet med og studert emnet kropp og helse, jo mer oppmerksom har jeg blitt på viktigheten av det å ha et sunt perspektiv på dette området. Det er fort gjort å la seg rive med av medienes endeløse mas om hvordan man burde se ut, hva man burde spise, hvordan man skal te seg og kle seg. Det er fort gjort å bli fanget av dette og jobbe mot det som idealiseres i mediene, der det estetiske, vakre blir hyllet og beundret. Jeg tror at mange kunne fått det bedre med seg selv ved å snu dette perspektivet og konsentrere seg mer om å bygge en sunn og glad kropp for sin egen del og for å oppnå best mulig livskvalitet.

Jeg ser mange som starter fulle av treningsglede, og som er sunne forbilder i forhold til trening, der utseendefokuset dessverre tar mer og mer overhånd. Man blir mer og mer opptatt av å vise fram kroppen sin framfor å fremme og inspirere til en sunn livsstil. Det er ok å være stolt av seg selv, men jeg tror ikke man har det bra selv når fokuset kun er på kroppens utseende og man mister synet av hva som skjer på innsiden av den vakre kroppen. Det er nemlig ikke sånn at de kroppene som ser mest veltrent ut nødvendigvis er de som har den beste helsen.

Vi lever i et samfunn hvor selvrealisering står i høysete. Vi vil bli sterkere, flinkere, penere. Vi vil oppnå suksess, bli applaudert og beundret. Mange går over lik for å komme seg opp og fram. Vi sluker selvhjelpsbøker som skal gi oss superkroppen på kortest mulig tid og oppnå suksess på alle områder i livet. Vi pumper jern på treningssenteret for å få en stram muskuløs kropp vi kan vise fram, og roper: se hvor vellykket jeg er!

Alt dette jaget etter lykke, gjør det oss egentlig lykkeligere, og er det bra for helsen vår? Kanskje kan det at du tenker at du fortjener det beste og søker etter egen lykke, gjøre at du bare blir mer ulykkelig? Kanskje kan det at du forsvinner inn i din egen boble gjøre at du etter hvert kjenner en tomhet? Mange ungdommer sliter med psykiske problemer. De er i en slags apatisk tilstand. ”Hva er meningen med livet?” De har jo alt. Nå er det om og gjøre å bygge høyest mulig tårn og stille seg på toppen og vinke ned til de andre der nede. Hvem vinner? Hvem er best? Hvem får flest ”likes” og følgere på instagram og facebook? Kanskje ser vi verden i et så snevert perspektiv at livet blir meningsløst. Jeg tror at det å endre fokuset her kan være uhyre viktig.

Jeg tror vi alle har et behov for å bety noe for andre. Vi har et behov for et samfunn som bygger på kjærlighet og omsorg. Jeg tror at det er det alle ønsker innerst inne. Men mediene minner oss på at vi ikke lever et vellykket liv før vi har fått en smal midje og sprettrumpe sammen med en flott innredet villa med velstelt hage og pene, små veloppdragne barn som kan sitte pent på restaurant.

Som kostveileder møter jeg stadig triste mennesker som har et utrolig negativt syn på seg selv. Fokuset er på hvordan de ser ut i forhold til idealkroppen. De har ofte et veldig lavt selvbilde på grunn av samfunnets kroppsidealer. Disse kroppsidealene som er uoppnåelig for de fleste rett og slett fordi vi er skapt forskjellig. Vi skal ikke se like ut. Hva er da vitsen med å sammenlikne seg med andre? Hva med å bytte fokus fra å oppnå den perfekte kroppen til det å ta vare på kroppen sin for å forebygge sykdom, leve lenge og kunne ha overskudd og energi til å jobbe og kunne følge opp barn og barnebarn. Og ikke minst være takknemlig for alt det vi klarer å utføre med kroppene våre.

Lev livet nå og vær stolt av den kroppen du har!