Ernæringens viktighet i forhold til helsen vår har i det siste fått stort fokus i samfunnet vårt. Det kommer mer og mer fram hvor viktig rolle kosten faktisk spiller i denne sammenhengen. Ernæring er egentlig ett gammelt fag, men har fått lite oppmerksomhet i helsevesenet vårt her i vesten. Vi har latt mat være mat og har spist oss til sykdom og blitt behandlet med medisiner og kirurgi eller psykologhjelp når skaden allerede er skjedd. Nå vokser det endelig opp en forståelse hos folk om hvor viktig rolle kostholdet faktisk spiller i forhold til helsen vår. At vi faktisk kan både forebygge og behandle sykdom med riktig ernæring. Det er som om fedmeepidemien og oppblomstringen av livsstilssykdommer har fått oss til å våkne opp. Nå er det flere som ønsker å ta tak for å få en sunnere og mer velfungerende kropp på en naturlig måte. Medaljens bakside er at kostholdet faktisk kan få ett for stort fokus for noen. Og dette ekstreme fokuset på å spise sunt kan faktisk være med på å påvirke livskvaliteten negativt.

Det som fort kan bli problemet når man plutselig blir lesset ned med mengder av informasjon om hva man bør spise og ikke bør spise, er at man kan få et veldig svart/hvitt bilde på dette med ernæring. Enten er noe sunt eller så er det ikke det. Og er det noe som inneholder noe som i store mengder kan være giftig så betyr det at det er farlig å spise mat som inneholder dette stoffet. Man mangler nyansene. Det er ofte det som blir konsekvensene når man ikke har kunnskap nok til å se det store bildet og får harde, skremmende artikler servert i media om all giften man får i seg gjennom maten, maten som gjør deg fet og syk, hva du bør holde seg unna osv. Det er fort gjort å sluke det rått når man ikke har noe særlig bakgrunnskunnskap. Spesielt personer med helseproblemer der det finnes lite kunnskap om både sykdommen og behandlingsmetode kan fort bli veldig opptatt av dette.

Har de ekstreme diettene noe for seg eller kan de faktisk gjøre vondt verre?

En venninne av meg, som har fått diagnosen ME, har vært igjennom flere dietter og spist ekstremt sunt med ønske om at det skulle gjøre henne frisk. Hun spør seg nå, etter flere år med dette ekstreme fokuset på å spise sunt, om det faktisk har noe særlig for seg. Jeg tenker også at det å hele tiden ha fokus på hva man kan spise og ikke spise i forhold til sykdommen gjøre at sykdommen får for mye «næring». At sykdommen rett og slett får for mye oppmerksomhet slik at man bygger oppunder sykdom istedenfor helse. Man minner seg stadig på at man er syk og ikke kan leve som normalt.

Mange som har sykdommer og helseproblemer der det finnes lite kunnskap om selve sykdommen, og også behandlingsmetoder, er frustrerte og søkende. Det at kostholdet og dietter er så i vinden gjør da at mange søker i denne retningen for å bli friske. Derfor tar de også, forståelig nok, ofte imot alle tips og råd de kan få. Her kan man fort bli ekstremt opptatt av å spise sunt og saumfarer nett, blader og aviser etter kostholdsråd. Her finner man mange advarsler om hva man bør holde seg unna. Mange matvarer blir advart mot fordi de inneholder ulike «gifter». Dette samsvarer ikke alltid med hva som faktisk kommer fram i seriøs forskning. Ofte er mengden av disse «giftene» så små at de ikke har noen virkning på kroppen i det hele tatt.  Advarsler mot ulike matvarer blir blåst opp gjennom medier som blogger, facebook o.l.  Og de som er spesielt opptatt av dette kan sluke det rått og redselen for å få i seg feil mat kan ekspandere. Ett ekstremt fokus på matinntaket kan gi grobunn for bekymring og usikkerhet og også dårlig samvittighet. Det er hele tiden noe man får i seg som ikke er «bra». Det finnes «gift» i all type mat. Det er ikke til å unngå.

Kanskje kan denne overdrevne troen på matens rolle i forhold til sykdommen gjøre at man også legger skylden på seg selv de dagene kroppen ikke fungerer. Man kan da fort tenke at det er noe man har spist som har gjort at man en dag føler seg dårligere og man kan føle at man ikke gjør det rette. Sannsynligvis har man ikke gjort noe galt i det hele tatt, tror jeg. Det er bare slik kroppen er i dag.

Maten er viktig. Det er viktig å få i seg sunn og variert mat, nok vitaminer og mineraler, fiber og antioksidanter. Det kan også være lurt å holde seg unna for mye bearbeidet mat med mye raffinert sukker, usunt fett, salt og store mengder tilsetningsstoffer. Men fokuset på alle de farlige tilsetningsstoffene og alt det andre som er farlig å få i seg gjør at det er lite man kan spise og matreportoaret blir lite. Det kan til og med hende at man ender opp underernært og nettopp feilernært fordi man unngår mange matvarer som inneholder viktige næringsstoffer. Det kan også gjøre noe med det sosiale livet. Er det lite man kan spise kan det ende opp med at man ikke lenger kan spise ute blant folk. Det tenker jeg må være trist og må gjøre noe med den som rett og slett da får følelsen av at de ikke sklir inn som en naturlig del av samfunnet. Mat er faktisk en viktig sosial plattform i mange kulturer. Vi deler gjerne ett godt måltid sammen med de vi er glad i.

Selv om riktig ernæring er viktig er det ikke sikkert at maten, uansett hvor sunt du spiser, vil gjøre deg helt frisk. Sagt på en annen måte: Du kan ikke spise deg til å bli en toppidrettsutøver. Her er det selvfølgelig andre faktorer som spiller inn, som for eksempel trening;-) Men det går fint an å spise seg fra en toppidrettsutøver til en middels idrettsutøver. Mat er med andre ord viktig for å sette deg i best mulig tilstand, men det er også andre faktorer som spiller inn i helheten. For stort fokus på en ting, som ernæring, kan gjøre at man mister fokuset på andre ting som trengs å ta tak i. Fokuset på ernæring kan kanskje for noen være en flukt fra å jobbe med områder som er vanskelig å ta tak i. Hvis man spiser ett normalt sunt og variert kosthold og man allikevel ikke har en kropp som fungerer som den skal bør man kanskje se på andre faktorer i livet sitt. Noen ganger må man kanskje bare akseptere at kroppen er som den er akkurat nå.

Kanskje vil du altså, uansett hvor lenge du leter, aldri finne superkuren som gjør deg 100% frisk, men med ett normalt sunt og variert kosthold, nok fysisk aktivitet og hvile, og hvis du i tillegg har et positivt fokus på livet, kan du sette kroppen i best mulig tilstand slik at naturen kan virke på den 🙂