Foto: BRUN/AGNETE Dagbladet
Professor i samfunnsmedisin Per Fugelli er en mann jeg har stor respekt for. Hans syn på livet og helse appellerer til meg. I dag leste jeg nok en fascinerende artikkel om han som er skrevet for en liten stund siden i gd.no. Denne artikkelen handlet om hans syn på helse og det han kaller helsehysteriet. Denne artikkelen kan du lese her.
Jeg tror at det viktigste når det gjelder god helse er å ikke bli for opptatt av sin egen helse men å bygge et nettverk rundt seg. Vi er flokkdyr og trenger å høre til i samfunnet. Det er viktig å ta vare på seg selv men også på andre rundt seg. Som Fugelli sier: Du er ikke ett 1-tall på jorda.
Noe av det jeg ønsker å få fram i denne bloggen er at helse handler om å ha et balansert forhold til kosthold og trening, sammen med andre ting som gir livet innhold og mening. Trening og et sunt kosthold bør infiltrere livet på en naturlig måte og ikke bare være en plikt og et ork som stjeler energien din.
For mye fokus på å bygge den «perfekte» kroppen kan gjøre deg ensporet og egosentrisk. God helse innebærer riktig kosthold og trening, men også verdighet, handlingsrom, tilhørighet, mening og likevekt, som Fugelli trekker fram. Hvis vi tror at riktig ernæring alene kan gjøre oss 100% friske kan vi bli helt opphengt i kostholdet, og mat kan til slutt bli en helsefiende. Riktig ernæring kan ikke kurrere alle dine plager. Jeg tror at alt handler om balanse. Strenge dietter og hardtrening er ikke bra for helsa di. Og alle bekymringene om hva du burde spise og ikke burde spise og hvordan du bør leve kan til syvende og sist gjøre deg syk.
Jeg tror at riktig kunnskap om ernæring kan gjøre at folk får et mer avslappet forhold til mat. Det er når man blir ensporet at det går på helsa løs. Når man forstår hvordan kroppen fungerer og hva mat er så forstår man at sunn mat er viktig for en velfungerende kropp, men mat kan ikke utrette mirakler. Riktig ernæring er bare en brikke i et større puslespill. Blir man for fokusert på bare denne biten mister man det store bildet. Hva er egentlig viktig her i livet? Er det å konstant jobbe mot det perfekte? Jeg tror tvert imot at det kan være skadelig for helsa vår.
Ta sunne valg i matveien, men også på andre områder i livet. Det viktigste vi kan gjøre for helsa vår er å ta vare på hverandre og bygge hverandre opp:-)
glad kropp 
helt enig! maten i seg selv er en brikke, hvor mye og ofte er en annen, og hvordan vi spiser den kanskje? har hørt en gang at det har mye å si hvordan vi spiser. F.eks om vi sitter i godt selskap med en vi trives med og nyter maten, eller om vi tar med maten i hånden i det vi haster videre til neste avtale.. Har du noe om det?
Ja, det er helt sant. Omgivelser og omstendighetene har mye å si i forhold til både hva slags mat og hvor mye mat vi spiser. For eksempel er det er det fort gjort å spise på autopilot mens man sitter og ser på tv, man merker ikke at man spiser. I tillegg velger man også ofte «kosemat» som ofte er sukker- og fettrik når man skal kose seg foran tv. Det å spise i farten er heller ingen god ide. Da velger man også ofte bearbeidede matvarer for å spare tid og man vil heller ikke kunne ta seg tid til å kjenne metthetssignalene. Å nyte maten er viktigere enn mange tror. Jeg kan godt skrive litt mer om det i ett senere innlegg:-)
jeg funderer også for tiden på hvordan dette har sammenheng med tempoet i livene våre og hvordan god/dårlig tid påvirker f.eks. fordøyelse. om det påvirker kroppens måte å ta til seg vitaminer i maten.. eller har det kanskje ikke noe å si? Dersom det har det, er det vel ganske skremmende, fordi tiden vi lever i og den vestlige verden ønsker vel heller ennå mer økende tempo og effektivitet. ?? Synes du også har skrevet mye bra om hvordan maten skal være noe positivt i livet vårt og ikke et ork. At vi ikke skal bli for rigide før vi skal kalle det sunt. Veldig enig!!
Mange bra spørsmål her. Takk for inspirasjon og tanker til nye innlegg:-)
Dårlig tid og stress kan absolutt påvirke fordøyelsen. I en stress-situasjon vil fordøyelsen bli nedprioritert og kan føre til ulike fordøyelsesproblemer over tid. I tillegg vil dårlig tid og en stresset hverdag påvirke matvarevalgene våre som ofte resulterer i at vi velger bearbeidet og næringsfattig mat. Jeg skriver gjerne ett innlegg om dette.
Takk god for tilbakemelding:-)
Jeg er delt. Jeg er nok en som kan oppfattes som hysterisk, da jeg ikke bruker samme skjærefjøl til min glutenfri mat som hun jeg bor med bruker til brød. Eller samme oppvaskbørste, og lignende ting.
Og dette er nødvendig for meg, ikke bare med gluten. Det plager ikke meg å være «restriktiv» i kosten, jeg stortrives og har et stort vareutvalg (hadde vært større om jeg ikke bodde i Norge, men det er en annen diskusjon). Derimot virker det som «alle andre» har bestemt at jeg lever restriktivt og at jeg plages og skader meg selv. Disse samme folkene kjenner meg ikke igjen siden jeg la om kostholdet; nå er jeg ikke sengeliggende, jeg har ikke dårlig hukommelse og konsentrasjonen min er bedre enn den har vært på lenge. Glipper jeg går jeg rett tilbake til utgangspunktet, med masse symptomer.
Allikevel mener altså folk at jeg må slutte med «alt det der» og spise «normalt», at jeg da levde et restriktivt liv, bundet til huset, nei det spiller ingen rolle…
Og min historie er ikke enestående på noen måte. Kanskje er det en grunn til at noen er hysteriske? Jeg har fått et mye mer avslappet forhold til mat nå som jeg vet den er trygg for meg å spise og ikke gjør meg syk.
Så bra at du har funnet et kosthold som funker for deg:-) Da bør du også fortsette med det uansett om folk syns du er hysterisk eller ikke. Det er bare du som kjenner din kropp og dine behov. Jeg tror ikke at en type kosthold passer for alle. Noen er mer sensitive for enkelte matvarer, mens andre kan spise alt uten problemer. Jeg kjenner flere som har symptomer som du beskriver som har fått ett nytt liv ved å legge om kostholdet. Jeg tror at ett tilpasset kosthold er en viktig basis for god helse. Stå på og fortsett som du gjør:-)
Tilbaketråkk: Gode relasjoner demper stress og gjør deg glad | Helsefrelst