Trening er den beste medisin

Leave a comment

IMG_3940

Nå har jeg nettopp hatt avsluttende eksamener på Active Education og er utdannet personlig trener og fitnessinstruktør. Det har vært så utrolig lærerikt og morsomt å være med på dette studieprogrammet. Selv om det var deilig å bli ferdig så var det nesten litt trist at det var slutt også. Jeg hadde bare lyst til å lære mer. Samlingene var også helt topp. Bra opplegg med mange hyggelige mennesker og flinke lærere. Jeg ble virkelig inspirert til å jobbe med dette og spre treningsgleden videre til andre. Jeg ser bare mer og mer  hvor viktig trening er i forhold til god helse og god livskvalitet. Trening gir ikke bare overskudd og glede, men er også viktig for å forebygge og behandle en rekke ulike helseproblemer og sykdommer. Som sykepleier er det dette helseperspektivet som spesielt opptar meg. Etter å ha fått undervisning og fått prøve meg på en rekke ulike treningstyper ser jeg at det finnes noe for alle og enhver, og det er aldri for sent å begynne.

I etterkant av studie har jeg mange tanker rundt fysisk aktivitet og helse. Det forundrer meg litt hvor lite brukt trening er ute i helsevesenet i forhold til hvor viktig og helsefremmende det er, også for eldre. Jeg føler at jeg har fått et nytt syn på hvordan kroppen henger sammen og hvordan livsstilen vår påvirker sykdom og helse etter at jeg har gått ”bachelor i ernæringsfysiologi” og nå PT-studiet. Så mye vi kan gjøre på en naturlig måte framfor å reparere med medisiner og kirurgi på mange sykdommer som i utgangspunktet kunne ha vært unngått. Ikke bare er trening bra mot fysiske sykdommer som for eksempel diabetes, hjerte- karsykdommer, kreft, muskel- og skjelettplager, men er også viktig i forhold til psykisk problemer som angst og depresjon. Trening fungerer godt både som smertestillende og lykkepille i mange situasjoner. Selvfølgelig forutsatt at det er tilpasset den enkeltes situasjon og tilstand.

Samfunnet vårt er lagt opp for en stillesittende livsstil, med mye tilgang på usunn mat. Ikke rart at mange får problemer med overvekt og livsstilssykdommer. Vi vet alle hvor lett det er å bli liggende i sofaen når man først legger seg til. Hvor tung dørstokkmila kan være når det er lenge siden man har trent. Kroppen venner seg fort til en stillesittende livsstil og den glemmer fort hvor godt det er å være i god form. Mange kvier seg også for å trene fordi de er redde for å gjøre ting som vil gi kroppen ubehag og smerter. Vi er vanedyr og trives i komfortsonen. Hva er vitsen med å presse seg når man har det greit som man har det? Poenget er bare at man kunne hatt det så mye, mye bedre hvis man begynte å gjøre en innsats for å ta vare på kroppen sin.

Folk som trener mye kan fort bli oppfattet som strebere og selvopptatte av de som ikke trener. De kan syns at det virker meningsløst å melde seg på Birken, maraton og lignenede og trene beinhardt mot dette. Men det å trene mot et mål kan gi ekstra livsglede og en mestringsfølelse som sprer seg på andre områder i livet. Føler man seg på topp så vil det også gagne menneskene rundt en. Det er absolutt ikke noe hysterisk over det. La deg inspirere og ikke irritere av sprekingene der ute.

Framover tenkte jeg å legge ut forslag til ulike treningsmetoder slik at du kanskje kan bli inspirert til å prøve litt forskjellig. Kanskje finner du din favoritt.

just do it

Pust dypt: det viktigste helsegrepet du kan ta

Leave a comment

IMG_3944

Det sies at «Sykdom er fravær av liv» En fullstendig pust vil bringe liv til alle kroppens celler.

Jeg har akkurat lest en bok som heter «Pust for livet» av Marianne Magelssen. Hun er utdannet sykepleier med mange års erfaring fra akuttmedisin og akuttkirurgisk avdeling. Hun ble alvorlig syk etter å ha spist blåskjell og fikk da, gjennom sin sykdomsprosess, øyene opp for hvor viktig pusten er for helsen vår. Boken «Pust for livet» er utviklet med bakgrunn i hennes erfaring som sykepleier og pasient.

Mens jeg leste denne boken ble jeg selv bevisst min egen pust og merket hvor overfladisk jeg puster. Jeg har problemer med å trekke pusten dypt ned i magen. Jeg begynte å lure på hvorfor og når jeg har lagt til meg denne måten å puste på. Da kom jeg på en hendelse fra barndommen som nok kan ha noe av skylden for det:

Da jeg var liten var jeg tynn som en strek og jeg hadde veldig komplekser for det. Men det verste var at når jeg spiste så spiste jeg enorme mengder. Jeg kunne gjerne sluke 10 brødskiver i slengen (Jeg må ha hatt en skyhøy forbrenning ;-)). Rett etter at jeg hadde spist fikk jeg alltid en skikkelig kulemage. Jeg kunne sammenlignes med en slange som nettopp har slukt byttet sitt. Jeg så rett og slett ut som jeg hadde svelget en fotball. Det skal sies at det jo ikke er sikkert at det var så ille som jeg husker det, men nok til at folk kunne le litt av det, og det var vel det verste.

Jeg husker at jeg i 12 årsalderen kikket ned på magen min, etter å ha spist en god porsjon middag, og tenkte i mitt stille sinn: Det der ser ikke bra ut. Jeg prøvde meg fram med å trekke magen inn og fant til slutt en mage jeg var fornøyd med (Så mye rart en 12 år gammel jente kan få for seg). Fra den dagen holdt jeg konstant magen inne og konsekvensen ble at jeg begynte å puste bare øverst i brystet istedenfor dypt ned i magen. Slik begynte jeg altså å bruke en ufullstendig pust.

Jeg tror at mange gjennom livet har lagt til seg en overfladisk pust, enten bevisst eller ubevisst. Under stress heiser vi skuldrene og pusten blir kort og overfladisk.

Gjennom «Pust for livet» gikk det opp for meg hvor store fordeler jeg kan få ved å slippe ut magen og begynne å puste dypt og fullstendig igjen (Magen er jo ikke stor ;-)).

Som det sies i boken så har fokuset på pusten en alt for liten plass i det norske helsevesenet. Vi lærte også lite om det på sykepleieskolen. Mange som blir syke blir nettopp det av stress og disharmoni i kroppen. Derfor er det viktig at vi benytter oss av det fantastiske verktøyet pusten er. Det er helt gratis, tilgjengelig overalt og kan brukes til å helbrede vår egen kropp.

Gjennom bevisst å puste dypt ned i magen kan du sette på kroppens «bremsepedal». Den dype pusten påvirker hjerterytmen, blodtrykk, hjernebølger og følelser. Alle disse responsene er egentlig styrt av det autonome nervesystemet som ikke er viljestyrt, men som vi da allikevel  kan manipulere gjennom pusten vår.

Her og nå-pusten 

Strekk deg så langt du kan. Pust dypt ut,

Gjerne fulgt av et stort gjesp.

Hold oppmerksomheten på magen.

Pust rolig inn gjennom nesen.

Pust så rolig helt ut.

Utpusten skal vare litt lengre enn innpusten.

Pust rolig inn gjennom nesen.

Pust så rolig helt ut.

La din oppmerksomhet være rettet mot

magens bevegelse, den hever seg og senker seg.

Du puster inn og styrker deg, du puster ut og slipper.

Utpust gir hvile.

For meg var det helt unaturlig å begynne å puste med magen igjen. Det var vanskelig å gi slipp på de indre spenningene i magen og det føltes som om pusten ble hakkete og rar, men med litt øvelse går det seg til. Og det er absolutt verdt en innsats med tanke på alle de positive helseeffektene det gir.

Så hvis du er en av de som har mistet den dype magepusten underveis på livets reise så sett deg ned og ta den tilbake. Stopp opp innimellom og kjenn etter om du puster ordentlig. Ta deg noen dype åndedrag flere ganger om dagen. Det kan gjøre underverker for helsen din 🙂

Og herren Gud formet mannen av jord fra marken og blåste livpust

inn i hans nese, så mannen ble til en levende skapning.

1. MOS. 2.7

Kilde: Magelssen, Marianne. Pust for livet, det viktigste helsegrepet du kan ta. Arneberg forlag, 2008.

Helsehysteriet

7 Comments

per fugelli

Foto: BRUN/AGNETE Dagbladet

Professor i samfunnsmedisin Per Fugelli er en mann jeg har stor respekt for. Hans syn på livet og helse appellerer til meg. I dag leste jeg nok en fascinerende artikkel om han som er skrevet for en liten stund siden i gd.no. Denne artikkelen handlet om hans syn på helse og det han kaller helsehysteriet. Denne artikkelen kan du lese her.

Jeg tror at det viktigste når det gjelder god helse er å ikke bli for opptatt av sin egen helse men å bygge et nettverk rundt seg. Vi er flokkdyr og trenger å høre til i samfunnet. Det er viktig å ta vare på seg selv men også på andre rundt seg. Som Fugelli sier: Du er ikke ett 1-tall på jorda.

Noe av det jeg ønsker å få fram i denne bloggen er at helse handler om å ha et balansert forhold til kosthold og trening, sammen med andre ting som gir livet innhold og mening. Trening og et sunt kosthold bør infiltrere livet på en naturlig måte og ikke bare være en plikt og et ork som stjeler energien din.

For mye fokus på å bygge den «perfekte» kroppen kan gjøre deg ensporet og egosentrisk. God helse innebærer riktig kosthold og trening, men også verdighet, handlingsrom, tilhørighet, mening og likevekt, som Fugelli trekker fram. Hvis vi tror at riktig ernæring alene kan gjøre oss 100% friske kan vi bli helt opphengt i kostholdet, og mat kan til slutt bli en helsefiende. Riktig ernæring kan ikke kurrere alle dine plager. Jeg tror at alt handler om balanse. Strenge dietter og hardtrening er ikke bra for helsa di. Og alle bekymringene om hva du burde spise og ikke burde spise og hvordan du bør leve kan til syvende og sist gjøre deg syk.

Jeg tror at riktig kunnskap om ernæring kan gjøre at folk får et mer avslappet forhold til mat. Det er når man blir ensporet at det går på helsa løs. Når man forstår hvordan kroppen fungerer og hva mat er så forstår man at sunn mat er viktig for en velfungerende kropp, men mat kan ikke utrette mirakler. Riktig ernæring er bare en brikke i et større puslespill. Blir man for fokusert på bare denne biten mister man det store bildet. Hva er egentlig viktig her i livet? Er det å konstant jobbe mot det perfekte? Jeg tror tvert imot at det kan være skadelig for helsa vår.

Ta sunne valg i matveien, men også på andre områder i livet. Det viktigste vi kan gjøre for helsa vår er å ta vare på hverandre og bygge hverandre opp:-)

nærhet

Frisk nok: Er det mulig å oppnå fullkommen helse?

Leave a comment

Frisk nok

«Livet har aldri vært – og vil aldri komme til å bli – smertefritt eller sykdomsfritt. Og de pasientene som lever best med sine problemer er gjerne de som aksepterer dette» (dr. Jørgen Skavlan).

Vi er friskere enn noen gang, men vi klager mer og er også mer sykemeldte enn noen gang.

Da min pappa lå på slutten med kreftsykdom, og vi kunne se at han vrei seg i smerter, spurte vi ham om han hadde vondt. «Den dagen man ikke har vondt noe sted er man død» svarte han tappert. Han klaget aldri gjennom sin tøffe sykdomsperiode, han var bare takknemlig for den hjelpen han fikk og viste stor glede for hver minste lille ting. Han satt også stor pris på de menneskene han hadde rundt seg. Det ga meg en oppvekker: Jeg er utrolig heldig som lever og har det bra:-) Det kan ofte virke som om de som faktisk har noe å klage for er de som ofte klager minst.

God helse handler ikke om å være helt fri fra noe som helst ubehag. Det handler om å akseptere sin situasjon og gjøre det beste ut av den. Bytte fokus fra sykdom til helse. Litt ubehag betyr ikke at man har en alvorlig sykdom, allergier o.l. Man trenger ikke en diagnose og en behandling for alt. Det skjer ting i kroppen hele tiden som vi ikke har mulighet til å ha fullstendig kontroll på. Det er menneskelig å føle ubehag på samme måte som velbehag. Livet går opp og ned. Man må tåle å stå i det, tåle å stå i livet selv om det ikke alltid bare er fryd og gammen. Alt kan ikke kureres. Mange har et for stort krav til helse. Vi skal oppnå fullstendig lykke og helse. WHO definerer helse som «en tilstand av fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velbefinnende og ikke bare fravær av sykdom og svakhet». Er det virkelig oppnåelig? Jeg tror det gjør at folk setter alt for høye forventninger til helse. Det kan til og med virke som mange ikke engang tror at de skal dø.

Per Fugelli (Professor, uio) skrev i artikkelen «Den norske klagemuren» i Aftenbladet for en stund siden, om en TV-debatt om «krisen» i helsetjenesten hvor en av deltakerne hadde brutt ut i frustrasjon «med et stemmebånd som dirret av harme: Folk dør på sykehusene i dette landet! Ja, hvor ellers? For denne debattanten var døden en feilmelding»

Mennesker er ikke fullkomne. Vi er ikke perfekte, og vi skal alle dø!! Vi må lære å leve med en kropp som har feil og mangler og allikevel se at livet ikke er så verst. Vi er mer friske enn syke – det er mye mer som fungerer enn som ikke fungerer. Jeg tror at ved å flytte fokus til det som faktisk fungerer og ikke bruke så mye tid og energi på det som ikke fungerer så vil mange få det så mye bedre. Husk at det alltid er noen som har det verre enn deg 😉

Noen må leve med diabetes, noen med hjerteflimmer, høyt kolesterol eller cøliaki. Da gjelder det å legge opp livet på en slik måte at man kan leve best mulig med sine helseplager. Et godt tilrettelagt kosthold kan her være en av tiltakene som kan være nyttig. Bare det ikke tar alt fokus. For noen kan det nesten bli som en besettelse. Jeg tror at hvis fokuset hele tiden er på hva man kan spise og ikke spise og alt det som er farlig for helsa så er det med på å gjøre helsen og livskvaliteten dårligere. Det gjelder å finne en balanse og infiltrere et sunt kosthold og aktivitet inn i hverdagen uten å tro at maten skal gjøre deg fullstendig kvitt alle dine plager.

Livet er i all hovedsak godt. Fyll det med det som gjør deg og de rundt deg glade og vær takknemlig for det du har 🙂

«Livet er ikke det verste man har, og om litt er kaffen klar…»

Livet er ikke det verste