Hvorfor trenger vi karbohydrater?

3 Comments

Karbohydrater har nærmest blitt ett skjedlsord for tiden. Karbohydrater gjør deg visst både fet og syk, så da kan vi jo like gjerne kutte ut alt av karbohydrater fra maten. Vi har en tendens til å overdrive når noe nytt kommer på banen. Ja, noen typer karbohydrater i store mengder kan gjøre deg fet og syk, men noen typer karbohydrater er også viktige for kroppen. I tillegg til å være en viktig energikilde er de også viktige kilder til vitaminer, mineraler og antioksidanter og dermed bra for helsen din.

Karbohydratene vi får i oss gjennom maten blir brutt ned til glukose (sukker) i kroppen. Glukose lagres som glykogen og brukes til forbrenning og energiproduksjon i alle kroppens celler. Noe vev i kroppen kan kun bruke glukose som energikilde og ikke proteiner og fett. Dette gjelder blant annet hjernen. Overskudd av karbohydratene lagres som fett.

Vi har glykogenlager i lever og muskler. Det er bare leveren som har som oppgave å holde blodsukkeret oppe mellom måltidene for å sikre glukose til hjernen. Musklene er mer egoistiske og bruker glukoselagrene selv. Lagrene av glukose tilsvarer energi for å holde kroppen i live i ca 18 timer, sammenlignet med fett som kan forsyne kroppen med energi i ca 2 mnd. Hvorfor fordelingen av energilagrene  er på denne måten er at glykogen binder vann mens fett er vannavstøtende (i tillegg til at hvert fettmolekyl inneholder dobbelt så mye energi). Derfor blir fettlagrene mer kompakte og ett mer effektivt lager enn glykogen. Hvis vi skulle lagret alt som glykogen ville vi vært mye mye større og veid mye mye mer og blitt ganske så kvapsete av alt vannet. Det at glukose er lagret med vann kan forklare det først stupet i vektnedgang i starten av en slankekur. Det er rett og slett glukoselagrene som brukes først og det trekker med seg vann. Det kan være lurt å huske på så man ikke blir i overkant optimistisk ved starten av en slankekur.

Noe glukose trenger vi hele tiden til hjernen som ikke kan forbrenne fett eller proteiner, men bare glukose (og ketonlegemer ved langvarig faste). Derfor må vi stadig vekk fylle opp lagrene våre med glukose. Når glukoselagrene begynner å gå tomme vil kroppen begynne å produsere noe glukose selv. Dette skjer ved en prosess som kalles glukoneogenese i leveren. Da brukes aminosyrer fra muskelprotein, laktat (melkesyre), og glyserol fra triglyserider (fett) som substrat. Dette vil pågå en stund hvis fasten fortsetter, men kroppen kan ikke fortsette å spise av musklene sine i det uendelige så da begynner leveren å produsere det som kalles ketonlegemer, som er den andre typen brennstoff som hjernen kan bruke. Når ketonmengden i blodet når ett visst nivå vil hjernen svitsje over til å forbrenne ketonlegemer til fordel for glukose. Noe glukose vil hjernen uansett trenge, men det kan vi få ved litt nydannelse av glukose i leveren ved bruk av glyserol fra fett og laktat (melkesyre) fra bl.a. røde blodcelle. Da er vi i den tilstanden som kalles ketose. I utgangspunktet er dette et forsvar kroppen har for å beskytte seg mot sult, men noen benytter også denne evnen ved spesielle slankedietter som ”lavkarbodietten” eller ”fettdietten”. Problemet med denne typen diett er at vi vet ikke langtidsvirkningen av den, men det vi vet er at ketonlegemer er syre i kroppen og en opphopning av dette kan forstyrre syre-base balansen som kan gå utover en rekke andre viktige prosesser i kroppen. Det kan rett og slett være farlig å være i ketose over lengere tid og kan i verste fall føre til hjertestans.

Kroppen trenger altså glukose, men det kan være lurt å tenke på typen karbohydrater vi putter i oss. Det kan være lurt å velge karbohydrater som gir en mest mulig treg og lav blodsukkerstigning. Fordelen ved disse er at man holder seg mett lenger og man slipper ”jojo-blodsukker” som kan påvirke humøret og energinivået. Man holder insulinutslippet, som øker parallelt med blodsukkerstigningen, på et jevnt nivå. Insulin er et anabolt hormon, det vil si at det er oppbyggende og bidrar til oppbygning av fettlagrene. Det er derfor foreslått at store mengder av insulin kan føre til økt fettvev og utvikling av overvekt/fedme. Forstyrrelser i insulinbalansen kan også føre til utvikling av diabetes type 2.

Det kan også lønne seg å velge fiberrike matvarer. Fiber er type karbohydrater som kroppen i liten grad absorberer og fordøyer fordi vi ikke har enzymene som skal til for å klippe disse molekylene fra hverandre. Fiber kan derfor føre til større volum på maten og dermed gi en større metthetsfølelse uten å øke kalorimengden. Det økte volumet kan også gi fortgang på fordøyelsen, hvis man drikker mye vann vel og merke, ellers kan det bli full stopp. Fiber er også antatt å ha en rekke andre positive effekter på kroppen.

Så spis karbohydrater, men velg de ”trege” karbohydratene og som også inneholder mye fiber:-)

Hvilke matvarer du bør velge for å få i deg riktig type karbohydrater:

Grove kornprodukter – f.eks. grovbrød, grove knekkebrød, kornblandingBilde

Frukt, salat og grønnsakerBilde

Belgvekster – bønner, erter og linserBilde

Velg fullkornspasta, brun ris og poteter til middagen. Bruk frukt, salat og grønnsaker som endel av hver måltid. Da vil du holde deg innenfor anbefalingene om fem frukt og grønt om dagen (2 posjoner frukt og 3 posjoner grønnsker/salat) og få i deg en rekke vitaminer, mineraler og antioksidanter på kjøpet.

Hvilke matvarer du bør begrense:

Matvarer som inneholder mye tilsatt sukker og hvetemel som bl.a. godteri, kaker, gjærbakst, loff, syltetøy, sjokoladepålegg, saft o.l.

3 tanker om “Hvorfor trenger vi karbohydrater?

    • Ok. Det var jo dumt det da. Føler selv at jeg har fått frem litt av karbohydratenes viktige rolle i kroppen her😊 Håper du finner bedre svar på det du lurer på et annet sted.

  1. Tilbaketråkk: Er kunnskapen makten du trenger for å få kontroll over sykdommen? – Fridaaustmo

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s