Hekta på Taekwon-do

2 Comments

Det er aldri for sent å begynne på noe nytt. Jeg elsker å prøve nye ting og hopper ut i det meste før jeg får tenkt meg om. Det gjør at jeg ofte kan bomme og gå på tryne, men plutselig så klaffer det. Noe jeg føler at det har gjort nå.

Taekwon-do er min nye lidenskap. Det er en type kampsport, men her handler det ikke bare om slag og spark. Minst like viktig er trening av mental styrke. Man ruster seg opp mentalt samtidig som man trener fysisk styrke.  Målet er å oppnå fysisk og mental balanse.IMG_1740

Foto: Helene Jacobsen

Hva trener man i Taekwon-do

Taekwon-do er variert og effektiv trening. Treningen inneholder flere forskjellige elementer hvor man utvikler blant annet balanse, styrke, koordinasjon, spenst, fleksibilitet og utholdenhet.

I Taekwon-do trener man mønster der man går teknikker med fullt fokus. Det blir på en måte som meditasjon i bevegelse. Mønstrene og teknikkene blir mer og mer avanserte etterhvert som man kommer opp i gradene. Taekwon-do inneholder også selvforsvar der man lærer teknikker for å forsvare seg mot angrep. Etterhvert begynner man også med sparring hvor man går mot en motstander i trygge omgivelser.

Mål og mestring

Taekwon-do er bygget opp på en slik måte at man lærer litt og litt, der nye teknikker bygger på hverandre. Man går på en måte opp trappetrinn for trappetrinn, der hvert trinn avsluttes med en gradering som premieres med nytt belte. På graderingen skal man vise at man mestrer nivået man er på og er klar for å gå videre og lære nye ting. Dette gjør at det er lett å sette seg konkrete mål. Dette fører også til at man bygger opp mestringsfølelse for hver gradering man går igjennom. Slik bygger man også opp selvtillit, samtidig som man blir sterkere fysisk og psykisk og mestrer flere og flere teknikker.

Fokus

I kampkunst som Taekwon-do er det viktig å holde fokus. Når man går inn i treningssalen er målet å legge alle hverdagens bekymringer utenfor salen. Her skal det kun utøves Taekwon-do. For min del kjenner jeg at dette har blitt mitt fristed. Her kan jeg bare være og fokusere  på det jeg skal gjøre her og nå. Selv om alt stormer rundt meg klarer jeg å kun være der når jeg er på trening.

Gode holdninger

Gjennom Taekwon-do lærer man gode holdninger. Det kan man se ut ifra grunnprinsippene som Taekwon-do bygger på, som er:

  • Høflighet
  • Ærlighet
  • Iherdighet
  • Selvkontroll
  • Ukuelig ånd

Disse prinsippene gjelder ikke bare i treningshallen, men også ellers i livet. Som Taekwon-do-utøver handler det om å være et godt menneske, som ønsker å bygge en fredeligere verden. Når man trener kampkunst så er det viktig at gode holdninger og selvkontroll ligger til grunn slik at man ikke misbruker teknikkene man lærer, for det kan få alvorlige konsekvenser. I Taekwon-do handler det om å være trygg slik at man tør å stille opp for seg selv og andre.

Hvem kan trene Taekwon-do

Det som er så bra med Taekwon-do er at det er for alle uansett alder og fysikk. Man trenger ikke å være i god fysisk form for å begynne å trene Taekwon-do. Man vil kunne bygge seg opp fra der man er uansett utgangspunkt. Øvelsene kan fint tilpasses der man er og man vil etterhvert se fremgang og føle mestring.

20507011_10156138894151002_1294344311796929451_o

Et knippe flotte mennesker fra Skien TKD på sommerleir i Surnadal:-)

Hvorfor trene Taekwon-do

Glede, samhold, ha noen å trene sammen med – en forpliktelse, mål å jobbe mot (graderinger), mestringsfølelse når man mestrer nye teknikker og ser framgang, egentid hvor man kan koble ut hverdagen, en idrett man kan drive med til man blir gammel, arrangemeneter som graderinger, turer, samlinger, mesterskap, en idrett for hele familien.

Kampkunst som Taekwon-do kan gi også gi:

  • Mindre angst
  • Mer energi
  • Økt ansvarsfølelse
  • Mindre villig til å ta sjanser
  • Bedre selvbilde
  • Høyere sosial intelligens

 

 

 

 

Reklamer

Ingen skam å snu

2 Comments

Plutselig fant jeg meg selv i en tilstand av motløshet og treningsvegring. For meg er det ingen kjent følelse. Jeg har alltid vært glad i å trene, men nå kjente jeg stadig på en følelse av alt jeg burde gjøre. Jeg burde terpe teknikk, jeg burde spenne på meg skia og presse runder uansett vær og føre. Det begynte det å haste. Den 12. mars og det skremmende Helterennet nærmet seg faretruende, og jeg kunne enda ikke gå på ski. Jeg fikk etterhvert mer følelsen av at jeg burde enn at jeg ville. Jeg presset meg opp i skiløypene og kavet meg rundt. I bakkene var jeg stiv som en stokk og falt gang på gang og slo meg gul og blå. Når snøen uteble ble jeg stresset. Da jeg fikk ny jobb, noe som i utgangspunktet var en bra ting, ble jeg stresset over at det tok fokuset vekk fra treningen. Jeg klarte ikke å glede meg til våren. Hver treningsøkt hadde noe mørkt over seg. Trening var rett og slett ikke gøy lenger. Da var det noe som protesterte i meg.

Trening har alltid vært lystbetont for meg. Jeg har alltid vært, mer eller mindre, avhengig av godfølelsen treningsøktene gir meg. Nå ble det plutselig noe jeg skulle prestere, og gleden i selve treningen forsvant. Min impulsivitet hadde tatt overhånd og jeg sa ja til noe jeg egentlig ikke ville. Plutselig ble motivasjonen min ytrestyrt og ikke indrestyrt. Det som driver meg, lek og moro, ble borte. For meg ble det for mye terping på teknikk, og jeg fikk hele tiden en følelse av å ikke mestre. Jeg har mine plikter i jobb og familie, og da er jeg opptatt av at fritiden min skal brukes til noe som gir glede. Jeg kan godt trene hver dag jeg, men da må det være noe jeg syns er gøy. Å ha mål er moro og motiverende, men da må det være noe jeg virkelig vil og ikke noe jeg gjør for å bevise noe. Jeg elsker å løpe lange løp, jeg liker å trene styrke og yoga, men på mine egne premisser. Det å kjenne på kroppen at jeg blir sterkere og raskere, og se endringer på kroppen, gir motivasjon nok for meg.

webIMG_5708

Jeg har derfor bestemt meg for å droppe helterennet. Jeg ønsker ikke å stille opp der for enhver pris. Når jeg ikke kjenner noen glede ved det så føles det heller ikke riktig. Langrenn er noe jeg vil fortsette å trene på når jeg har lyst, og kanskje blir jeg med på ett renn i framtiden, men ikke nå. Jeg har fått med meg noen tips og triks som jeg vil ta med meg på veien. Jeg har fått sansen for rulleskitrening som et alternativ til løping, og jeg har blitt kjent med noen hyggelige jenter jeg kan trene sammen med. Hvem vet, kanskje jeg til neste år blir en ivrig skigåer, eller kanskje ikke. Nå har jeg i hvert fall satt meg ett nytt treningsmål som jeg gleder meg til å nå. KK-mila i september er mer min greie. Der kan jeg løpe favorittdistansen min på 10 km, og til og med ha muligheten til å oppnå en grei tid. Jeg har jo vært så heldig å hatt PT-timer og fått treningsopplegg av selveste Ingrid Kristiansen. Nå er jeg supermotivert, og jeg gleder meg til en aktiv vår og sommer.

DSC_0107

Har du satt deg noen treningsmål som får deg til å sprette opp om morgenen og glede deg til neste treningsøkt? Hvis ikke kan det kanskje være lurt å vurdere om det du driver med virkelig gir deg glede, eller om det er noe annet som du kunne fått mer glede av. Jeg har virkelig fått erfart hvor viktig det er at målet er indrestyrt for at det skal virke motiverende. Med en gang det føles som press og stress kan det være lurt å tenke igjennom hvem du egentlig gjør det for. Målet bør gi deg litt positive kilinger i magen. Gir det deg ikke det er det bedre å ikke ha et mål i det hele tatt, tenker jeg. For et mål du forbinder med noe negativt, eller som vekker dårlige følelser i deg, kan rett og slett ha motsatt effekt og ødelegge treningsgleden. Husk at trening alltid, først og fremst skal være GØY!

passion in life 3