Iherdighet er et av grunnprinsippene i Taekwondo. I det siste har jeg blitt mer og mer bevisst på viktigheten av iherdighet i livet mitt. Iherdighet vil si å stå på og jobbe mot mål selv når det går trått og man har mest lyst til å gi opp. Det å reise seg selv om man snubler gang på gang. Det er virkelig lettere sagt enn gjort. Det er ikke få ganger jeg har tenkt at jeg ligger fint her jeg ligger etter å ha gått på trynet for n-te gang.

«Fall syv ganger, reis deg åtte»

Jeg har alltid vært glad i trening og prøvd veldig mange ulike treningsformer i mitt liv. Jeg vært skikkelig giret på en spesiell treningsform i en periode, men så har iveren etter en stund dabbet av. Det er lett å holde på motivasjonen og inspirere andre når man er giret selv, men hva når man selv kjenner at det begynner å gå tungt. Da er det lett å velge den enkle vei og tenke at det ikke er så farlig. Det er lett å miste troen på at man i det hele tatt gjør en forskjell, om det er noe vits i å jobbe så hardt. Dette har jeg opplevd på flere arenaer i livet mitt. Her har Taekwondoen gitt meg en mulighet til å bli oppmerksom på hva som egentlig skjer med meg da. Jeg feiger rett og slett ut. Det begynner å bli ubehagelig og jeg sier til meg selv og andre at dette allikevel ikke er så viktig for meg. Noen som kjenner seg igjen? Det er jo for så vidt sant at det er ikke sånn at man MÅ komme over målstreken og få medaljen rundt halsen. Man klarer seg ofte fint uten. Men det er jo fryktelig moro når man får til noe man har jobbet hardt mot.

«The greater the struggle, the more glorious the triumph»

Jeg ser nå at det er det man fortsetter med selv om man møter motstand er det man blir god på. For motstanden vil komme. Det vet alle som har prøvd å gjøre endringer i livet som å starte å trene og begynne å spise sunt. I starten begynner man full av iver og pågangsmot. Ofte kan man kjenne at ting skjer fort i starten og det at man ser resultater gjør at man blir enda mer giret. Helt til det flater ut og det krever ekstra innsats for å komme videre. Da tenker man fort at det kanskje bare er fint å være der man er og man velger å hoppe av for en stund. Men da er også sjansen stor for at man lener seg for mye tilbake og terskelen for å komme igang igjen blir enda større.

I Taekwondo blir dette veldig tydelig siden man der går opp trappetrinn for trappetrinn gjennom graderingene. En ny stripe eller et nytt belte er bevis for at man har kommet enda ett skritt videre. På min reise i Taekwondo startet jeg skikkelig ivrig i starten. Jeg nærmest løp opp de første trappetrinnene. Men så kom motstanden. Ting gikk ikke så lett lenger. Kravene ble tøffere og tøffere og jeg begynte å tenke at «det er jo ikke så viktig for meg med det sorte beltet. Jeg gjør jo bare dette for gøy.» Men det som skjedde da var at jeg fikk graderingsvegring. Jeg syns det ble skumlere og skumlere og jeg begynte å tvile mer og mer på meg selv. Jeg ser sammenhengen med dette flere steder i livet mitt. At det har vært et gjentagende mønster på ulike arenaer og ulike faser. Det verste er at dette ofte kommer rett før gjennombruddet. Jeg er ganske utholdende og kan jobbe ganske lenge, men så stopper jeg meg selv rett før målstreken. Da står jeg rett og slett i veien for min egen suksess.

Nå har jeg bestemt meg for å endre det mønsteret fremover. Jeg bestemt meg for å ta meg selv i nakkeskinnet når jeg begynner å feige ut. Jeg mangler en stripe, kun en gradering før jeg kan gå opp til svart belte. Jeg ser målstreken der borte og jeg skal spurte inn nå uten å la tvilen slippe til. Kanskje har du noe i livet ditt som går trått. Husk da på betydningen av å fortsette å jobbe jevnt og trutt selv om du har tusen unnskyldninger for å slutte. Prøv å se hva som skjer hvis du denne gangen kjører hele løpet ut. Det kan føre til en fantastisk mestringsfølelse når du kommer i mål. Og har du klart en ting så øker mestringstroen og tenk på hva du da kan få til 😉