Det har vært mye snakk om matvarefølsomhet (MVO) i de siste årene, spesielt i media. Flere og flere mener at de reagerer på enkelte typer matvarer.  En del alternative behandlere mener at matvareoverfølsomhet er et stort problem i befolkningen i Norge. Forskning viser derimot at det kun er 1-3% av befolkningen som lider av MVO, oftest allergi.

Typiske symptomer ved MVO er mage- tarmproblemer, hudreaksjoner, svimmelhet, uro, hodepine/migrene, muskel- og leddsmerter, konsentrasjonsvansker og dårlig humør (ref. Drevon m.fl. Mat og medisin, 2009).

Matoverfølsomhet deles ofte i allergiske og ikke-allergiske MVO. Ikke-allergisk MVO kalles også for matintoleranse.

Forskjellen på Matallergi og matintoleranse

Ved matallergi skjer det en immunologisk reaksjon på maten vi spiser. Kroppen reagerer unormalt på proteiner man vanligvis skal tåle. Proteinene man reagerer på kalles allergener. Noen proteiner er oftere forbundet med allergi, men prinsipielt kan man få reaksjoner på alle typer proteiner. Matvarer som oftest fører til allergiske reaksjoner er fisk, skalldyr, egg, melk, soya, hvete, erter, trenøtter og jordnøtter (peanøtter). Ved matvareallergi er det viktig å utelate matvaren man reagerer på helt fra kostholdet.

Matintoleranse er en unormal reaksjon på mat som ikke er mediert av immunforsvaret. Man kan reagere på sammen måte som matallergi, men ofte tåler man ved matintoleranse små mengder av matvaren (ref. Drevon m.fl. Mat og medisin, 2009).

Mekanismer og årsaker til matintoleranse

Mange av mekanismene bak matintoleranse er ennå ikke helt kartlagt. Noen typer intoleranser som laktose- og fruktoseintoleranse skyldes mangel på de enzymene som bryter ned disse molekylene slik at de ikke kan absorberes og fordøyes i kroppen.

Noen kan reagere på tilsetningsstoffer i maten. Denne mekanismen er enda ikke kjent. Andre igjen kan reagere på farmakologiske stoffer i maten, stoffer som er naturlig tilstede i maten f.eks histamin. Grunnen til at noen reagerer på dette kan være at de mangler evnen til å bryte ned histamin i kroppen (ref. Drevon m.fl. Mat og medisin, 2009).

Behov for å bli tatt på alvor

Vi har alle ulike genetiske utgangspunkt og er ulikt disponert for ulike typer sykdommer og helseproblemer. Noe som trigger sykdom i en kropp behøver ikke å gjøre det i en annen. Det er ikke alltid det kan settes en diagnose og man kan gå og kjenne på ubehag uten helt å vite hva det kommer av. Det kan det være frustrerende når prøver hos legen ikke kan komme med noe svar på hva plagene skyldes. Noen føler seg mistrodd og kan bli beskyldt for at “det bare er psykisk”. Men det er bare personen selv som kan kjenne hva som skjer i hans egen kropp. Mange ganger er første skrittet til bedre helse rett og slett det å bli trodd, sett og hørt.

Ikke la deg lure!

Ofte vil de som selv kjenner plagene, men som ikke får den hjelpen de trenger, begynne å eksperimentere på egenhånd med mer eller mindre hell. Mange begynner å søke vilkårlig på nettet og hopper på det første og beste behandlingstilbudet eller prøver ting som andre anbefaler uten å vite nok om det. Noen ganger innebefatter behandlingene strenge dietter hvor man kutter ut en mengde matvarer uten noen videre forklaring, ofte kombinert med en haug med kosttilskudd som gjerne er super dyre og produseres og selges av bedriften selv – og du må selvfølgelig ha akkurat den typen

Å skyte spurv med kanoner er det et ordtak som heter og mange ganger er det nettopp det man gjør ved slike behandlinger. Man lager voldsomme omveltninger i kostholdet og mange ganger er disse voldsomme omveltningene totalt unødvendig. Kanskje er du for eksempel intolerant mot laktose i melk, men ved å kutte ut hele pakka så er det vanskelig å finne ut akkurat hva som egentlig er problemet og man fortsetter i trua på at man må leve under dette strenge regimet resten av livet.

Man merker kanskje bedring, men det er vanskelig å si nøyaktig hva det er som virker når man går så aggressivt til verks. Kanskje er det placebo, kanskje skyldes det en eller et fåtall av matvarene du har utelatt. Man kutter her ut en hel del matvarer for sikkerhetsskyld selv om det kan være en liten ting som forårsaker plagene. Ofte er personen som har gått lenge med ubehag fornøyd med at det endelig er noe som fungerer og velger å fortsette på denne strenge dietten. Det kan bli både dyrt og sosialt hemmende.

Det finnes mange alternative retninger som lover bedre helse. Man bør være forsiktig med å kaste seg på det før man vet om det er seriøst. Det er mange som prøver å tjene penger på personer som desperat prøver å bli kvitt sine plager. Ofte møtes personer som med diffuse plager som ikke kan kureres med medisiner med at det ikke er noe å gjøre med, at de bare må leve med det. Vi ønsker jo alle å ha en frisk og velfungerende kropp så da velger man naturligvis å prøve alternative retninger.

Det er viktig å vite hva slags kompetanse behandleren har. Noen bruker ulike mistenkelig, enkle metoder for å finne ut hva som feiler deg, som en enkelt blodprøve, hårmineralanalyse eller andre enkelttester. Det er ikke riktig måte å gjøre det på. Gjennom disse metodene kan du ende opp med å feilaktig få påvist mangelsykdommer og intoleranser. Da kan man fort komme i konflikt med legen når metoder han bruker ikke kommer fram til samme resultat. Har vi ikke blitt trodd og hørt av legen vår før så vet vi hvem vi velger å stole på nå. Det er selvfølgelig der man har blitt sett og hørt og til og med fått noen svar og noe konkret å jobbe med.

Jeg mener ikke at alt av slike behandlingsmetoder er bare fjas, men man bør være på vakt og sjekke ut litt før en betaler i dyre dommer for en behandling. Ikke la deg lure!:-)

Eliminasjonsmetoden

Matvareoverfølsomhet kan være vanskelig å finne fram til. Det er ikke alle typer MVO som kan avdekkes ved vanlige utredning hos legen. Da kan eliminasjonsmetoden være en måte å finne ut av hva man reagerer på.

1. Skriv dagbok. Det kan det være lurt å skrive dagbok i en ukes tid over hva man spiser og hva slags mat som hyppigst er forbundet med plagene.
2. Eliminere matvarene man mistenker at gir reaksjonene. Når man har kartlagt dette kan man kutte ut de matvarene man mistenker at gir symptomene i 3-4 uker.
3. Gjeninnføre matvarene. Hvis man etter denne tiden merker bedring kan man gjeninnføre en og en matvare etter tur med en ukes mellomrom. Det er viktig å ikke gjeninnføre flere typer matvarer av gangen for da er det vanskelig å vite akkurat hvilken matvare som gir reaksjonen.
4. Kutte ut matvaren som gir reaksjoner. Hvis en matvare gir reaksjoner kutter du den ut igjen og fortsetter og gjeninnføre de andre matvarene. Er det flere som gir reaksjoner kutter du også disse ut. Helt til du har gjeninnført alle matvarene.
5. Gjeninnføre matvaren som gav reaksjoner nok en gang. Da har du til slutt kommet fram til en eller flere matvarer som har gitt reaksjoner. Du bør da igjen prøve å innføre den matvaren som utløste reaksjonen igjen for å forsikre deg at det ikke skyldtes tilfeldigheter.
6. Begrense eller utelate matvaren fra kostholdet. Hvis reaksjonen igjen skjer ved inntak av denne matvaren bør du begrense eller utelate denne matvaren fra kostholdet. Det er altså ikke alltid du behøver å utelate matvaren helt fra kostholdet. Noen ganger holder det å begrense. Mennesker som for eksempel har melkeintoleranse kan få reaksjon ved å drikke ett glass melk, men tåler fint en liten skvett melk i matlaging. Husk også at hvis du utelater enkelte matvarer fra kostholdet kan disse være viktige kilder til ulike mikronæringsstoffer (vitaminer, mineraler og sporstoffer) så det er da viktig å tilføre disse mikronæringsstoffene ved alternative kilder eller gjennom tilskudd for ikke å få mangelsykdommer (ref. Drevon m.fl. Mat og medisin, 2009).