Mange i dagens samfunn mener at de får reaksjoner som skyldes noe i maten de spiser. Mange har diffuse plager uten at man finner svar på hva som egentlig er galt. Siden mat er noe vi putter i kroppen vår hver dag, og som er kroppens byggeklosser og næringskilde, er det naturlig å prøve å finne svar her. Det er ikke alle typer symptomer og reaksjoner som kan gjøres rede for hos legen og dette skaper frustrasjon hos mange. Dette gjør at mange begynner å eksperimentere på egenhånd. Det har nå blitt mer og mer vanlig å utelater flere matvarer fra kostholdet, selv om man ikke har fått stilt en diagnose som tilsier at dette er nødvendig. Problemet når man utelater store matvaregrupper, som inneholder viktige næringsstoffer, er at det kan føre til et ufullstendig og mangelfullt kosthold. Dette kan igjen føre til mangeltilstander og feilernæring.

For noen er det derimot helt nødvendig å kutte ut eller begrense enkelte matvarer for å oppnå god livskvalitet. Da er det lurt å gjøre dette i samråd med en fagperson slik at man kan få hjelp til å sette sammen et fullverdig kosthold til tross for utelatelse eller begrensning av enkelte matvarer. For det er fullt mulig å ha et fullverdig, næringsrikt kosthold selv om man har allergi eller intoleranse. Det krever bare litt mer planlegging og forståelse av de ulike matvarenes næringsinnhold. Når det gjelder mat man reagerer på så deles disse ofte i allergiske reaksjoner og ikke-allergiske reaksjoner (intoleranser). Hvordan man bør legge opp kostholdet i disse to gruppene er svært forskjellig.

Allergi vs intoleranse

Allergiske reaksjoner

Her er det kroppens immunforsvar som reagerer på et eller flere proteiner i maten. Immuncellene i kroppen anser disse som fremmedstoffer og går til angrep. Man kan bare være allergisk mot proteiner og for noen kan kun små mengder gi sterke reaksjoner. Reaksjonene kommer raskt etter inntak av proteinet. De vanligste matallergiene er allergi mot melk, egg, hvete, fisk, skalldyr, nøtter, frø og andre belgvekster. Symptomer som følge av inntak av proteinet kan oppstå i flere organsystemer. Det kan gi utslag som kløe i munn, diare, magesmerter, oppblåsthet eller hudutslett. For noen kan reaksjonen være alvorlig og den alvorligste tilfellen er det som kalles allergisk sjokk som kan være livstruende. Cøliaki er en allergisk reaksjon ved inntak av proteinet gluten i hvetemel og lignende protein i bygg og rug. Har man allergi er det viktig at man utelater proteinet fullstendig fra kostholdet og da også alle matvarer som inneholder spor av den, siden bare bittesmå mengder kan gi reaksjon.

Ikke-allergiske reaksjoner – intoleranse

Intoleranse vil si at man ikke tolererer et bestemt stoff i maten så godt. Her er det ikke kroppens immunforsvar som mobiliseres. Årsaken til symptomene kan for eksempel være enzymer som ikke fungerer som de skal. For eksempel vil mangel på enzymet laktase i tynntarmen føre til at melkesukker (laktose) ikke blir brutt ned og tatt opp fra tarmen som det skal, men går videre ned til tykktarmen og blir der spist av bakterier slik at det blir dannet gass og magesmerter. Symptomer på intoleranse kommer stort sett fra mage- tarmsystemet og kommer gjerne en liten stund etter at maten er inntatt og den er ofte ikke så kraftig som ved allergi. Kanskje blir man sittende litt ekstra på toalettet.

Har man intoleranse mot matvarer trenger man ikke kutte det helt ut fra kostholdet, men begrense mengden så mye at man ikke opplever ubehag.

En kropp i balanse

En viss bevegelse vil skje i magen etter inntak av mat. Hos noen mer enn hos andre. Noe mat er også mer tungtfordøyelig en annen mat. Det er ikke alltid allergi/intoleranse som er roten til problemet. Det er også mye annet som spiller inn på tarmfunksjonen og fordøyelsen og som gir symptomer som kan ligne på allergi/intoleranse. For eksempel stress, psykisk ubalanse, hormonforstyrrelser, å spise for fort og for mye, å spise for lite, feil balanse av næringsstoffene, mangel på mikronæringsstoffer, for lite fiber, uregelmessige måltider, for lite aktivitet eller hvile og sykdom i mage- tarmsystemet.

Mange har i det siste begynt på en glutenfri diett uten å ha fått stilt diagnosen cøliaki og mener selv at dette virker. Det er da er viktig å huske på at det kan være andre grunner i det endrede kostholdet som kan være årsaken til det positive utfallet. For eksempel så blir man da mer bevisst på hva man spiser og man spiser sannsynligvis mindre ferdigmat og blandingsprodukter. Kanskje begynner man å spise mer grønnsaker og mer havre og nøtter, mer ren fisk og kjøtt. Kanskje begynner man å lage maten fra bunnen av og får mer ro rundt måltidene. Jeg tror mange i dagens samfunn har en kropp i ubalanse, som kan gi symptomer som magesmerter, oppblåsthet, tretthet, vektøkning osv. Kanskje er det ikke nødvendig å kutte ut enkeltmatvarer. For mange kan det hjelpe å se kroppen i et større bilde, å se på helheten. Det kan være mange enkeltfaktorer som sammen fører til ubehag i kroppen. Det kan være en nok å kutte ned på de typiske matvarene som kroppen helst ikke bør ha for mye av, øke inntaket av det som gjør kroppen godt og tilrettelegge måltidene på en god måte, og sist men ikke minst ha et balansert forhold mellom aktivitet og hvile for å oppnå en god og balansert fordøyelse.

 

Noen råd får å tilstrebe en kropp i balanse

Kutt ned på

• Ferdigmat, ”fast food”
• Raske karbohydrater (kaker, loff, godteri, saft/brus, is, hvit pasta og ris)
• Blandingsprodukter
• Ferdige bakevarer, kjeks, kaker osv fra butikken

 

Øk de matvarene som kroppen vil ha mer av

• Frukt, bær og grønnsaker

• Belgvekster

• Ren fisk og kjøtt

• Nøtter, fullkorn og frø

• Vann

 

Annet

• bak brød/knekkebrød og lag kornblanding selv. Brød fra butikken er ofte glutenberiket og kornblandingene inneholder ofte sukker. Dessuten blir det mye bedre når du lager det selv.

• Velg fullkornsprodukter framfor produkter laget av hvitt mel. Velg gjerne spelt framfor hvetemel (husk at du ikke kan spise spelt hvis du har glutenallergi – inneholder gluten, men i mindre mengder enn hvetemel).
• Lag maten fra bunnen av så ofte som mulig. Da vet du hva du får i deg 🙂
• Spis variert
• Trening – moderat trening minst 30. min. hver dag (kan godt deles opp i mindre bolker i løpet av dagen)

• Få nok søvn
• Finn deg metoder for å stresse ned i hverdagen. Se: stressmestring

 

Hvis dette ikke funker så anbefaler jeg å ta en tur til legen for en sjekk. Det er viktig å huske på at hvis man skal ta test på om man reagerer på en matvare så må man ha vært eksponert for den. Hvis man for eksempel skal ta en blodprøve eller vevsprøve for å sjekke om man har cøliaki så vil man ikke finne noen reaksjon hvis man allerede har startet på glutenfri diett for da vil tarmen ha kunne normalisert seg og antistoffene vil ikke være aktive.

For å få støtte fra NAV så må man ha fått stilt diagnosen hos legen først. Derfor anbefaler jeg å kontakt med fastlegen så fort man tror at man reagerer på noe istedenfor å begynne å eksperimentere for mye på egenhånd.

Nyttige lenker:

Cøliakiforeningen: http://www.ncf.no

Mat.no leksjon i allergi og intoleranse

Melk.no Laktoseintoleranse

Astma og allergiforbundet Allergisk og ikke-allergisk matoverfølsomhet