Hva styrer appetitten?

1 Comment

Hvorfor er det noen som blir mette av små porsjoner og andre kan hive innpå mengder med mat og føler at de aldri blir mette? Mange som har problemer med vekten skulle nok ønske at man kunne slå på metthetsfølelsen med en bryter. Hvem vet…  Kanskje vi en gang kan det?

Appetitten reguleres i hovedsak av to ting:  Måltidsrytme og appetittregulering som regulerer  måltidsstørrelsen.

Kroppens appetittreguleringen har en kortidsregulerende funksjon og en langtidsregulerende funksjon. Der de korttidsregulerende mekanismene skjer mens du spiser og bestemmer størrelsen på måltidet du spiser der og da. Langtidsreguleringen skjer over tid og reguleres av fettlagrene våre. Disse mekanismene styres av hormoner og nerver i kroppen.

Korttidsregulering av appetitten:

Korttidsreguleringen starter allerede ved syn og lukt av mat. Man har på en måte begynt å spise før man har puttet maten i munn. Syn og lukt er med på å stimulere appetitten.

Når maten når magesekken vil magesekken strekke seg og strekk i veggen i magesekken vil sende signaler til hjernen om at nå er kroppen i ferd med å fylles opp og dette er med på å senker appetitten.

Når maten går videre ned til tarmen vil flere lokale hormoner i tynntarmsveggen produseres og disse vil også signalisere til hjernens appetittregulerende senter at appetitten kan senkes. Et av hormonene i tarmveggen (GLP-1) signaliserer til bukspyttkjertelen at det har kommet kalorier ned i tarmen og virke på bukspyttkjertelen så den skiller ut insulin. Produksjonen av insulin vil også gi signaler til hjernen om å senke appetitten.

Disse mekanismene er altså appetittsenkende. Vi har også et appetittfremmende hormon. Dette produseres i magesekken og heter ghrelin. Det frigis ved faste og virker appetittfremmende på hjernen. Når du går lenge uten mat stiger nivået av ghrelin. Studier viser at når man får høy konsentrasjon av ghrelin i blodet får man mest lyst på kaloririke matvarer . Altså fettrike og karbohydratrike matvarer som inneholder mye energi. Det er jo sånn at hvis man hopper over frokosten vil man gjerne ha lyst på et mer kaloririkt og større måltid til lunsj. Så det er kanskje ikke så dumt å spise litt frokost?

Man lurer på om ghrelin kan ha sammenheng med utvikling av fedme. At de som har problemer med fedme kanskje produserer mye av dette hormonet. Det er ikke helt klart hvordan det fungerer enda. Det blir spennende å følge med på utvikling innenfor dette området. Hvis man får klarhet i nøyaktig hvordan disse mekanismene funker kan man kanskje lage medisiner som enten hemmer det appetittstimulerende hormonet eller stimulerer de appetittreduserende hormonene og på den måten redusere appetitten slik at man inntar mindre mat og vekten går ned.

Langtidsregulering av appetitten:

Hormoner fra fettvev indikerer hvilken status vi er i. Har vi mye fettvev har vi mye energi å gå på siden dette er det viktigste energilageret i kroppen vår. Hormonene virker ikke så mye under måltidene. Et av hormonene er insulin. Dette hormonet har også som tidligere nevnt en kortidsvirkende funksjon.  Insulin øker når vi har mer fettvev . Dette kan skyldes at mye fettvev vil utvikle insulinresistens  som betyr  at vevet er mindre sensitivt for insulin. Insulin virker da ikke som det skal og blodsukkeret blir høyere . Bukspyttkjertelen produserer mer insulin for å kompensere for dette. Dette kan være begynnelsen på diabetes type 2 som utvikles når kravet til insulin blir for høyt og man får ikke produsert nok insulin så blodsukkeret stiger. Insulinmengden i blodet kan reflektere mengden fettreserver – mye fett=mye insulin. Hvorfor blir det insulinresistens ved  økelse av mengden fettvev kan skyldes to andre hormoner i fettvevet som utskilles ved økt fettmengde og kan gi insulinresistens (adeponecin og resistin). Leptin er et annet appetittregule hormon som utskilles fra fettvev. Ved økt fettmasse vil leptin øke og den økte mengden leptin vil virke appetittsenkende på hjernens appetittregulerende senter. Fravær av leptin kan resultere i ukontrollert matinntak som igjen kan resultere i ekstrem fedme. Flere studier har vist at faste og enkelte ekstreme dietter kan senke leptinnivået.

Summen av virkningene på disse mekanismene blir altså: Har kroppen din lyst på mer mat eller ikke?

En tanke om “Hva styrer appetitten?

  1. Tilbaketråkk: Hvem kan ha nytte av en kostholdsplan | glad kropp

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s