Fra kropp til helse – fra perfeksjon til glede

Leave a comment

funksjoner

Jo mer jeg har jobbet med og studert emnet kropp og helse, jo mer oppmerksom har jeg blitt på viktigheten av det å ha et sunt perspektiv på dette området. Det er fort gjort å la seg rive med av medienes endeløse mas om hvordan man burde se ut, hva man burde spise, hvordan man skal te seg og kle seg. Det er fort gjort å bli fanget av dette og jobbe mot det som idealiseres i mediene, der det estetiske, vakre blir hyllet og beundret. Jeg tror at mange kunne fått det bedre med seg selv ved å snu dette perspektivet og konsentrere seg mer om å bygge en sunn og glad kropp for sin egen del og for å oppnå best mulig livskvalitet.

Jeg ser mange som starter fulle av treningsglede, og som er sunne forbilder i forhold til trening, der utseendefokuset dessverre tar mer og mer overhånd. Man blir mer og mer opptatt av å vise fram kroppen sin framfor å fremme og inspirere til en sunn livsstil. Det er ok å være stolt av seg selv, men jeg tror ikke man har det bra selv når fokuset kun er på kroppens utseende og man mister synet av hva som skjer på innsiden av den vakre kroppen. Det er nemlig ikke sånn at de kroppene som ser mest veltrent ut nødvendigvis er de som har den beste helsen.

Vi lever i et samfunn hvor selvrealisering står i høysete. Vi vil bli sterkere, flinkere, penere. Vi vil oppnå suksess, bli applaudert og beundret. Mange går over lik for å komme seg opp og fram. Vi sluker selvhjelpsbøker som skal gi oss superkroppen på kortest mulig tid og oppnå suksess på alle områder i livet. Vi pumper jern på treningssenteret for å få en stram muskuløs kropp vi kan vise fram, og roper: se hvor vellykket jeg er!

Alt dette jaget etter lykke, gjør det oss egentlig lykkeligere, og er det bra for helsen vår? Kanskje kan det at du tenker at du fortjener det beste og søker etter egen lykke, gjøre at du bare blir mer ulykkelig? Kanskje kan det at du forsvinner inn i din egen boble gjøre at du etter hvert kjenner en tomhet? Mange ungdommer sliter med psykiske problemer. De er i en slags apatisk tilstand. ”Hva er meningen med livet?” De har jo alt. Nå er det om og gjøre å bygge høyest mulig tårn og stille seg på toppen og vinke ned til de andre der nede. Hvem vinner? Hvem er best? Hvem får flest ”likes” og følgere på instagram og facebook? Kanskje ser vi verden i et så snevert perspektiv at livet blir meningsløst. Jeg tror at det å endre fokuset her kan være uhyre viktig.

Jeg tror vi alle har et behov for å bety noe for andre. Vi har et behov for et samfunn som bygger på kjærlighet og omsorg. Jeg tror at det er det alle ønsker innerst inne. Men mediene minner oss på at vi ikke lever et vellykket liv før vi har fått en smal midje og sprettrumpe sammen med en flott innredet villa med velstelt hage og pene, små veloppdragne barn som kan sitte pent på restaurant.

Som kostveileder møter jeg stadig triste mennesker som har et utrolig negativt syn på seg selv. Fokuset er på hvordan de ser ut i forhold til idealkroppen. De har ofte et veldig lavt selvbilde på grunn av samfunnets kroppsidealer. Disse kroppsidealene som er uoppnåelig for de fleste rett og slett fordi vi er skapt forskjellig. Vi skal ikke se like ut. Hva er da vitsen med å sammenlikne seg med andre? Hva med å bytte fokus fra å oppnå den perfekte kroppen til det å ta vare på kroppen sin for å forebygge sykdom, leve lenge og kunne ha overskudd og energi til å jobbe og kunne følge opp barn og barnebarn. Og ikke minst være takknemlig for alt det vi klarer å utføre med kroppene våre.

Positive-tanker

Lev livet nå og vær stolt av den kroppen du har!

Trening er den beste medisin

Leave a comment

IMG_3940

Nå har jeg nettopp hatt avsluttende eksamener på Active Education og er utdannet personlig trener og fitnessinstruktør. Det har vært så utrolig lærerikt og morsomt å være med på dette studieprogrammet. Selv om det var deilig å bli ferdig så var det nesten litt trist at det var slutt også. Jeg hadde bare lyst til å lære mer. Samlingene var også helt topp. Bra opplegg med mange hyggelige mennesker og flinke lærere. Jeg ble virkelig inspirert til å jobbe med dette og spre treningsgleden videre til andre. Jeg ser bare mer og mer  hvor viktig trening er i forhold til god helse og god livskvalitet. Trening gir ikke bare overskudd og glede, men er også viktig for å forebygge og behandle en rekke ulike helseproblemer og sykdommer. Som sykepleier er det dette helseperspektivet som spesielt opptar meg. Etter å ha fått undervisning og fått prøve meg på en rekke ulike treningstyper ser jeg at det finnes noe for alle og enhver, og det er aldri for sent å begynne.

I etterkant av studie har jeg mange tanker rundt fysisk aktivitet og helse. Det forundrer meg litt hvor lite brukt trening er ute i helsevesenet i forhold til hvor viktig og helsefremmende det er, også for eldre. Jeg føler at jeg har fått et nytt syn på hvordan kroppen henger sammen og hvordan livsstilen vår påvirker sykdom og helse etter at jeg har gått ”bachelor i ernæringsfysiologi” og nå PT-studiet. Så mye vi kan gjøre på en naturlig måte framfor å reparere med medisiner og kirurgi på mange sykdommer som i utgangspunktet kunne ha vært unngått. Ikke bare er trening bra mot fysiske sykdommer som for eksempel diabetes, hjerte- karsykdommer, kreft, muskel- og skjelettplager, men er også viktig i forhold til psykisk problemer som angst og depresjon. Trening fungerer godt både som smertestillende og lykkepille i mange situasjoner. Selvfølgelig forutsatt at det er tilpasset den enkeltes situasjon og tilstand.

Samfunnet vårt er lagt opp for en stillesittende livsstil, med mye tilgang på usunn mat. Ikke rart at mange får problemer med overvekt og livsstilssykdommer. Vi vet alle hvor lett det er å bli liggende i sofaen når man først legger seg til. Hvor tung dørstokkmila kan være når det er lenge siden man har trent. Kroppen venner seg fort til en stillesittende livsstil og den glemmer fort hvor godt det er å være i god form. Mange kvier seg også for å trene fordi de er redde for å gjøre ting som vil gi kroppen ubehag og smerter. Vi er vanedyr og trives i komfortsonen. Hva er vitsen med å presse seg når man har det greit som man har det? Poenget er bare at man kunne hatt det så mye, mye bedre hvis man begynte å gjøre en innsats for å ta vare på kroppen sin.

Folk som trener mye kan fort bli oppfattet som strebere og selvopptatte av de som ikke trener. De kan syns at det virker meningsløst å melde seg på Birken, maraton og lignenede og trene beinhardt mot dette. Men det å trene mot et mål kan gi ekstra livsglede og en mestringsfølelse som sprer seg på andre områder i livet. Føler man seg på topp så vil det også gagne menneskene rundt en. Det er absolutt ikke noe hysterisk over det. La deg inspirere og ikke irritere av sprekingene der ute.

Framover tenkte jeg å legge ut forslag til ulike treningsmetoder slik at du kanskje kan bli inspirert til å prøve litt forskjellig. Kanskje finner du din favoritt.

just do it

Hva er din lidenskap?

Leave a comment

passion in life 4

Da jeg var liten elsket jeg å løpe. Jeg gikk på friidrett fra jeg var 10 til jeg var 18 og min passion var å løpe langt. Jeg fikk høre at jeg er en typisk løpetype og løping lå naturlig for meg. Jeg var avhengig av å løpe. I perioder jeg ikke fikk løpe ble jeg rett og slett litt sur og grinete. Var jeg tung til sinns var min resept å løpe meg en tur. Da jeg drev friiidrett var det stort sett sprint og mellomdistanse å velge mellom på stevnene, men det var i gateløpene jeg gjorde det best. Når jeg bare kunne la beina rulle bortover gater og i terreng var jeg happy. Det er en nydelig følelse når kroppen er i form og man har følelsen av at man svever bortover. Den følelsen hadde jeg ofte den gang.

løping

Lenge har jeg glemt at jeg er en løper. Etter hvert som jeg ble voksen kom det flere og flere andre ting inn i livet. Alle pliktene. Alt som følger med voksenlivet. Selv om jeg ikke nødvendigvis hadde mer å gjøre ble livet mer alvorlig. Jeg glemte å leke, jeg glemte hva som ga meg glede. Ikke det at jeg helt sluttet å være glad, men opp i alle forandringene som skjer i prosessen med å bli voksen glemte jeg min virkelig ”passion in life”.

passion in life 3

I det siste har jeg gang på gang blitt minnet om at jeg er en løper. Kroppen min roper til meg at jeg må ut å løpe så fort jeg hører noen snakke om løping, jeg ser en overskrift som omhandler løping eller ser bilder av noen som løper. I det siste har jeg slukt alle bøker som omhandler løping samtidig som jeg mer og mer har identifisert meg med løperne. Nå er jeg i gang med løpingen igjen samtidig som lykkefølelsen øker. Jeg har funnet tilbake til min lidenskap.

passion in life 2

Jeg tror mange har det som meg at vi som voksne har helt glemt å leke. Vi har glemt hva vi virkelig elsker å gjøre. Hva var din lidenskap da du var barn? Var du glad i å synge, spille teater, spille fotball, turne, danse eller gå på ski? Finn tilbake til din lidenskap og gjør deg selv den tjenesten å sette av tid til den. Det vil gjøre livet så mye mer meningsfylt og gi bedre livskvalitet og mer energi i hvardagen, tror jeg. Husk at du gjør ikke bare deg selv, men også de rundt deg en tjeneste ved å sette av litt egentid til å gjøre det du virkelig elsker. Det vil garantert gjøre deg til en mye triveligere person å være sammen med 🙂

God påske!

 

Inspirerende PT-studier

Leave a comment

Jeg er nå i full gang med PT-studier på Active education. Jeg har har nettopp kommet hjem fra samling på klassen min i Oslo. Det var veldig gøy og inspirerende. Det er utolig mange morsomme måter å bruke kroppen sin på, har jeg funnet ut. Vi har blant annet hengt i slynger, trent ulik styrketrening og hatt innføring i kettelbells.

IMG_4427

 

Hvis du ikke har prøvd slyngetrening eller kettelbells før så anbefaler jeg det på det sterkeste. Du får trent både styrke, koordinasjon og balanse. Også er det en fin variasjon til vanlig styrketrening. Sjekk ut om de tilbyr det på ditt treningssenter.

FullSizeRender

 

Jeg har virkelig fått øynene opp for hvor moro det kan være å trene styrketrening disse dagene. Man behøver ikke bare å stå å ”pumpe jern” på et treningssenter. Mye kan du også gjøre med egen vekt og minimalt med utstyr. Dette gjør det enklere å trene hvor som helst og når som helst i en hektisk hverdag. Vi fikk demonstrert hvordan vi kunne gjennomføre en effektiv treningsøkt bare på 18 min. så der røyk den unnskyldningen om at man ikke har tid 😉 Nå må jeg bort på treningssenteret og teste ut noen øvelser. Kjenner jeg har blitt skikkelig inspirert og gleder meg til å begynne å jobbe som personlig trener etter hvert 🙂

Allergi og intoleranse

Leave a comment

Mange i dagens samfunn mener at de får reaksjoner som skyldes noe i maten de spiser. Mange har diffuse plager uten at man finner svar på hva som egentlig er galt. Siden mat er noe vi putter i kroppen vår hver dag, og som er kroppens byggeklosser og næringskilde, er det naturlig å prøve å finne svar her. Det er ikke alle typer symptomer og reaksjoner som kan gjøres rede for hos legen og dette skaper frustrasjon hos mange. Dette gjør at mange begynner å eksperimentere på egenhånd. Det har nå blitt mer og mer vanlig å utelater flere matvarer fra kostholdet, selv om man ikke har fått stilt en diagnose som tilsier at dette er nødvendig. Problemet når man utelater store matvaregrupper, som inneholder viktige næringsstoffer, er at det kan føre til et ufullstendig og mangelfullt kosthold. Dette kan igjen føre til mangeltilstander og feilernæring.

For noen er det derimot helt nødvendig å kutte ut eller begrense enkelte matvarer for å oppnå god livskvalitet. Da er det lurt å gjøre dette i samråd med en fagperson slik at man kan få hjelp til å sette sammen et fullverdig kosthold til tross for utelatelse eller begrensning av enkelte matvarer. For det er fullt mulig å ha et fullverdig, næringsrikt kosthold selv om man har allergi eller intoleranse. Det krever bare litt mer planlegging og forståelse av de ulike matvarenes næringsinnhold. Når det gjelder mat man reagerer på så deles disse ofte i allergiske reaksjoner og ikke-allergiske reaksjoner (intoleranser). Hvordan man bør legge opp kostholdet i disse to gruppene er svært forskjellig.

Allergi vs intoleranse

Allergiske reaksjoner

allergi

Her er det kroppens immunforsvar som reagerer på et eller flere proteiner i maten. Immuncellene i kroppen anser disse som fremmedstoffer og går til angrep. Man kan bare være allergisk mot proteiner og for noen kan kun små mengder gi sterke reaksjoner. Reaksjonene kommer raskt etter inntak av proteinet. De vanligste matallergiene er allergi mot melk, egg, hvete, fisk, skalldyr, nøtter, frø og andre belgvekster. Symptomer som følge av inntak av proteinet kan oppstå i flere organsystemer. Det kan gi utslag som kløe i munn, diare, magesmerter, oppblåsthet eller hudutslett. For noen kan reaksjonen være alvorlig og den alvorligste tilfellen er det som kalles allergisk sjokk som kan være livstruende. Cøliaki er en allergisk reaksjon ved inntak av proteinet gluten i hvetemel og lignende protein i bygg og rug. Har man allergi er det viktig at man utelater proteinet fullstendig fra kostholdet og da også alle matvarer som inneholder spor av den, siden bare bittesmå mengder kan gi reaksjon.

Ikke-allergiske reaksjoner – intoleranse

Intoleranse vil si at man ikke tolererer et bestemt stoff i maten så godt. Her er det ikke kroppens immunforsvar som mobiliseres. Årsaken til symptomene kan for eksempel være enzymer som ikke fungerer som de skal. For eksempel vil mangel på enzymet laktase i tynntarmen føre til at melkesukker (laktose) ikke blir brutt ned og tatt opp fra tarmen som det skal, men går videre ned til tykktarmen og blir der spist av bakterier slik at det blir dannet gass og magesmerter. Symptomer på intoleranse kommer stort sett fra mage- tarmsystemet og kommer gjerne en liten stund etter at maten er inntatt og den er ofte ikke så kraftig som ved allergi. Kanskje blir man sittende litt ekstra på toalettet.

sitte på do

Har man intoleranse mot matvarer trenger man ikke kutte det helt ut fra kostholdet, men begrense mengden så mye at man ikke opplever ubehag.

En kropp i balanse

En viss bevegelse vil skje i magen etter inntak av mat. Hos noen mer enn hos andre. Noe mat er også mer tungtfordøyelig en annen mat. Det er ikke alltid allergi/intoleranse som er roten til problemet. Det er også mye annet som spiller inn på tarmfunksjonen og fordøyelsen og som gir symptomer som kan ligne på allergi/intoleranse. For eksempel stress, psykisk ubalanse, hormonforstyrrelser, å spise for fort og for mye, å spise for lite, feil balanse av næringsstoffene, mangel på mikronæringsstoffer, for lite fiber, uregelmessige måltider, for lite aktivitet eller hvile og sykdom i mage- tarmsystemet.

kropp i balanse

Mange har i det siste begynt på en glutenfri diett uten å ha fått stilt diagnosen cøliaki og mener selv at dette virker. Det er da er viktig å huske på at det kan være andre grunner i det endrede kostholdet som kan være årsaken til det positive utfallet. For eksempel så blir man da mer bevisst på hva man spiser og man spiser sannsynligvis mindre ferdigmat og blandingsprodukter. Kanskje begynner man å spise mer grønnsaker og mer havre og nøtter, mer ren fisk og kjøtt. Kanskje begynner man å lage maten fra bunnen av og får mer ro rundt måltidene. Jeg tror mange i dagens samfunn har en kropp i ubalanse, som kan gi symptomer som magesmerter, oppblåsthet, tretthet, vektøkning osv. Kanskje er det ikke nødvendig å kutte ut enkeltmatvarer. For mange kan det hjelpe å se kroppen i et større bilde, å se på helheten. Det kan være mange enkeltfaktorer som sammen fører til ubehag i kroppen. Det kan være en nok å kutte ned på de typiske matvarene som kroppen helst ikke bør ha for mye av, øke inntaket av det som gjør kroppen godt og tilrettelegge måltidene på en god måte, og sist men ikke minst ha et balansert forhold mellom aktivitet og hvile for å oppnå en god og balansert fordøyelse.

 

Noen råd får å tilstrebe en kropp i balanse

Kutt ned på

fast food

  • Ferdigmat, ”fast food”
  • Raske karbohydrater (kaker, loff, godteri, saft/brus, is, hvit pasta og ris)
  • Blandingsprodukter
  • Ferdige bakevarer, kjeks, kaker osv fra butikken

 

Øk de matvarene som kroppen vil ha mer av

  • Frukt, bær og grønnsaker

Fruits & Vegetables

  • Belgvekster

Belgvelster

  • Ren fisk og kjøtt

fisk

  • Nøtter, fullkorn og frø

Korn

  • Vann

DSC_4707_Fotor

 

Annet

  • bak brød/knekkebrød og lag kornblanding selv. Brød fra butikken er ofte glutenberiket og kornblandingene inneholder ofte sukker. Dessuten blir det mye bedre når du lager det selv.

063

  • Velg fullkornsprodukter framfor produkter laget av hvitt mel. Velg gjerne spelt framfor hvetemel (husk at du ikke kan spise spelt hvis du har glutenallergi – inneholder gluten, men i mindre mengder enn hvetemel).
  • Lag maten fra bunnen av så ofte som mulig. Da vet du hva du får i deg 🙂
  • Spis variert
  • Trening – moderat trening minst 30. min. hver dag (kan godt deles opp i mindre bolker i løpet av dagen)

trening

  • Få nok søvn
  • Finn deg metoder for å stresse ned i hverdagen. Se: stressmestring

IMG_3944

 

Hvis dette ikke funker så anbefaler jeg å ta en tur til legen for en sjekk. Det er viktig å huske på at hvis man skal ta test på om man reagerer på en matvare så må man ha vært eksponert for den. Hvis man for eksempel skal ta en blodprøve eller vevsprøve for å sjekke om man har cøliaki så vil man ikke finne noen reaksjon hvis man allerede har startet på glutenfri diett for da vil tarmen ha kunne normalisert seg og antistoffene vil ikke være aktive.

For å få støtte fra NAV så må man ha fått stilt diagnosen hos legen først. Derfor anbefaler jeg å kontakt med fastlegen så fort man tror at man reagerer på noe istedenfor å begynne å eksperimentere for mye på egenhånd.

Nyttige lenker:

Cøliakiforeningen: http://www.ncf.no

Mat.no leksjon i allergi og intoleranse

Melk.no Laktoseintoleranse

Astma og allergiforbundet Allergisk og ikke-allergisk matoverfølsomhet

 

Hvem kan ha nytte av en kostholdsplan

Leave a comment

imgres

Mange syns det er vanskelig å få til å spise sunt i en hektisk hverdag. Planlegging av måltidene kan da være alfa omega for en sunn livsstil. Med alle fristelsene vi møter i kantinen på jobb, på bensinstasjonen når vi skal fylle bensin på bilen og for ikke å snakke om i butikken når vi reiser litt småsultene fra jobb og bare skal innom å handle middag (… hva med en bitteliten sjokolade?).

Vi lever i et fedmefremkallende miljø med uendelige matvarevalg. Vi blir alle mer eller mindre påvirket av dette. Selgerne av de usunne matvarene vet hvordan de skal treffe oss når vi er på det svakeste og har vanskeligst for å stå imot. De vet hvordan de med bilder og andre virkemidler kan fremkalle gode følelser i oss når vi føler oss stresset og litt lei, slik at vi tror at de ser oss og har løsningen for oss i dette svake øyeblikk.

Vi trenger en rustning i hverdagen for å stå imot alle disse fristelsene som skyter imot oss. Et godt skjold mot alle ytre påvirkningene er planlegging og da kan en kostholdsplan være et godt alternativ. Her får du oversikt over hvordan du kan legge opp ett jevnt måltidsmønster med forslag til fullverdige måltider som gir deg alle de næringsstoffene du trenger i en hektisk hverdag.

En kostholdsplan kan være spesielt nyttig ved overvekt, undervekt, diabetes, høyt kolesterol, høyt blodtrykk, hjertesykdom og betennelsestilstander. Også ved matintoleranser/allergier, mage- tarmproblemer, graviditet og hard trening kan en kostplan være et nyttig verktøy.

Noen fordelene med en kostholdsplan

  • Med et regelmessig måltidsmønster med sunne matvarer kan du klarer å holde blodsukkernivået på et fornuftig nivå over hele dagen slik at du holder energien oppe og slipper humørsvingninger som følge av et blodsukker som fyker opp og ned som en jojo. Et jevnt blodsukkernivå kan også være gunstig for vekten og for å forebygge livsstilssykdommer. Høye blodsukkertopper kan føre til overvekt/fedme siden insulin er et anabolt hormon som bygger opp fettlagrene våre. Et blodsukker som fyker opp og ned kan også etter hvert kunne føre til insulinresistens og diabetes.
  • Ved å følge planen vil du slippe å bli skrubbsulten og fristelsene du møter på din vei vil være lettere å takle. Når du er skrubbsulten vil du på grunn av blant annet sulthormonet ghrelin føle behov for matvarer med mer fett og sukker. Les også: Hva styrer appetitten?
  • Ved å handle inn det som trengs i matplanen en gang i uka vil du slippe å gå innom butikken så ofte og du vil bli kvitt den daglige fristelsen.
  • Du vil få oversikt over hvordan du på best mulig måte kan sette opp et sunt kosthold i forhold til dine behov. Vi er alle ulike og med ulike behov. Derfor reagerer vi også forskjellig på ulik type mat. Dette tas det hensyn til i kostplanen.

 

Hva du må huske på når du følger en kostholdsplan

Hva er ditt mål? En kostholdsplan kan ha tilpasset kaloriinntak for en som ønsker å følge en rigid linje for å gå ned i vekt. Da bør man ikke vike for mye fra kostholdsplanen for da vil naturligvis kaloribalansen bli feil. For en annen kan man kun ønske planen som en veileder for å få inn et jevnt måltidsmønster eller få forslag til sunne, fullverdige måltider i hverdagen. Jeg tenker at det er viktig at planen ikke blir for streng og låst slik at man kan eksperimentere litt i matveien selv. Blir den for låst er det fort fare for at matgleden forsvinner eller at man føler seg styrt og kutter ut hele planen og faller tilbake i gamle mønstre. Ved å bruke ingrediensene og mengdene som er anbefalt kan man selv prøve seg fram og tilberede maten som man selv ønsker. En kostholdsplan kan altså både være en veiviser eller en streng diett, alt etter ønske. Målet vil være å på sikt å få inn gode vaner med et variert og sunt kosthold på egenhånd. En kostplan skal ikke følges livet ut.

Når jeg setter opp kostholdsplan tar jeg hensyn til klientens nåværende kosthold og hans ønsker og behov. Jeg tror det er viktig at klienten selv føler at han har fått deltatt så mye at det ikke viker så mye fra hans vanlige kosthold. Ved å bytte ut noen matvarer til sunnere alternativer tror jeg mye er gjort. Man skal ikke behøve å legge om hele kostholdet og forsake alt en er glad i når en bestemmer seg for å gjøre noen grep med kostholdet. Kostholdet skal fremdeles være noe lystbetont og føles som ens eget og ikke noe som er prakket på en.

Jeg har alltid en kostveiledningssamtale i forbindelse med utarbeidelse av kostholdsplanen for å møte klienten der han er med med hans behov. Det kan også avtales oppfølgingssamtaler.

 

Høres det ut som dette er noe for deg så ta kontakt med meg 🙂

Mail: camilla@velkommentiloss.no

Tlf: 95873910

 

 

Kom og få kostråd av meg på OSS Optimalhelse Skien

Leave a comment

Bilde tatt 16.10.14 kl. 15.20 #2

I dag har jeg hatt min andre dag som kostveileder på OSS Optimalhelse Senter Skien. Her skal jeg holde til tirsdager og torsdager framover. Jeg stortrives her allerede. Med mange hyggelige og flinke folk rundt meg og mye positivitet. Sånt liker jeg:-)

Alle som ønsker hjelp til å gjøre noen kostholdsgrep for å forbedre helsen sin er hjertelig velkommen til meg. Ut januar har jeg 20% rabatt på alle tjenestene.

Flyer_2

 Hos meg kan du få:

Kostveiledning/konsultasjon – 60 min pris 750 kr – 20% rabatt = 600 kr

Timen inneholder:

  • Mål, ønsker
  • Kartlegging
  • Kostanamnese
  • Vurdering av kostanamnese i forhold til ønsker, mål og helsetilstand.
  • Konkrete, tilpassede kostråd

Oppfølgingstime – 45 min pris 450 kr – 20% rabatt = 360 kr

Timen inneholder:

  • Hvordan har det gått siden sist?
  • Informasjon og motivasjon
  • Finpussing av kostråd, eventuelt nye.

Kostplan 1300 kr – 20% rabatt = 1040

Timen inneholder:

  • Konsultasjon
  • Jeg setter opp en tilpasset kostplan og sender den innen en uke.

Timebestilling: velkommentiloss.no

Har du problemer med å booke time kan du kontakte meg på camilla@gladkropp.no eller SMS/ringe 95873910

Kostholdsplan over nett

Jeg tilbyr også kostplan over nett for 700 kr. Send mail til kostholdsplan@gladkropp.no for bestilling eller spørsmål.

Kast mindre mat

Leave a comment

Kaster mat

Er du som jeg, som handler inn store mengder mat slik at du ikke rekker å spise det opp før det blir dårlig og må kastes? Jeg har et problem med at jeg har et hjørnekjøleskap der det er det plass til utrolig mye mat. Derfor har det også lett for å hope seg opp, forsvinne bakerst i kjøleskapet og ikke bli funnet frem før den har blitt dårlig. I min generasjon, i vår del av verden, har de fleste av oss ikke vokst opp med matmangel og vi har ikke trengt å spinke og spare på det vi har. Vi lever i et bruk og kast samfunn og vi er livredde for å spise mat som er gått ut på dato eller ikke ser helt perfekt ut. Jeg kjenner jeg får vondt i magen når jeg kaster haugevis av mat samtidig som jeg ser at barn sulter i andre deler av verden. Min farmor var mitt store forbilde. Hun brukte stort sett alltid opp alt av matvarene hun kjøpte inn og tryllet fram utrolig mye god mat fra tilsynelatende ingenting. Dette gjorde henne til en fantastisk kokk, fordi hun ble nødt til å bruke fantasien og skape nye retter. Nå vil jeg følge henne eksempel. Blir du med?

Hvordan unngå å kaste så mye mat:

  1. Bruk rester etter middagen til lunsjen dagen etter.
  2. Ta utgangspunkt i det du har i kjøleskapet, fryseren og kjøkkenskapet når du skal lage middag.
  3. Ikke kjøp 3 for 2 og lignene tilbud på varer som ikke varer i en evighet.
  4. Sett opp en middagsplan en gang i uka. Ha denne som et utgangspunkt når du handler inn. Prøv å tenke hvordan du kan utnytte råvarene på best mulig måte ved å bruke noe av det samme i de ulike rettene.
  5. Ikke start på en kartong/boks før den første er spist opp bare fordi du syns det er bedre med en helt fersk variant.
  6. Ikke vær livredd for best før datoen. Best før betyr ikke at den ikke kan spises etter denne datoen. Bruk sansene dine. Du ser, lukter og smaker fort om maten ikke er bra. Og vil du ikke drikke melken etter utgått dato så kan den fremdeles brukes i matlaging.
  7. Ikke kjøp inn for mye forskjellig pålegg av gangen. Mye pålegg går raskt ut på dato. Spesielt kjøttpålegg, fiskepålegg og lignende.
  8. Frys ned rester. Omtrent alt kan fryses ned. Bananer som holder på å bli brune kan deles opp og fryses ned og brukes i smoothie, middagsrester kan brukes til middag eller lunsj en annen dag.
  9. Legg merke til hva du kaster mest av og kjøp mindre av denne varen.
  10. Ha alltid dine favoritt oljer, krydder og urter i hus slik at du kan mikse og trikse med de ulike råvarene.
  11. Bruk fantasien – kutt, bland og smak til.
  12. Søk etter inspirasjon til ulike retter i kokebøker, matblader, matblogger osv.

 

 

Ved å følge disse punktene kan du spare penger, få bedre samvittighet og i tillegg er det også lettere å lage sunne middager. Du vil bruke mer basic råvarer og ikke ferdige pakkeløsninger. Finner du litt fisk eller kjøtt i fryseren, pastaskruer/ris/poteter i skuffen og noen grønnsaker eller salat i kjøleskapet så har du et godt utgangspunkt til å lage mange sunne gode retter.

Har du noen flere gode tips til hvordan man kan unngå å kaste mat?

Få bedre helse med kognitiv terapi

Leave a comment

mindfulness_image

I går var jeg på et spennende foredrag, i regi av sykepleieforbundet, som handlet om kognitiv terapi. ”Det er ikke hvordan du har det, men hvordan du tar det” var overskriften på foredraget til den dyktige psykiatriske sykepleieren.

Jeg har alltid vært fascinert av hvor mye vi kan styre ved å være bevisst våre egne tanker. Tankens kraft, som det heter. Jeg har tidligere lest boken ”Sjef i eget liv” av Ingvald Willhelmsen som handler om dette. Jeg kan virkelig anbefale den boken for deg som vil lese mer om dette emnet.

images

Det er nettopp sjef i eget liv man blir når man setter seg i førersetet og begynner å bli mer bevisst sine tanker, følelser og handlinger og hvordan disse henger sammen. Ikke bare flyter bevisstløst med i sitt eget liv. Mange ganger handler vi automatisk på innkjørte tankemønstre som gjør at vi kommer inn i uheldige spor og lever halvveis tilstede. Dette kan gi grobunn for blant annet depresjoner, dårlig selvfølelse og angst.

Overført til min praksis tror at jeg som sykepleier/kostveileder og mine pasienter/klienter kan få det bedre, gjøre en bedre jobb og få en bedre helse ved å benytte det som kalles kognitiv terapi. Kognitiv terapi er utrolig effektivt når man ønsker å endre på innkjørte uvaner.

 

Hva er kognitiv terapi

Kognitiv terapi handler, som sagt, om å endre på tankemønstre for videre å kunne endre på følelser og hvordan man takler ulike situasjoner.

Vi ser alle verden på ulike måter. Vi kan si at vi har på oss ulike briller med ulikt filter. Vi filtrerer ut det som er viktig for oss. Veldig ofte er det ting som vekker følelser i oss og da spesielt det som vekker ubehag.

images-3

 

Våre tankefiltere avhenger av:

  • Genetikk (personliget)
  • Miljø – Hva du er foret med i oppveksten
  • Leveregler – Ideer, antagelser

 

For eksempel kan en hendelse som at en du kjenner ikke hilser på deg i butikken vekke ulike tanker og følelser avhengig av hva slags filter du ser igjennom. Har du dårlige tanker om deg selv kan du fort tenke ”Hun hilser ikke, hun er sikkert sur på meg for noe”. Dette er en antagelse. Har du en bedre selvfølelse kan det hende at du tenker ”Hun er sikkert stresset så hun så meg ikke”. Det er også en antagelse. Man kan aldri vite hva som skjer i andres hode før man spør. Man kan kun styre det som skjer i ens eget hode. Heldigvis får en si, ellers hadde det vært utrolig mye å holde styr på.

images-1

Negative automatiske tanker

En hendelse fører til at følelser vekkes i oss. Bak disse følelsene ligger det tanker. Men fordi vi tenker ekstremt mange tanker i løpet av en dag er vi laget slik at noen tanker skjer av seg selv uten at man er dem bevisst. Man handler på autopilot. Slik vil en hendelse automatisk vekke en reaksjon i oss som igjen får oss til å handle på en bestemt måte.

Negative automatiske tanker eller ”pop up” tanker er spontane tanker som ikke er et resultat av logisk tenkning. Disse tankene kan likevel virke troverdig for den som tenker dem. Og jo oftere og mer man tenker dem, jo mer troverdig virker de. For eksempel ”Nei, jeg klarer ikke det” er en slik tanke. Det ligger ikke noe logikk bak den, men allikevel tror man på den. Disse tankene er negative og urimelige og ofte dannet på bakgrunn av opplevelser i løpet av oppveksten. Kanskje kan det ha vært en enkel kommentar fra en venninne som har utløst denne tanken, eller at vi sammenligner oss med andre. For eksempel forbilder vi har fra mediene. I ungdomstiden er vi svært påvirkelig og formelig og det er lite som skal til for å plante slike negative tanker. Det er viktig å få røsket dem opp med roten og plante nye positive, mer realistiske tanker.

positiv tankegang

Dysfunksjonelle tanker

Ved dysfunsksjonelle tanker sammenblander man ideer. For eksempel ”Hvis jeg ikke klarer dette er jeg udugelig» (Svart/hvitt-tenkning). Man blander her tanken om at man ikke klarer en bestemt ting med den man er. En bestemt hendelse får urimelig stort omfang. Ved dysfunksjonelle tanker kan følelser oppleves som et bevis. For eksempel ”Jeg er så nervørs, det blir galt uansett hva jeg sier”. Dysfunksjonelle tanker kan føre til vonde følelser og gjøre at man kan bli urimelig sint. Det kan også føre til skyldfølelse ”Jeg burde gjøre sånn og sånn” – man tar på seg skyld. Dysfunksjonelle tanker kan også være katastrofetanker som : ”Hva om jeg mister kontrollen”, ”Jeg kommer til å miste pusten” eller ”Jeg kommer til å dumme meg ut”. Dette kan føre til at man unngår visse situasjoner og det kan virke begrensende for personen som kanskje unngår å gjøre ting han egentlig vil.

ABC-modellen

ABC-modellen er en modell som viser hvordan uheldige tanker blir til uheldige følelser og handlinger.

Der:

  • A er situasjonen (Activated events)
  • B er tankene (Belifs)
  • C er følelsene (Consequences)
  • D er alternative tanker

 

  1. A) En situasjon/hendelse kan her være en mislykket slankekur.
  2. B) Dette kan utløse tanker som: ”Jeg er og blir misslykket”, ”Jeg eier ikke disiplin”
  3. C) Følelser som vekkes utifra disse tankene kan være: Skyldfølelse, tristhet, oppgitthet, apati
  4. D) Erstatte de negative tankene med positive, realistiske tanker

En hendelse kan etterhvert føre til at pasienten går rett over i følelsene og hopper over tankene. En mislykket slankekur kan direkte føre til skyldfølelse, apati, tristhet og oppgitthet. Her er det derfor viktig å få frem hvilke tanker som ligger bak. Mange går direkte på følelsene og prøver å døyve disse, men da vil man bare dekke over et problem som vil komme igjen helt til man gjør noe med tankene som ligger bak. For eksempel er det mange som prøver å døyve vonde følelser med nytelsesmidler som sjokolade, røyk, alkohol og annet som i lengden ikke er bra for dem, men kan være med på å grave dem dypere ned i gjørma.

 

Ved å ta tak i tankene og endre dem til mer positive tanker vil det igjen påvirke følelsene som oppstår i disse situasjonene.For eksempel ved å tak i en tanke som «Jeg er nervøs, folk syns jeg er rar» til «Jeg er nervøs og det er helt greit. Det gjør meg bare mer skjerpet og tilstede». Da vil sommerfuglene i magen kanskje etterhvert bare bli spennende og vonde følelser kan bli til gode.

Følelser vil komme og gå. Det er viktig å lære seg å ikke henge seg for mye opp i dem, men prøve å tåle å stå i dem. Det er ikke følelsene som er det viktigste, men hvordan vi tenker. «Det er kun tankene som begrenser deg» leste jeg et sted, og det er så sant. Tenk hvor du vil være uten alle de begrensende tankene. Ved å forandre dem en etter en er sjansen stor for at du vil nå så langt du vil 🙂

Positive-tanker

 

Omega-6/omega-3 balansen og utvikling av inflammasjon og hjerte- karsykdom

Leave a comment

balanse

Fettsyrer har vist seg å være en av de kostfaktorene som kan ha en viktig påvikning på utvikling av aterosklerose og hjerte- karsykdom. Mettet fett har lenge blitt sett på som den store synderen i denne sammenhengen, mens umettet fett, da spesielt omega-3 fettsyrer har blitt sett på som en viktig forebyggende kostfaktor. Etterhvert som ny kunnskap har kommet til og bildet på de ulike fettsyrene har blitt litt mer nyansert har det nå vist seg at også den flerumettede fettsyren omega-6 kan spille en viktig rolle i denne sammenhengen, og da spesielt i samhandling med omega-3.

Omega-6 og omega-3 flerumettede fettsyrer

Fettsyrer er bygget opp av en hydrokarbonkjede med en karboksylgruppe i den ene enden og en metylgruppe i den andre enden. Den biologiske funksjonen til hver fettsyre bestemmes av antall og posisjon av dobbeltbindinger og av lengden på fettsyren. En mettet fettsyre er en enkel karbonkjede uten noen dobbeltbindinger mens umettet fettsyrer har en eller flere dobbeltbindinger (Patterson et al., 2012).

fettsyrer

Omega-3 og omega-6 er de mest kjente flerumettede fettsyrene. Disse har første dobbeltbinding i henholdsvis 3. og 6. posisjon i karbonkjeden, telt fra metylenden. Kroppen kan produsere de fleste fettsyrene selv bortsett fra omega-3 fettsyren alfalinolensyre (ALA) og omega-6 fettsyren linolsyre (LA). Disse er det vi kaller for essensielle og må tilføres gjennom kosten. ALA og LA er utgangspunktet for flere fettsyrer i omega-3 og omega-6 fettsyrefamiliene. Omega-6 og omega-3 fettsyrene går gjennom samme reaksjonsvei og forlenges trinn for trinn ved hjelp av samme enzymer. Eikosapentaensyre (EPA) og dekosaheksaensyre (DHA) er langkjedede omega-3 fettsyrer, mens arakidonsyre (AA) er en langkjedet omega-6 fettsyrer. Disse tre fettsyrene er forløpere til eikosanoider som er viktige hormoner i ulike patologiske prosesser som innehar inflammasjon (Drevon, Blomhoff & Bjørneboe, 2009; Patterson et al., 2012).

Eikosanoider

Eikosanoidene er hormonlignende stoffer som kontrollerer mange funksjoner i kroppen. Disse stoffene har ulik virkning i utifra om de kommer fra omega-3 fettsyrer eller omega-6 fettsyrer. I grove trekk kan vi si at eikosanoidene som dannes fra omega-6 er proinflammatoriske og protrombotiske. De har en tendens til å øke inflammasjon i kroppen, gir økt klebringhet og koagulering av blod, og vasokonstriksjon somvil si sammentrekning av blodårene. Dette kan igjen øke faren for utvikling av aterosklerose og blodpropp. Eikosanoidene som dannes av omega-3 blir kalt for antinflammatoriske. Ikke nødvendigvis fordi omega-3 fettsyrer i seg selv er antiinflammatoriske, men fordi de konkurrerer med omega-6  med å danne inflammasjonsmediatorer. Siden Inflammasjonsmediatorene fra omega-6 er mer potente enn de fra omega-3 vil høyere mengde omega-3 kunne dempe inflammasjonen (Drevon et al., 2009; Patterson et al., 2012).

Funksjoner

Det har lenge vært kjent at omega-3 fettsyrer har mange positive funksjoner i kroppen. Blant annet ved å senke triglyseridnivået i blodet, senke blodtrykket, forlenge blødningstid og dempe inflammasjon. Omega-6 er kjent for sin kolesterolsenkende effekt, men har også vist seg å være protrombotisk og gi økte inflammasjon (Drevon et al., 2009; Helsedirektoratet, 2011).

Kostkilder

omega 3 omega 6 ratio

Omega-6 fettsyre LA  finnes mest i planteoljer som soya-, solsikke- og maisolje og i kornvarer.  Langkjedet omega-6 fettsyrer i form av AA finnes i animalsk fett. Mye av dagens ferdigprodukter inneholder mye omega-6 fettsyrer. Kjente kilder til omega-3 fettsyren i form av ALA er rapsolje, valnøtter og linfrø. ALA finnes både i planter og fytoplankton. Når dyr i havet spiser fytoplankton vil de omdanne ALA til DHA og EPA. Derfor er fisk og sjødyr viktige kilder til langkjedede omega 3-fettsyrer (Drevon et al., 2009).

Omega-6/omega-3 ratioen og utvikling av kardiovaskulær sykdom

I dagens vestlige kosthold har vi et stort inntak av omega-6 fettsyrer i forhold til omega-3 fettsyrer. Denne ratioen kan nå være mellom 15-20:1, istedenfor  1:1 som den er hos ville dyr og hos mennesker i tidligere, primitive tider. Det har det altså skjedd en stor endring i mengde og type fettsyrer vi får i oss via kostholdet gjennom tidene. Denne ubalansen mellom omega-6 og omega-3 har vist seg å kunne ha en uheldige virkning på helsen vår ved blant annet å kunne gi økt forekomst av flere kroniske inflammatoriske sykdommer, inkludert kardiovaskulær sykdom (Artemis & Simopolulos, 2008)

Endringer i kostholdet som kan bidra til å gi en mer gunstig fettsyreprofil

Når man skal prøve å oppnå en optimal fettsyreprofil så er det ikke om å gjøre å kutte ut alt som inneholder omega-6, for omega-6 er ikke farlig i seg selv. Som tidligere skrevet så er det en essensiell fettsyre som vi må få tilført gjennom kosten. Problemet er når vi spiser dette i så store mengder at det fortrenger omega-3. Veldig mye ferdigmat inneholder store mengder omega-6 og det er det som sannsynligvis er hovedgrunnen til ubalansen i det vestlige kostholdet. Sannsynligvis vil kunne oppnå en god fettsyreprofil bare ved å kutte ut all ferdigmaten, spise mindre usunt snacks og lage mat fra bunnen av, med sunne friske råvarer. Og husk å spise fisken din! 😉

Noen tips for å oppnå en bedre omega-6/omega-3 balanse

  • Lag maten fra bunnen av med naturlige råvarer
  • Bruk rapsolje til steking og olivenolje til baking og dressinger istedenfor soyaolje, solsikkeolje og maisolje.
  • Begrens inntaket av bearbeidet mat merket med ”vegetabilsk fett”, siden det som regel er omega-6 rike oljer
  • Spis mindre hel og halvfabrikata
  • Spis mindre usunt snacks som potetløv o.l.
  • Spis fet fisk 2-3 ganger i uka, gjerne sild, makrell, ansjos og laks som inneholder svært mye omega-3
  • Ta en skje tran hver dag
  • Spis mer nøtter og avocado

 

Kilder:

Artemis P. & Simopoulus MD (2008) The omega-6/omega-3 fatty acid ratio, genetic variation, and cardiovascular disease. Journal of Clinical Nutrition, 17(S1):131-134

Drevon, C A, Blomhoff, R & Bjørneboe, G-E. Aa. (Red.) (2009). Mat og medisin (5. utg.). Kristiansand: Høyskoleforlaget.

Nasjonalt helsearbeid (2011) Kostråd for å fremme folkehelse og forebygge kroniske sykdommer. Helsedirektoratet

Patterson E, Wall R, Fitzgerald GF, Ross RP, Stanton C. (2012) Health implications of high dietary omega-6 polyunsaturated Fatty acids. J Nutr Metab. 2012;2012:539426