Høyproteindietten har blitt en populær slankemetode. Navnet kommer av at hovedprinsippet i denne dietten er å erstatte en del av karbohydratene med proteiner. Denne dietten blir også kalt for GI-dietten på grunn av restriksjonene på karbohydrater, spesilt de karbohydratene med høy glykemisk indeks (GI). Det lille som er av karbohydrater i denne dietten har lav glykemisk indeks og er rike på fiber. Lav glykemisk indeks vil si at det er matvarer som inneholder karbohydrater som gir en treg og lav blodsukkerstigning slik at blodsukkeret holder seg jevnt og lavt og ikke fyker opp og ned (ref. Pedersen et al., Grunnleggende ernæringslære , 2009).

Eksempler på dietter som følger denne terminologien er Fedon Lindberg – dietten. Dr. Fedon Lindberg er en ildsjel innenfor denne typen diett og har skrevet flere bøker om temaet. En av dem er ”Naturlig slank”. Der forklarer han at ”slankemat” ikke skal være kjedelig, men at man kan spise ofte og god mat. Det handler bare om å velge de riktige råvarene og ha variasjon og balanse. Han forklarer at balansen blir ivaretatt gjennom mer livsviktige proteiner fra planter og dyr, færre og kun langsomme (lavglykemiske) karbohydrater, mer fiber og plantenæringsstoffer og sunt fett fra flere kilder (ref. Lindberg, Naturlig slank, 2012).

Hvorfor virker denne dietten:

Tanken bak dietten er proteiner gir en bedre metthetsfølelse enn karbohydrater, men inneholder like mye energi. Derfor vil man automatisk spise mindre mat ved å erstatte noe av karbohydratene med proteiner. I tillegg er denne dietten rik på fiber som også er med på å holde deg mett lenger. Det vil også bli litt mer fett på denne dietten (i hovedsak sunne, umettede fettsyrer) og det er med på å holde maten lenger i magesekken slik at maten fordøyes over lenger tid og man blir ikke så fort sulten igjen. Denne diettens lave innhold av karbohydrater og at karbohydratene som finnes i dietten er lavglykemiske gjør at blodsukkerstigningen vil være lav og langsom. Dette er et mål i denne dietten siden insulin som skilles ut i mengder som svarer til blodsukkerstigningen er et anabolt hormon som er med på å bygge opp fettlagrene. Målet her er mindre utskillelse av dette hormonet i håp om å begrense fettlagringen (ref. Mahan et al., Krause’s Food and the Nutrition Care Process, 2012; Lindberg, Naturlig slank,  2012).

Matvarer i denne dietten :

Her inngår proteinrike matvarer som fisk og skalldyr, egg, kjøtt og fjærfe og karbohydrater med lav GI som inneholder mye fiber som grønnsaker, pumpernikkelbrød, ekstra grovt brød, nøtter og frø og belgvekster som linser, bønner og kikerter. Matvarer som ikke inngår i denne dietten er ”raske” karbohydrater som inneholder mye hvetemel og sukker som kaker, søt frukt, godterier, loff, pasta, saft, fruktjuice osv. (ref. Lindberg, Naturlig slank, 2012).

Ernæringsmessig vurdering av dietten totalt sett:

Denne dietten kan spenne fra veldig ekstremt med høyt inntak av proteiner og veldig lavt innhold av karbohydrater til bare ett sunt kosthold med litt mer proteiner og mindre ”raske” karbohydrater. Siden man her kutter ut mye av frukt og kornvarer må man være obs på mikronæringsstoffer som følger disse matvarene og erstatte dem med alternativer som inneholder disse mikronæringsstoffene eller evt. ta tilskudd av disse mens man går på dietten.

Hvem egner denne dietten seg for:

Dietten i ”light-versjon” egner seg for mange da man bare bytter ut litt karbohydrater med proteiner og unngår søtsaker, kaker, loff osv. Da kan det bare være et sunt kosthold som kan passe de fleste. Denne dietten er også egnet for personer med diabetes som på denne måten kan få stabilisert blodsukkeret sitt og for mennesker som er intolerante for hvetemel.

Tips for en vellykket kur og vektreduksjon:

(a)    Ikke ha hastverk og gå ned for mye, for fort for da vil man også miste mye proteiner og muskler. Det har vist seg å gå ned 0,5 til 1 kg per uke er det som er mest fornuftig. Dette oppnår en ved kalorirestriksjon på ca. 500 Kcal per dag (ref. Mahan et al., Krause’s Food and the Nutrition Care Process, 2012).

(b)   Planlegging; Sette opp en matplan og følge den, handle inn en gang i uka.

(c)    Huske å trene ved siden av, spesielt styrketrening for å beholde muskelmassen (ref. Mahan et al., Krause’s Food and the Nutrition Care Process, 2012).

(d)   Drikke masse vann siden denne dietten inneholder mye fiber.