Stikkordarkiv: matallergi

Allergi og intoleranse

Leave a comment

Mange i dagens samfunn mener at de får reaksjoner som skyldes noe i maten de spiser. Mange har diffuse plager uten at man finner svar på hva som egentlig er galt. Siden mat er noe vi putter i kroppen vår hver dag, og som er kroppens byggeklosser og næringskilde, er det naturlig å prøve å finne svar her. Det er ikke alle typer symptomer og reaksjoner som kan gjøres rede for hos legen og dette skaper frustrasjon hos mange. Dette gjør at mange begynner å eksperimentere på egenhånd. Det har nå blitt mer og mer vanlig å utelater flere matvarer fra kostholdet, selv om man ikke har fått stilt en diagnose som tilsier at dette er nødvendig. Problemet når man utelater store matvaregrupper, som inneholder viktige næringsstoffer, er at det kan føre til et ufullstendig og mangelfullt kosthold. Dette kan igjen føre til mangeltilstander og feilernæring.

For noen er det derimot helt nødvendig å kutte ut eller begrense enkelte matvarer for å oppnå god livskvalitet. Da er det lurt å gjøre dette i samråd med en fagperson slik at man kan få hjelp til å sette sammen et fullverdig kosthold til tross for utelatelse eller begrensning av enkelte matvarer. For det er fullt mulig å ha et fullverdig, næringsrikt kosthold selv om man har allergi eller intoleranse. Det krever bare litt mer planlegging og forståelse av de ulike matvarenes næringsinnhold. Når det gjelder mat man reagerer på så deles disse ofte i allergiske reaksjoner og ikke-allergiske reaksjoner (intoleranser). Hvordan man bør legge opp kostholdet i disse to gruppene er svært forskjellig.

Allergi vs intoleranse

Allergiske reaksjoner

allergi

Her er det kroppens immunforsvar som reagerer på et eller flere proteiner i maten. Immuncellene i kroppen anser disse som fremmedstoffer og går til angrep. Man kan bare være allergisk mot proteiner og for noen kan kun små mengder gi sterke reaksjoner. Reaksjonene kommer raskt etter inntak av proteinet. De vanligste matallergiene er allergi mot melk, egg, hvete, fisk, skalldyr, nøtter, frø og andre belgvekster. Symptomer som følge av inntak av proteinet kan oppstå i flere organsystemer. Det kan gi utslag som kløe i munn, diare, magesmerter, oppblåsthet eller hudutslett. For noen kan reaksjonen være alvorlig og den alvorligste tilfellen er det som kalles allergisk sjokk som kan være livstruende. Cøliaki er en allergisk reaksjon ved inntak av proteinet gluten i hvetemel og lignende protein i bygg og rug. Har man allergi er det viktig at man utelater proteinet fullstendig fra kostholdet og da også alle matvarer som inneholder spor av den, siden bare bittesmå mengder kan gi reaksjon.

Ikke-allergiske reaksjoner – intoleranse

Intoleranse vil si at man ikke tolererer et bestemt stoff i maten så godt. Her er det ikke kroppens immunforsvar som mobiliseres. Årsaken til symptomene kan for eksempel være enzymer som ikke fungerer som de skal. For eksempel vil mangel på enzymet laktase i tynntarmen føre til at melkesukker (laktose) ikke blir brutt ned og tatt opp fra tarmen som det skal, men går videre ned til tykktarmen og blir der spist av bakterier slik at det blir dannet gass og magesmerter. Symptomer på intoleranse kommer stort sett fra mage- tarmsystemet og kommer gjerne en liten stund etter at maten er inntatt og den er ofte ikke så kraftig som ved allergi. Kanskje blir man sittende litt ekstra på toalettet.

sitte på do

Har man intoleranse mot matvarer trenger man ikke kutte det helt ut fra kostholdet, men begrense mengden så mye at man ikke opplever ubehag.

En kropp i balanse

En viss bevegelse vil skje i magen etter inntak av mat. Hos noen mer enn hos andre. Noe mat er også mer tungtfordøyelig en annen mat. Det er ikke alltid allergi/intoleranse som er roten til problemet. Det er også mye annet som spiller inn på tarmfunksjonen og fordøyelsen og som gir symptomer som kan ligne på allergi/intoleranse. For eksempel stress, psykisk ubalanse, hormonforstyrrelser, å spise for fort og for mye, å spise for lite, feil balanse av næringsstoffene, mangel på mikronæringsstoffer, for lite fiber, uregelmessige måltider, for lite aktivitet eller hvile og sykdom i mage- tarmsystemet.

kropp i balanse

Mange har i det siste begynt på en glutenfri diett uten å ha fått stilt diagnosen cøliaki og mener selv at dette virker. Det er da er viktig å huske på at det kan være andre grunner i det endrede kostholdet som kan være årsaken til det positive utfallet. For eksempel så blir man da mer bevisst på hva man spiser og man spiser sannsynligvis mindre ferdigmat og blandingsprodukter. Kanskje begynner man å spise mer grønnsaker og mer havre og nøtter, mer ren fisk og kjøtt. Kanskje begynner man å lage maten fra bunnen av og får mer ro rundt måltidene. Jeg tror mange i dagens samfunn har en kropp i ubalanse, som kan gi symptomer som magesmerter, oppblåsthet, tretthet, vektøkning osv. Kanskje er det ikke nødvendig å kutte ut enkeltmatvarer. For mange kan det hjelpe å se kroppen i et større bilde, å se på helheten. Det kan være mange enkeltfaktorer som sammen fører til ubehag i kroppen. Det kan være en nok å kutte ned på de typiske matvarene som kroppen helst ikke bør ha for mye av, øke inntaket av det som gjør kroppen godt og tilrettelegge måltidene på en god måte, og sist men ikke minst ha et balansert forhold mellom aktivitet og hvile for å oppnå en god og balansert fordøyelse.

 

Noen råd får å tilstrebe en kropp i balanse

Kutt ned på

fast food

  • Ferdigmat, ”fast food”
  • Raske karbohydrater (kaker, loff, godteri, saft/brus, is, hvit pasta og ris)
  • Blandingsprodukter
  • Ferdige bakevarer, kjeks, kaker osv fra butikken

 

Øk de matvarene som kroppen vil ha mer av

  • Frukt, bær og grønnsaker

Fruits & Vegetables

  • Belgvekster

Belgvelster

  • Ren fisk og kjøtt

fisk

  • Nøtter, fullkorn og frø

Korn

  • Vann

DSC_4707_Fotor

 

Annet

  • bak brød/knekkebrød og lag kornblanding selv. Brød fra butikken er ofte glutenberiket og kornblandingene inneholder ofte sukker. Dessuten blir det mye bedre når du lager det selv.

063

  • Velg fullkornsprodukter framfor produkter laget av hvitt mel. Velg gjerne spelt framfor hvetemel (husk at du ikke kan spise spelt hvis du har glutenallergi – inneholder gluten, men i mindre mengder enn hvetemel).
  • Lag maten fra bunnen av så ofte som mulig. Da vet du hva du får i deg 🙂
  • Spis variert
  • Trening – moderat trening minst 30. min. hver dag (kan godt deles opp i mindre bolker i løpet av dagen)

trening

  • Få nok søvn
  • Finn deg metoder for å stresse ned i hverdagen. Se: stressmestring

IMG_3944

 

Hvis dette ikke funker så anbefaler jeg å ta en tur til legen for en sjekk. Det er viktig å huske på at hvis man skal ta test på om man reagerer på en matvare så må man ha vært eksponert for den. Hvis man for eksempel skal ta en blodprøve eller vevsprøve for å sjekke om man har cøliaki så vil man ikke finne noen reaksjon hvis man allerede har startet på glutenfri diett for da vil tarmen ha kunne normalisert seg og antistoffene vil ikke være aktive.

For å få støtte fra NAV så må man ha fått stilt diagnosen hos legen først. Derfor anbefaler jeg å kontakt med fastlegen så fort man tror at man reagerer på noe istedenfor å begynne å eksperimentere for mye på egenhånd.

Nyttige lenker:

Cøliakiforeningen: http://www.ncf.no

Mat.no leksjon i allergi og intoleranse

Melk.no Laktoseintoleranse

Astma og allergiforbundet Allergisk og ikke-allergisk matoverfølsomhet

 

Matoverfølsomhet og alternative behandlingsmetoder

Leave a comment

Det har vært mye snakk om matvarefølsomhet (MVO) i de siste årene, spesielt i media. Flere og flere mener at de reagerer på enkelte typer matvarer.  En del alternative behandlere mener at matvareoverfølsomhet er et stort problem i befolkningen i Norge. Forskning viser derimot at det kun er 1-3% av befolkningen som lider av MVO, oftest allergi.

Typiske symptomer ved MVO er mage- tarmproblemer, hudreaksjoner, svimmelhet, uro, hodepine/migrene, muskel- og leddsmerter, konsentrasjonsvansker og dårlig humør (ref. Drevon m.fl. Mat og medisin, 2009).

Matoverfølsomhet deles ofte i allergiske og ikke-allergiske MVO. Ikke-allergisk MVO kalles også for matintoleranse.

Forskjellen på Matallergi og matintoleranse

Ved matallergi skjer det en immunologisk reaksjon på maten vi spiser. Kroppen reagerer unormalt på proteiner man vanligvis skal tåle. Proteinene man reagerer på kalles allergener. Noen proteiner er oftere forbundet med allergi, men prinsipielt kan man få reaksjoner på alle typer proteiner. Matvarer som oftest fører til allergiske reaksjoner er fisk, skalldyr, egg, melk, soya, hvete, erter, trenøtter og jordnøtter (peanøtter). Ved matvareallergi er det viktig å utelate matvaren man reagerer på helt fra kostholdet.

Matintoleranse er en unormal reaksjon på mat som ikke er mediert av immunforsvaret. Man kan reagere på sammen måte som matallergi, men ofte tåler man ved matintoleranse små mengder av matvaren (ref. Drevon m.fl. Mat og medisin, 2009).

Mekanismer og årsaker til matintoleranse

Mange av mekanismene bak matintoleranse er ennå ikke helt kartlagt. Noen typer intoleranser som laktose- og fruktoseintoleranse skyldes mangel på de enzymene som bryter ned disse molekylene slik at de ikke kan absorberes og fordøyes i kroppen.

Noen kan reagere på tilsetningsstoffer i maten. Denne mekanismen er enda ikke kjent. Andre igjen kan reagere på farmakologiske stoffer i maten, stoffer som er naturlig tilstede i maten f.eks histamin. Grunnen til at noen reagerer på dette kan være at de mangler evnen til å bryte ned histamin i kroppen (ref. Drevon m.fl. Mat og medisin, 2009).

Behov for å bli tatt på alvor

Vi har alle ulike genetiske utgangspunkt og er ulikt disponert for ulike typer sykdommer og helseproblemer. Noe som trigger sykdom i en kropp behøver ikke å gjøre det i en annen. Det er ikke alltid det kan settes en diagnose og man kan gå og kjenne på ubehag uten helt å vite hva det kommer av. Det kan det være frustrerende når prøver hos legen ikke kan komme med noe svar på hva plagene skyldes. Noen føler seg mistrodd og kan bli beskyldt for at “det bare er psykisk”. Men det er bare personen selv som kan kjenne hva som skjer i hans egen kropp. Mange ganger er første skrittet til bedre helse rett og slett det å bli trodd, sett og hørt.

Ikke la deg lure!

Ofte vil de som selv kjenner plagene, men som ikke får den hjelpen de trenger, begynne å eksperimentere på egenhånd med mer eller mindre hell. Mange begynner å søke vilkårlig på nettet og hopper på det første og beste behandlingstilbudet eller prøver ting som andre anbefaler uten å vite nok om det. Noen ganger innebefatter behandlingene strenge dietter hvor man kutter ut en mengde matvarer uten noen videre forklaring, ofte kombinert med en haug med kosttilskudd som gjerne er super dyre og produseres og selges av bedriften selv – og du må selvfølgelig ha akkurat den typen

Å skyte spurv med kanoner er det et ordtak som heter og mange ganger er det nettopp det man gjør ved slike behandlinger. Man lager voldsomme omveltninger i kostholdet og mange ganger er disse voldsomme omveltningene totalt unødvendig. Kanskje er du for eksempel intolerant mot laktose i melk, men ved å kutte ut hele pakka så er det vanskelig å finne ut akkurat hva som egentlig er problemet og man fortsetter i trua på at man må leve under dette strenge regimet resten av livet.

Man merker kanskje bedring, men det er vanskelig å si nøyaktig hva det er som virker når man går så aggressivt til verks. Kanskje er det placebo, kanskje skyldes det en eller et fåtall av matvarene du har utelatt. Man kutter her ut en hel del matvarer for sikkerhetsskyld selv om det kan være en liten ting som forårsaker plagene. Ofte er personen som har gått lenge med ubehag fornøyd med at det endelig er noe som fungerer og velger å fortsette på denne strenge dietten. Det kan bli både dyrt og sosialt hemmende.

Det finnes mange alternative retninger som lover bedre helse. Man bør være forsiktig med å kaste seg på det før man vet om det er seriøst. Det er mange som prøver å tjene penger på personer som desperat prøver å bli kvitt sine plager. Ofte møtes personer som med diffuse plager som ikke kan kureres med medisiner med at det ikke er noe å gjøre med, at de bare må leve med det. Vi ønsker jo alle å ha en frisk og velfungerende kropp så da velger man naturligvis å prøve alternative retninger.

Det er viktig å vite hva slags kompetanse behandleren har. Noen bruker ulike mistenkelig, enkle metoder for å finne ut hva som feiler deg, som en enkelt blodprøve, hårmineralanalyse eller andre enkelttester. Det er ikke riktig måte å gjøre det på. Gjennom disse metodene kan du ende opp med å feilaktig få påvist mangelsykdommer og intoleranser. Da kan man fort komme i konflikt med legen når metoder han bruker ikke kommer fram til samme resultat. Har vi ikke blitt trodd og hørt av legen vår før så vet vi hvem vi velger å stole på nå. Det er selvfølgelig der man har blitt sett og hørt og til og med fått noen svar og noe konkret å jobbe med.

Jeg mener ikke at alt av slike behandlingsmetoder er bare fjas, men man bør være på vakt og sjekke ut litt før en betaler i dyre dommer for en behandling. Ikke la deg lure!:-)

Eliminasjonsmetoden

Matvareoverfølsomhet kan være vanskelig å finne fram til. Det er ikke alle typer MVO som kan avdekkes ved vanlige utredning hos legen. Da kan eliminasjonsmetoden være en måte å finne ut av hva man reagerer på.

  1. Skriv dagbok. Det kan det være lurt å skrive dagbok i en ukes tid over hva man spiser og hva slags mat som hyppigst er forbundet med plagene.
  2. Eliminere matvarene man mistenker at gir reaksjonene. Når man har kartlagt dette kan man kutte ut de matvarene man mistenker at gir symptomene i 3-4 uker.
  3. Gjeninnføre matvarene. Hvis man etter denne tiden merker bedring kan man gjeninnføre en og en matvare etter tur med en ukes mellomrom. Det er viktig å ikke gjeninnføre flere typer matvarer av gangen for da er det vanskelig å vite akkurat hvilken matvare som gir reaksjonen.
  4. Kutte ut matvaren som gir reaksjoner. Hvis en matvare gir reaksjoner kutter du den ut igjen og fortsetter og gjeninnføre de andre matvarene. Er det flere som gir reaksjoner kutter du også disse ut. Helt til du har gjeninnført alle matvarene.
  5. Gjeninnføre matvaren som gav reaksjoner nok en gang. Da har du til slutt kommet fram til en eller flere matvarer som har gitt reaksjoner. Du bør da igjen prøve å innføre den matvaren som utløste reaksjonen igjen for å forsikre deg at det ikke skyldtes tilfeldigheter.
  6. Begrense eller utelate matvaren fra kostholdet. Hvis reaksjonen igjen skjer ved inntak av denne matvaren bør du begrense eller utelate denne matvaren fra kostholdet. Det er altså ikke alltid du behøver å utelate matvaren helt fra kostholdet. Noen ganger holder det å begrense. Mennesker som for eksempel har melkeintoleranse kan få reaksjon ved å drikke ett glass melk, men tåler fint en liten skvett melk i matlaging. Husk også at hvis du utelater enkelte matvarer fra kostholdet kan disse være viktige kilder til ulike mikronæringsstoffer (vitaminer, mineraler og sporstoffer) så det er da viktig å tilføre disse mikronæringsstoffene ved alternative kilder eller gjennom tilskudd for ikke å få mangelsykdommer (ref. Drevon m.fl. Mat og medisin, 2009).