Jeg har inntrykk av at folk irriterer seg over mye rart om dagen. Det virker som at det sammen med den stillesittende livsstilen og det usunne kostholdet, som preger vårt samfunn i dag, har kommet en bølge av misnøye og  irritasjon. Hva er det som gjør at folk klager over den  minste lille ting? De fleste av oss har det jo egentlig veldig bra. Vi har tak over hodet, vi har mat på bordet (mer enn nok), familie og venner, en jobb å gå til. Hva er da grunnen til at små hindringer i hverdagen gjør oss så fryktelig irriterte? Jeg tror mye skyldes ubalanse i kroppens indre miljø. Det usunne kostholdet og lite fysisk aktivitet fører rett og slett til at kroppen ikke har nok energi og overskudd til å takle motstand og stress.

Ubalanse i kroppens indre miljø

Vi kan tenke oss at hver celle i kroppen er en fabrikk hvor vitaminer er arbeiderne. Da vil mangel på næringsstoffer og antioksidanter og for mye sukker og mettet fett gi senket  effektivitet og et dårlig arbeidsmiljø innad i fabrikken . Arbeiderne  vil ikke få de ressursene de trenger til å gjøre den jobben de skal gjøre. Cellefabrikkene  trenger blant annet riktig fettsyresammensetning for å bygge opp og holde celleveggen ved like, nok tilgang på vitaminer, mineraler og antioksidanter og aminosyrer til å bygge proteiner.  Når tilgangen på disse ressursene blir for dårlig, og de som allerede finnes  blir mer og mer skadet på grunn av slitasje og dårlig vedlikehold, vil arbeiderne etterhvert bli stresset, sure og overbelastet. Noen vil da også etterhvert «møte veggen» og bli syke og ineffektive. Disse blir ikke erstattet i stor nok grad og arbeidsbelastningen vil da bli enda større for de som er igjen. Dette skaper et dårlig arbeidsmiljø. Det overordnede system  i kroppen som er hormonene og nervesystemet er også ute av balanse på grunn av feilernæring og inaktivitet, og vi vet alle hvor uheldig en dårlig struktur og ledelse kan være. Kroppen er rett og slett i en veldig dårlig tilstand innvendig, lenge før vi merker noe symptomer  i form av sykdom og uhelse. Kroppen jobber på spreng for å kompensere for problemene den møter på, helt til det bare ikke går lenger. Da vil det kunne utvikle seg sykdommer som diabetes, hjerte- karsykdommer og kreft.  Men før det merker vi bare vage signaler som uro, irritabilitet og slapphet og det er lett å tenke  at uroen skyldes ytre omstendigheter.

Den indre uroen kan føre til at man går løs på ytre omstendigheter. Blir sinte og frustrerte over ting som ikke går etter planen, og ting man føler er utenfor kontroll. Man har rett og slett nok med seg selv og sine egne problemer.

Se også: Berit Nordstrand, «Den fantastiske cellefabrikken»: http://fraiva.no/den-fantastiske-cellefabrikken/

Misnøye med egen kropp

Usunn mat og inaktivitet fører også til økt kroppsvekt og det kan føre til misnøye med egen kropp og utseende. Man kan da få en negativ holdning til seg selv som det er fort gjort å snu ut mot omgivelsene. «Verden er noe dritt fordi jeg er dritt». Da er det vanskelig å putte på seg et smil og late som alt er greit.

Med et negativt syn på egen kropp kan fort veltrente mennesker bli veldig irriterende. Særlig de som «Viser seg fram» og tydelig er stolte av kroppene  sine. Det er da lett å komme med kommentarer om hvor syke, og rett og slett stygge de ser ut. «Det er ikke fint med så mye muskler!» Misunnelse og nedsettende kommentarer kommer ofte fra mennesker som ikke har det bra med seg selv. Det kan fort bli en ond sirkel for vedkommende. Om man fra før av ikke har det helt bra med seg selv, vil man ihvertfall ikke få det av å tråkke på andre, som man kanskje egentlig til og med beundrer litt. Det vil ofte bare føre til at man føler seg enda mer mislykket og irritert på verden.

Tidsklemma

Mange klager over «tidsklemma». Men det er noe vi lager selv. Det handler hele tiden om å ta riktige valg. Å prioritere det som er viktig. Alle har tid til å bevege seg litt mer hvis de vil det, og det å kjøpe og lage sunn mat tar ikke noe lenger tid enn å kjøpe og  lage usunn mat. Vi vet mange ganger hva som egentlig er bra for oss, det er bare det at kan være så tiltak å gjøre endringer i hverdagen. Vi er vanedyr og med en gang vi må endre på vanene, er det en kamp mot viljen. Det krever en innsats, men det er vel verdt det!

Tiltak som kan gi bedre humør og mer energi og overskudd i hverdagen:

• Trening er viktig for å få opp humøret og energinivået. Trening bidrar til økt utskillelse av endorfiner – kroppens eget velværehormon. I tillegg er en sterk og godt trent kropp mer motstandsdyktig mot sykdom og overvekt (ref. Pedersen m.fl., Grunnleggende ernæring, 2009). Husk at det er når det frister minst å trene at man ofte trenger det mest. Så hvis du er en av dem som irriterer deg over syklistene langs veien så bør du ta sykkelen fatt selv. «If you cant beat them, join them».
• Bytt ut en halvtimes skjermtid på kvelden med en gåtur. Ikke bare for å få beveget deg, men også få litt frisk luft. Mange er mye inne. De fleste har jobber hvor man er innendørs halve dagen. Kjører stort sett bil fra sted til sted og parkerer gjerne så nærme døra som overhode mulig. Frisk luft gjør underverk for kropp og sjel.
• Få deg nok søvn. Legg deg tidligere på kvelden. Ikke sitt oppe foran tv eller pcen halve natten. Stå opp litt tidligere så du har god tid om morgenen. God tid til frokost, god tid til morgenrutinene. Og kanskje du også får tid til å sykle eller gå til jobb?
• Spis frokost! Etter en lang natts faste bør kroppen bli tilført næring før den kan begynne å yte. En sunn, god frokost er en god start på dagen.
• Ha en jevn måltidsrytme. Hold blodsukkeret jevnt ved å spise ca hver 3-4 time. Spis da også gjerne mat som gir en langsom og lav blodsukkerstigning. Blodsukker som fyker opp og ned tror jeg de fleste har kjent på at ikke er bra for humøret. Ha litt ekstra næring i veska som nøtter, frukt o.l så du kan fylle på hvis det blir lenge mellom måltidene.
• Spis masse frukt og grønt. Da får du i deg masse vitaminer, mineraler og antioksidanter som gjør kroppen glad og samarbeidsvillig. Lag deg en smoothie av for eksempel frossen frukt, banan, juice og yoghurt naturell til frokosten eller som mellommåltid.
• Spis fisk,  helst  2-3 ganger uka, og ta en skje trann hver dag  for å få i deg D-vitaminer og omega 3. Omega 3 gjør blodet mer tyntflytende og gjør at det letter strømmer rundt i kroppen. Det vil føre til en mer effektiv oksygenleveranse som du kan kjenne ved at du får mer overskudd og energi (ref. Nordstrand, mat med mer , 2012).
•  Spis proteinrike matvarer. Proteiner er kroppens byggeklosser. Vi renger dem ikke bare for å bygge muskler, men også til signalstoffer og andre viktige komponenter i kroppen som holder kroppen gående og «fit for fight» (ref. Drevon m.fl, mat og medisin, 2009).
• Drikk masse vann. Ha alltid en flaske vann tilgjengelig.
• Ta seg tid til å puste dypt og telle til ti når frustrasjonen bygger seg opp. Å sette av noen minutter hver dag til å puste dypt og bare være, kan hjelpe til å roe ned en stresset kropp. Jeg kan anbefale favorittreningen min – yoga,  hvor du trener pusten samtidig som du styrker kroppen fra innsiden og ut.